Oslo tingrett slo fast at Folkehelseinstituttets rapport om snus i 2014, ga et ufullstendig eller skjevt bilde av forskningen på kreftrisiko av snus. (Foto: Microstock)
Snus er langt mindre farlig enn antatt
Snus gir ingen økt dødelighet, ifølge en ny studie i the Lancet. – Nå må kommunikasjonen om risiko bli ærligere fra helsemyndighetene, sier forskningsleder Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet.
Det internasjonale forskningssamarbeidet Global Burden of Disease for første gang beregnet antall dødsfall som kan knyttes til bruk av snus.
Beregnet dødelighet av snus er null, konkluderer studien.
Gir ikke sykdommer
Global Burden of Disease-beregningene trykkes med jevne mellomrom i den vitenskapelige journalen Lancet.
Forskerne har ikke klart å påvise at bruk av snus fører til økt risiko for noen av de sykdommene som inngår i deres beregningsgrunnlag.
De skriver at de ikke fant tilstrekkelig bevis for at relativ risiko ved bruk av snus var høyere enn ved ikke å bruke det, uansett helsevirkning.
Derimot finner de økt risiko for to typer kreft av en annen type tobakk som ikke er sigaretter – skråtobakk med høyt giftinnhold.
Disse tobakkstypene brukes i India, Pakistan og Nord-Afrika, og gir økt risiko for kreft i leppe, munnhule og spiserør. Denne typen skråtobakk, som har et langt høyere innhold av kreftfremkallende nitrosaminer enn snus, tar 48 000 menneskeliv årlig.
Passiv røyking forårsaket 883 000 dødsfall i 2016, går det videre frem.
Og hele 6,3 millioner mennesker døde som følge av røyking. Artikkelen har også beregnet sykdomsbyrden ved annen risikotferd, som bruk av alkohol og narkotika samt fysisk inaktivitet, feilernæring og overvekt.
De finner altså ikke at snus øker risikoen for bukspyttkjertelkreft, noe en annen studie også konkluderte med ti år:
Resultatet er som forventet, ifølge Karl Erik Lund, forskningsleder for tobakk ved Folkehelseinstituttet.
Han har selv etterlyst beregninger for risikoen for sykdommer av snus fra sine kollegaer på helsesiden i lengre tid. Det samme har forskning.nos redaktør, Nina Kristiansen. I en spalte i Aftenposten etterlyste hun nylig tall på hvor mange som egentlig dør av snusbruk. Her kritiserer hun at helsemyndighetene i Norge har erklært at snus er like helsefarlig som sigaretter. Til tross for manglende dokumentasjon.
Nå viser det seg at tallet er null.
– Men for oss som har fulgt med på forskningen om snusbruk de siste tiårene, er ikke dette så veldig overraskende, sier Karl Erik Lund til forskning.no.
For nyere forskning på følgeskadene ved snusbruk har verken ført til utvidet skadeomfang eller økte risikoanslag – snarere tvert imot.
Annonse
– Tilsiget av kunnskap har vært mer egnet til å bygge ned risikoen av snusbruk enn opp, legger han til.
I en rapport om snus fra 1989 advarte de norske forskerne mot kreft, hjerte-karsykdommer, omfattende dobbeltbruk og at snus var inngangsport til røyking.
– Vi påsto at økningen i snusbruk blant ungdom representerte en udetonert bombe. Heldigvis tok vi feil, men erkjennelsen sitter langt inne, sier Lund.
Kunnskapsutviklingen om snus står i skarp kontrast til nyere kunnskap om røyking. Når tobakken forbrenner frigjøres giftstoffer som har vist seg farligere enn det vi først antok, forteller han.
– For hvert tiår med ny forskning har sigarettrøyking vist seg å være mye farligere enn vi anslo for ti og tyve år siden, sier Lund.
Karl Erik Lund mener tilgjengelighet til snus i Norge frem til nå, har gitt en positiv nettoeffekt for folkehelsen.
– Snus må ha reddet langt flere liv enn produktet eventuelt har tatt. Det er fordi helsegevinsten av røykeslutt og røykereduksjon for dem som har gått over til snus, har vært større enn den marginale helseforringelsen til dem som hadde vært helt t tobakksfrie hvis vi ikke hadde hatt snus.
Det er først når snuserne består av en veldig stor overvekt av ungdom som ellers ville vært nikotinfrie, at nettoeffekten ville tippet i negativ retning, forklarer han. Slik er det ikke nå.
Karl E. Lund er forskningsleder for tobakk ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Sirus)
Annonse
Paradoks med lunken mottakelse
Lund mener studien som reduserer snusens mulige helsefare, er en ubetinget gladnyhet.
– Det er gledelig at et hardt belastet helsevesen likevel ikke trenger å forberede seg på en ny epidemi av tobakkssykdommer, sier han.
– Det er et underlig paradoks at store deler av helsesiden synes å betrakte informasjon som nedjusterer farene ved snusbruk som om de var negative – og ikke positive – nyheter, sier han.
Snus er absolutt ikke risikofritt, og når det foreligger studier som viser en risikoøkning for en følgesykdom, virker det som om mange på helsesiden triumferer.
Hvis resultatene ikke støtter opp under tidligere antatt risikoøkning, trekkes studiene i tvil, resultatene blir ikke kommentert eller man tar avstand fra forskerne bak, mener Lund.
Det stilles høyere krav til bevis for å nedjustere en tidligere antatt risiko ved snus enn de krav til evidens som stilles for å advare mote en potensiell helserisiko ved snus, mener han.
– Resultatet blir at røykerne ikke får informasjon som kan motivere dem til å bytte tobakksprodukt som kan redusere skaderisikoen, fra sigaretter til snus, frykter Lund.
Han har lenge etterlyst større ærlighet i risikokommunikasjon om tobakk fra helsesiden.
Farlig for gravide og hjertesyke
Riktignok gir nikotin en forbigående blodtrykksøkning.
– Men nikotin er veldig lite farlig for friske mennesker, fordi virkningen er forbigående, sier Lund.
Annonse
Men det kan være farlig for enkelte.
– Gravide bør unngå enhver form for tobakk, sier Lund.
– Hjertepasienter som allerede er sårbare for blodtrykksøkning, bør også unngå snus, understreker han.
Staten vant rettssak om ulekre snusbokser
Nylig vant staten ved Helsedepartementet en rettssak mot snusgiganten Swedish Match i tingretten. Dermed blir alle snusbokser snart gusjebrune. Hensikten er å redusere andelen unge som begynner med tobakk, ved å gjøre det mindre attraktivt å begynne å snuse.
– Denne nye Lancet-studien hadde vært relevant for rettsbehandlingen, men jeg tviler på om den hadde endret utfallet, sier Lund.
I dommen går det frem at retten allerede var av den oppfatning at Folkehelseinstituttets rapport om snus fra 2014, gir et ufullstendig og noe skjevt bilde av forskningen på området. Denne rapporten hevdet blant annet at snus gir økt risiko for bukspyttkjertelkreft. Dette er i mellomtiden blitt tilbakevist.
Mener Folkehelseinstituttet ga ufullstendig og skjevt bilde
Fra dommen i Oslo tingrett, slår dommerne fast at Folkeinstituttet i en rapport fra 2014 ga et skjevt bilde av snus:
«Tar man utgangspunkt i den forskningen som foreligger knyttet til skandinavisk eller svensk snus, er det etter rettens syn mye som taler for at Folkehelseinstituttets rapport og oppsummeringen av konklusjonene i denne, slik disse er gjengitt i proposisjonen, gir et ufullstendig eller noe skjevt bilde av den foreliggende forskningen på området.»
«Retten viser i denne forbindelse til at majoriteten av de studiene som er gjennomført knyttet til risiko for kreft som følge av snusbruk, viser at det ikke foreligger noen økt risiko for kreft knyttet til bruk av skandinavisk snus. Basert på bevisførselen i denne saken er det rettens syn at den foreliggende forskningen ikke gir grunnlag for en konklusjon om at det foreligger en sikker sammenheng mellom bruk av skandinavisk snus og enkelte krefttyper, men at bildet er mer sammensatt».
