Røyk, klasse og kreft

Hvorfor rammer lungekreft hardest blant de med lav utdanning?

Har du lav utdanning er den statistiske risikoen for at du får kreft større enn dersom du har høy utdanning. Det er også større statistisk sannsynlighet for at du røyker, og at du har et dårlig kosthold.

Spørsmålet er bare om det er en sammenheng mellom disse to tingene, om det ene rett og slett følger av det andre.

Ifølge en omfattende europeisk studie er det en klar sammenheng: Halvparten av de sosiale forskjellene når det gjelder lungekreft kan forklares med de sosiale forskjellene i røyking.

Omfattende

Lungekreft er som kjent en omfattende og dødelig sykdom. I Norge er død av lungekreft ifølge tall fra Kreftregisteret nummer én både blant kvinner og menn når det gjelder kreftsykdommene.

I tillegg har studier vist at det er en klar sammenheng mellom faren for å få lungekreft og utdanningsnivå. Kort sagt er faren generelt sett høyere blant de med lav enn blant de med høy utdanning.

Blant menn er det 10 prosent som røyker av og til. Blant kvinner er det 6 prosent. (Foto: Colourbox)
Blant menn er det 10 prosent som røyker av og til. Blant kvinner er det 6 prosent. (Foto: Colourbox)

Generelt sett er faren for å få lungekreft 3,6 ganger høyere blant menn og 2,4 ganger høyere blant kvinner i lavere sosiale sjikt, enn blant andre. Sammenhengen mellom utdanning og fare for lungekreft er størst i Nord-Europa og Tyskland.

Det finnes imidlertid unntak fra det generelle bildet: I enkelte land sør i Europa, nærmere bestemt i Italia, Spania og Hellas, er bildet et annet. Her er utbredelsen av lungekreft høyest blant kvinner i høyere sosiale sjikt.

Studie

Tallene for de sosiale forskjellene rundt lungekreft i Europa er hentet fra en fersk studie gjennomført i ni europeiske land, deriblant Norge. Litt mer enn 390.000 kvinner og menn er intervjuet over en periode på rundt 8,4 år om kosthold, røykevaner og utdanningsnivå.

I løpet av perioden ble det diagnostisert 939 tilfeller av lungekreft blant mennene som deltok, og 692 tilfeller blant kvinnene.

– Hovedbudskapet er at det er røykeslutt som skal til. Så gjelder det å drive kampanjer mer målrettet mot den mest utsatte gruppa, sier professor Inger Torhild Gram ved Universitetet i Tromsø til forskning.no. Gram er en av tre norske forskere som har deltatt i arbeidet med studien.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Norsk studie

Dette er ikke første gang en studie forsøker å forstå hvorfor kreft rammer sosialt ulikt. Konklusjonen er heller ikke unik. I 2008 presenterte Tonje Braaten ved Universitetet i Tromsø, som også deltok i arbeidet med den europeiske studien, en doktoravhandling der hun konkluderte med at utdanning og inntekt i seg selv ikke er viktig.

Når det gjelder kreftformer som oftere rammer de med lav utdanning kan forskjellen først og fremst forklares med røyking, konkluderte Braaten. Videre konkluderte hun med at årsaken til at kvinner med høy utdanning oftere får brystkreft delvis skyldes at de drikker mer alkohol.

Mens Braatens studie var basert på data fra Norge er altså den europeiske studien langt mer omfattende. Og selv om den konkluderer med at mye kan forklares med sosiale forskjeller i røykevaner, kan altså ikke alt forklares med dette.

Andre faktorer

De europeiske forskerne har nemlig ikke bare sett på røykevaner og lungekreft, de har også sett på kosthold generelt. Når det gjelder kostholdet er imidlertid bildet et annet: Forskjeller i kosthold forklarer i praksis ikke noe av de sosiale forskjellene i utbredelse av lungekreft, konkluderer forskerne.

– Så er det faktorer vi ikke vet så mye om, det er for eksempel ikke spurt om passiv røyking eller yrke, sier Gram.

Professoren ved Universitetet i Tromsø viser til at det er kjent at det er en sammenheng mellom passiv røyking og lungekreft. Personer i sosiale klasser der det statistisk sett røykes mer vil med andre ord være mer utsatt for passiv røyking enn andre.

– Røyking forklarer derfor trolig mer enn de femti prosentene vi har funnet i denne studien, sier Gram og legger til at det trengs ytterligere forskning for å finne de andre faktorene som øker risikoen for lungekreft.

Milde sigaretter

Inger Torhild Gram peker videre på en annen konklusjon fra studien hva angår kjertelvevskreft, en krefttype som er i vekst blant kvinner. Forklaringen på veksten tror man ifølge Gram henger sammen med røyking av såkalte ”lightsigaretter” blant kvinner.

– Når det gjelder akkurat denne krefttypen kunne all forskjell mellom utdanningsgruppene forklares med røyking. Forskjellen skyldtes at de med lav utdanning røyker mer, sier hun.

Grunnen til at man regner med det er en sammenheng med ”lightsigaretter” er ifølge Gram at disse har lavere nikotin, og at man dermed må inhalere dypere for å få nikotinen opp på samme nivå som med andre sigaretter.

– Dette gjør at du får det kreftfremkallende stoffet helt inn i de innerste delen av lungene, sier hun.

Endret røykemønster

Studien er presentert i Journal of the National Cancer Institute. I en lederartikkel som følger presentasjonen viser Michael J. Thun ved American Cancer Society til geografiske forskjeller når det gjelder endringer i røykemønster i Europa, og hevder dette gjør jobben med å måle sammenhengen av røyking og sosiale forskjeller i risiko for lungekreft vanskelig.

Styrken til studien er likevel omfanget, mener Thun, som i likhet med forskerne bak studien konkluderer med at det mest effektive mot lungekreft er å sikre tiltak for å redusere tobakkskonsum.

Referanse:

Studien ”The Role of Smoking and Diet in Explaining Educational Inequalities in Lung Cancer” ble offentliggjort i Journal of the National Cancer Institute 24. februar 2009.

Powered by Labrador CMS