Flere forskere, med Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i spissen, mener det er på tide at vi får et radikalt røyketiltak som virker.

– Sannsynligvis kunne flesteparten av disse dødsfallene vært unngått, dersom røykernes nikotinopptak isteden hadde skjedd fra en elektronisk sigarett, mener Lund.

Helsefare ved bruk av e-sigarettene kan ikke utelukkes, mener forskeren.

• Les også: E-sigaretter kan gi helserevolusjon

– Men det er hevet over enhver tvil at disse sigarettene er dramatisk mye mindre skadelige enn vanlige sigaretter.

Å forby e-sigaretter blir omtrent som å holde nødutgangen stengt fordi branntrappen er glatt, mener Lund.

Krever dokumentasjon

Norske helsemyndigheter har så langt stått steilt imot e-sigaretten.

Helsedirektoratet argumenterer med at de vil ha en føre-var-holdning til e-sigaretten, fordi også denne sigaretten kan være helsefarlig.

Direktoratet vil dessuten støtte seg på forskning – før de tar en beslutning. De vil ha evidensbaserte, kontrollerte studier på at e-sigaretten har en effekt i røykavvenning.

Resultatet er at e-sigaretter med nikotin ikke kommer i lovlig salg i Norge. Vi vil fortsatt ha en streng lovgivning med hensyn til salg, distribusjon og markedsføring. Men får helsemyndighetene forskningsbasert dokumentasjon på at dette produktet er mindre helseskadelig, ja da er de åpne for å snu.

Argumentene går opp i damp

Både de som argumenterer for og de som argumenterer mot e-sigaretter som et middel for røykeslutt, har like dårlige argumenter sett fra et vitenskapelig ståsted.

Det mener professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Bjørn Hofmann.

– Vitenskapen gir ingen av partene rett. Det er manglende empiriske holdepunkter for å si om e-sigaretten vil redusere eller øke skadevirkningene.

• Les også: - Uvitenskapelig motstand mot e-sigaretter

– Forskerne og myndighetene konkurrerer om hvem som har bevisbyrden. Mens Helsedirektoratet og andre delvis påberoper seg føre-var-prinsippet, bruker forskerne håp-argumentet, mener etikk-professoren.

– Strukturen i disse argumentene er like. Problemet med dem er det samme: Det er manglende empiriske holdepunkter for å si om e-sigaretten i praksis vil redusere, eller øke, skadevirkningene.

Må gjøre avveininger

Hofmann mener likevel at man hele tiden må gjøre avveininger i helsepolitikken.

Han viser til et annet liknende eksempel: bruk av influensavaksine ved pandemier. Her må helsemyndighetene og helsepersonell også veie mellom nytte og potensiell skade.

– Ved svineinfluensaepidemien måtte helsemyndighetene gjøre en avveiing på grunnlag av manglende dokumentasjon. Vaksinen var ikke skikkelig testet ut, men man sto overfor en potensielt alvorlig helsetrussel. Her argumenterte man hardt for at nytten var større enn risikoen.

• Les også: E-sigaretter skader ikke hjertet

I ettertid har det vist seg at det trolig ikke var tilfelle, men når man står overfor betydelig helsetrussel er man villig til å ta større risiko.

Når det gjelder røyking er trusselen mer avgrenset, og trolig spiller det også inn at skadene er selvpåførte.

– At e-sigaretten kan være skadelig burde ikke ha så stor betydning, da mange medikamenter også har negative bivirkninger, mener Hofmann.

Langtidsstudier finnes ikke

Elektroniske sigaretter ble lansert internasjonalt i 2007. Det er ennå ikke noe sted gjort langtidsstudier av virkningen av den nye sigaretten. Men mye forskning er nå i gang.

Å forske på langtidsvirkninger av e-sigaretter, er imidlertid langt fra bare enkelt.

For det første opptrer mange av de mest alvorlige sykdommene ved vanlig sigarettrøyking, først etter flere tiår. Hva da med nikotin-holdige e-sigaretter?

For det andre er det verken tobakksindustrien eller legemiddelindustrien som står bak e-sigaretten. Det er småprodusenter som lager disse kunstige sigarettene – ikke multinasjonale storselskaper.

Tommelregelen i legemiddelindustrien er at det koster 10 milliarder kroner å teste ut et nytt legemiddel som skal selges internasjonalt. Småselskapene bak e-sigarettene har ikke sånne ressurser.

Dermed får vi neppe ikke den etterlyste dokumentasjonen på at e-sigaretten er mindre skadelig enn den vanlige sigaretten.

Bevis om fallskjerm virker

– Hvor mye evidens man trenger for å innføre et tiltak, vil alltid være en vurderingssak, mener professoren i medisinsk etikk.

Han nevner et litt humoristisk eksempel, hentet fra en artikkel om evidensbasert metode som sto i British Medical Journal i 2003:

I artikkelen viste forfatterne til at det aldri er blitt utført noen kontrollert, randomisert studie av om man bør bruke fallskjerm når man hopper ut fra et fly i stor høyde. Hvordan kan vi da være sikre på at det er riktig å bruke fallskjerm?

Er man en ihuga tilhenger av evidensbasert metode for å kunne gi råd, ja da kan man ende opp som tvilende til bruk av fallskjerm ved hopp fra store høyder.

Europa – og Norge – på glid

Det er ikke bare i Norge det er strid om e-sigaretten. EU-politikerne har også lenge hatt problemer med å ta stilling.

Etter en lang dragkamp kom det like oppunder jul på bordet et kompromiss. Det kan nå selges e-sigaretter i EU, forutsatt at pakkene med e-sigaretter ser ut som vanlige tobakkspakker. Og så må det trykkes en stor helseadvarsel på e-sigarett-pakkene.

Slik kan det bli også i Norge. Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helsedepartementet sier til NTB at hun mener det er behov for å hente inn mer kunnskap, men Brein-Karlsen utelukker ikke at noe vil skje:

– Vi er allerede i gang med en utredning av mulige regelendringer, og vil i denne sammenhengen også vurdere om salg av e-sigaretter skal tillates i Norge, sier hun.

Forbrukerstyrt revolusjon

”En forbrukerstyrt helserevolusjon” – det er hva rusmiddelforskeren Karl Erik Lund kaller den nye sigaretten. 

Legemiddelindustrien har lenge forsøkt å stjele tobakkskundene fra tobakksindustrien. Men røykerne har vist liten interesse for nikotinplastere og nikotintyggegummi.

Nå kan i stedet e-sigaretten bli en reell konkurrent til vanlige sigaretter. Fordi forbrukerne vil ha den.

I Storbritannia er det anslått at 1,3 millioner eks-røykere nå går rundt og damper på e-sigaretter. Det er en økning på 50 prosent fra ett år tilbake.

Les mer:

Her på helsenorge.no kan du lese helsemyndighetenes begrunnelse for forbudet mot e-sigaretter i Norge.

Her er SIRUS sin rapport om e-sigaretter.