Hvilken metode funker best for å klare å slutte å røyke? Folkehelseinstituttet (FHI) har utarbeidet en systematisk oversikt basert på 21 ulike studier om effekten av ulike kognitive terapier på å lykkes med røykeslutt.

Den tyder på at de som får kognitiv atferdsterapier alene eller i kombinasjon med røykesluttprodukter, lykkes best, melder FHI.

Risiko for tilbakefall gikk ned

– Vi ser at de som fikk kognitiv terapi hadde noe økt sannsynlighet for å slutte å røyke, enn andre grupper, sier seniorforsker Eva Marie-Louise Denison ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Dette gjaldt både om terapi ble brukt alene eller i kombinasjon med røykesluttmedisiner eller nikotinerstatningsprodukter.

Behandlingstiltakene gikk blant annet ut på å sette seg et mål, utvikle mestringsferdigheter, ferdigheter til selvregulering, problemløsning for å forebygge tilbakefall og få mestringsfølelse.

• Les også: Flere røykere klarer å slutte med nikotininhalator

Slik virker kognitive atferdsterapier

Kognitiv terapi eller atferdsterapi handler om samspillet mellom tanker, følelser og handlinger, og gjennomføres av helsepersonell.

Det går blant annet ut på å forberede røykeren på situasjoner med stor risiko for tilbakefall, som for eksempel hvis man tar en tur på bar og drikker øl.

Terapien skal gi dem ferdigheter til å stå imot røykesuget i slike situasjoner.

– Det går også ut på å skaffe seg støtte fra familie og venner, sier Denison. Les mer om kognitiv terapi på helsenett.no.

Bedre enn bare medisin

Folkehelseinstituttet har sett på andelen som klarer å slutte å røyke enten ved hjelp kognitive terapier alene eller i kombinasjon med nikotinerstatningsprodukter eller røykesluttmedisiner.

• Les også: Stadig færre røyker og flere snuser

De har også sett på effekten av kognitive terapier sammenlignet med enkel rådgivning og undervisning om helse.

– Her fant vi ikke noen særlig effekt, sier hun.

De kunne ikke se om det var forskjell på om det var sykepleiere eller psykologer som utførte terapien, fordi det var altfor få studier til å slå dette fast.

• Les også: Røyking dreper 2 av 3 røykere

Bare mentalt friske var med i studiene

Både friske personer og ulike pasientgrupper var med i studiene som ble inkludert i oversikten.

Hvor lenge de som prøvde å slutte ble fulgt opp, varierte studiene imellom. Noen ble ble fulgt opp etter tre måneder, andre etter seks måneder eller et år.

Det er riktignok begrensninger i denne samlestudien har. De fleste studiene hadde for eksempel strenge kriterier for deltakelse. Blant annet ble personer med flere sykdommer eller problemer med mental helse ofte utelukket.

• Les også: Hjernen tviholder på minnet om nikotin