De første bildene fra solsonden Solar Orbiter er sluppet. De viser at sola er full av små utbrudd - eller «leirbål», som forskerne kaller det.
De første bildene fra solsonden Solar Orbiter er sluppet. De viser at sola er full av små utbrudd - eller «leirbål», som forskerne kaller det.

Nye bilder av sola viser mange små utrbrudd

Nå håper solforskere at et hett mysterium kan løses.

Publisert

Den varme, lysende kula ser ganske fredelig ut for oss her nede på den blå planeten.

Det stemmer riktignok ikke, og det forteller nye bilder fra solsonden Solar Orbiter mer om. Den skal ta bilder tettere på sola enn noen solsonde har gjort så langt, skriver Norsk Romsenter i en nyhetsartikkel.

De første bildene har kommet – og de forteller oss at sola er full av små utbrudd hele tiden.

Norsk teknologi på vei mot sola

Bildene fra Solar Orbiter skal hjelpe oss med å forstå mer om solas atmosfære, solstormer, solvinden, solas magnetfelt og solas polområder.

I arbeidet med det har både Universitetet i Oslo og de norske bedriftene Konsberg Defence and Aerospace og Bitvis vært involvert.

Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo har utviklet programvare til ett av instrumentene på romsonden. Instrumentet heter SPICE (Spectral Imaging of the Coronal Environment), og skal ta bilder av solens korona, skriver Universitetet i Oslo på sine nettsider.

Med bildene skal forskere finne ut mer om blant annet temperatur og trykk i solens atmosfære, der koronaen er det ytterste laget.

Kongsberg Defence and Aerospace har levert mekanismen som holder solcellepanelene til Solar Orbiter på plass, og til enhver tid snur disse mot sola. Og den norske bedriften Bitvis har levert solcellepanelenes styresystem, skriver Norsk Romsenter.

Leirbål på sola

Sola har fra tid til annen enorme utbrudd som vi kan se fra jorda. Dette er glovarm gass som sola «blåser» ut. Fra disse utbruddene blir elektrisk ladde partikler slengt mot jorda i en enorm hastighet.

– Når slike massestrømmer treffer jorda fører de til elektriske strømmer i atmosfæren som både kan forstyrre kommunikasjonsnettverket vårt og noen ganger også ødelegge strømnettet, forklarte Morten Engvold i en artikkel hos forskning.no i 2019. Han er professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo og ekspert innen solfysikk.

Jordas atmosfære og magnetfelt beskytter mot disse såkalte solstormene. Stort sett er det bare nordlyset som minner oss om at sola er en heit hissigpropp.

Men de nye bildene fra Solar Orbiter viser altså at soloverflaten er smekkfull av små utbrudd hele tiden. De kan ligne litt på leirbål.

– Disse «leirbålene» er de ørsmå slektningene til de enorme utbruddene som vi kan se fra jorda. De er millioner eller milliarder ganger mindre, sier David Berghmans ved Royal Observatory i Belgia i en artikkel hos The European Space Agency (ESA). Han er leder for forskningen på instrumentet som tar høyoppløselige bilder av sola og solatmosfæren.

Nå lurer forskerne på om disse «leirbålene» bare er små versjoner av de enorme solutbruddene – eller om de skyldes noe annet.

Et såkalt leirbål er synlig der pilen øverst på bildet peker.
Et såkalt leirbål er synlig der pilen øverst på bildet peker.

Merkelig varmt

Atmosfæren rundt sola er har en temperatur på over én million varmegrader, i motsetning til kjølige 5500 grader på overflaten.

Forskere vet ikke hvorfor atmosfæren er så uforholdsmessig varm. Det er et mysterium – men nå tror solforskere at alle de små utbruddene kan være en del av forklaringen.

– Selv om de mange må utbruddene betyr lite hver for seg, kan de til sammen gi en effekt over hele sola og være hovedgrunnen til at den ytterste atmosfæren blir så varm, sier Frédéric Auchère ved Institut d'Astrophysique Spatiale i Frankrike i artikkelen fra ESA.

Forskerne håper at de til sammen ti instrumentene Solar Orbiter er utstyrt med skal kunne finne sammenhengene og løse mysteriet.

Flere teorier

En annen teori om temperaturen i solatmosfæren er knyttet til solens magnetfelt. I 2019 skrev forskning.no en artikkel om oppdagelsene NASAs romsonde Parker Solar Probe gjorde. Det er den sonden som har vært aller nærmest sola - den er om lag 24 millioner kilometer unna.

Morten Engvold forklarte i artikkelen at bølgende magnetfelter, sammen med annen uro i atmosfæren, får magnetfeltene i koronaen til å svinge og bevege seg slik at de støter borti hverandre. Det fører til at energien i magnetfeltene omdannes til varme, som igjen varmer opp gassen i atmosfæren og forårsaker den høye temperaturen.

Konklusjonen? Den må vi vente på. For Solar Orbiter er bare såvidt igang. Den skal ikke minst enda nærmere sola.

– Vi er alle svært begeistret over de første bildene fra Solar Orbiter, men dette er bare begynnelsen, sier Daniel Müller, prosjektforsker for Solar Orbiter ved ESA.

Solar Orbiter skal også samarbeide med Parker Solar Probe, som ikke er utstyrt med kamera fordi den er så nær sola.

Kilder:

Artikkel hos ESA. (2020).

Artikkel fra Norsk Romsenter. (2020).

Artikkel hos uio.no. (2020).