Mørk supernova letter på sløret

Et nytt bilde fra romteleskopet Hubble viser restene av en supernova som har eksplodert for over tre hundre år siden. Merkelig nok finnes det ingen historiske opptegnelser om hendelsen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bildet viser rester av supernovaen som en ring av glødende gass. De grønne slørene består mest av oksygen, de rosa er svovel og de blå er nitrogen og hydrogen.

"Foto: NASA, ESA, og Hubble Heritage (STScI/AURA)-ESA/Hubble Collaboration. Konsulenter: Robert A. Fesen (Dartmouth College, USA) og James Long (ESA/Hubble). Følg lenken nedenfor for å se bildet i full størrelse!"
"Foto: NASA, ESA, og Hubble Heritage (STScI/AURA)-ESA/Hubble Collaboration. Konsulenter: Robert A. Fesen (Dartmouth College, USA) og James Long (ESA/Hubble). Følg lenken nedenfor for å se bildet i full størrelse!"


 

Supernovaen som ingen så

Supernovaer er stjerner som eksploderer med en lysstyrke som kan overgå resten av galaksen de ligger i. Denne supernovaen eksploderte i stjernebildet Cassiopeia, og kalles derfor Cassiopeia A.

Cassiopeia A ligger ti tusen lysår fra jorda. Det er en en liten avstand til supernova å være. Den burde strålt klart midt på dagen for 340 år siden, på sekstenhundretallet. Hvorfor har vi ingen opptegnelser fra den tidens astronomer?

Forskerne mener at stjernen kan ha sendt fra seg et skall av mørke gasser før den eksploderte og ble supernova. Dette mørke skallet kan ha stanset lysstrålene. En annen teori går ut på at det lå mørkt støv i verdensrommet mellom oss og Cassiopeia A da den eksploderte.

Eksplosjonen fortsetter

Dette er det siste og beste bildet av Cassiopeia A. Hubble-romteleskopet har fulgt denne gasståken i flere år, og tilsvarende bilder fra ni måneder tilbake viser at noen deler av stjernetåken utvider seg synlig.

Den voldsomme eksplosjonen forplanter seg fortsatt utover som en sjokkbølge med en fart av femti millioner kilometer i timen. Med denne farten kunne et romskip reist fra jorda til månen på under et halvt minutt.

"Slik kan Cassiopeia A ha utviklet seg siden 1660-tallet. Illustrasjon: NASA, ESA, og Hubble Heritage (STScI/AURA)-ESA/Hubble Collaboration. Konsulenter: Robert A. Fesen (Dartmouth College, USA) og James Long (ESA/Hubble)"
"Slik kan Cassiopeia A ha utviklet seg siden 1660-tallet. Illustrasjon: NASA, ESA, og Hubble Heritage (STScI/AURA)-ESA/Hubble Collaboration. Konsulenter: Robert A. Fesen (Dartmouth College, USA) og James Long (ESA/Hubble)"


 

Store, gamle stjerner

For at en stjerne skal eksplodere til en supernova, må den være mye større og eldre enn sola. Den må ha brukt opp hydrogen og helium som energikilde i kjernereaksjonene. Stjernen blir derfor kaldere og trykket avtar i kjernen. Dermed begynner den å trekke seg sammen.

Da øker trykket igjen, og de indre delene eksploderer som en kjernefysisk bombe. I de nye kjernereaksjonene lages tyngre stoffer som oksygen, nitrogen, silisium og jern.

Vi er laget av supernova-stoff

Uten supernovaer ville vi trolig ikke hatt disse stoffene i Universet, og solsystemet med planeten Jorda ville ikke vært slik den er i dag. Oksygenet vi puster inn og silisiumet i fjellet vi går på, er laget i gamle supernovaeksplosjoner fra tida før solsystemet ble til.

Cassiopeia A er viktig for astronomene fordi de på ganske nært hold kan følge restene av en fersk supernova. På den måten kan de bedre forstå hvordan universet har utviklet seg.

Lenker

Nettside for romteleskopet Hubble, med større utgaver av bildet og flere bilder

Powered by Labrador CMS