Mars er kjent som en nær geologisk død, tørr og ugjestmild planet. Men for mellom 3,5 til 4,1 milliarder år siden kan planeten nesten ikke ha vært til å kjenne igjen.
På denne tiden kan store deler av Mars-overflaten ha vært dekket av hav. Faktisk så mye som tre fjerdedeler, ifølge hypotesen om hav på Mars.
Det aller meste av dette vannet er ikke lenger å finne på overflaten, men det kan fortsatt være på planeten, lukket inne i stein under bakken. Det meste av vannet skal ha vært borte fra overflaten for rundt tre milliarder år siden.
Men det finnes mange spor etter vann og hav på overflaten. Etter hvert som vi har sendt roboter og satellitter til Mars har det blitt avdekket gamle elveleier, mulig kystlinjer og digre daler gravd ut av kjempeflommer.
Men hvis du tar en kikk på Mars-overflaten er den full av nedslagskratre. Hva hadde skjedd hvis en meteor hadde slått ned i dette Mars-havet?
Dette skjedde sannsynligvis flere ganger, og det løste ut kjempetsunamier, ifølge en ny studie i tidsskriftet Scientific Reports. Forskerne argumenterer for at rester og spor etter to forskjellige tsunamier har blitt avdekket, ifølge denne studien fra 2016.
De argumenter for tsunamiene kan spores med blant annet avleiringer og endringer i landskapet som kan skapes av store bølger som skylte innover lavlandet på Mars.
Og i en ny forskningsartikkel hevder de å ha funnet en god kandidat for meteornedslaget som løste ut den eldste av disse tsunamiene.
Grunnen er blant annet at nedslaget var stor nok, og det skjedde ute i det hypotetiske Mars-havet for rundt 3,4 milliarder år siden. Simuleringer passer godt med hvordan tsunamien kan ha spredt seg i landskapet, mener forskerne.
Krateret kalles Pohl-krateret, oppkalt etter science fiction-forfatteren Frederick Pohl (som blant annet har skrevet klassikeren Gateway fra 1977), ifølge astronomiorganisasjonen IAU.
Det er rundt 110 kilometer i bredde, og det kan ha ligget rundt 120 meter under Mars-havoverflaten da nedslaget skjedde. Dette nedslaget var så kraftig at det kan ha skapt tsunamier på 200-300 meter i høyde som skylte langt inn på Mars-landet.
Forskerne sammenligner det med Chicxulub-nedslaget på jorden. Dette krateret er rundt 180 kilometer bredt, og befinner seg i dagens Mexico. Det ble skapt for rundt 66 millioner år siden da en 10 kilometer bred meteor slo ned på jorden. Dette nedslaget er kanskje en av hovedårsakene til at dinosaurene døde ut.
Viking-sondens bilder?
Forskerne spekulerer i om denne tsunamien forklarer bildene fra Mars-sonden Viking 1, som landet på Mars i 1976. Den var ikke først, den æren gikk til sovjetiske Mars 3 i 1971.
Men NASAs Viking 1-sonde var det første suksess-oppdraget til Mars. Denne sonden sendte de første bildene fra Mars-overflaten. Sonden landet i nærheten av noen digre kanaler, kanskje gravd ut av en stor flom.
De første bildene viste store området med digre kampestein. Dette kan være den ytterste delen av restene fra kjempetsunamien som startet med Pohl-krater-nedslaget.
Forskerne argumenterer for at påvirkningen av landskapet i området rundt Viking 1-landingen passer med påvirkning fra en rask tsunamibølge.
Dette er foreløpig usikkert, og forskerne spekulerer i hva som egentlig skjedde her. Men det er kanskje ikke urealistisk at Mars opplevde mega-tsunamier på grunn av meteornedslag mens planeten sannsynligvis hadde store hav.
Annonse
Referanse:
Rodriguez mfl: Evidence of an oceanic impact and megatsunami sedimentation in Chryse Planitia, Mars. Scientific reports, 2022. DOI: 10.1038/s41598-022-18082-2. Sammendrag