Faren er over!

Jada. Livet på jorda ER truet av både supervulkaner og kometer på avveie, men nå kommer endelig romforskningen med en liten gladnyhet oppi det hele: Risikoen for at vi skal grilles til døde av gammaglimt fra rommet er minimal.

Publisert

Gammaglimt blir til når noen av universets største stjerner eksploderer, og sender to ekstremt kraftige jetstråler igjennom rommet i hver sin retning. Blir vi truffet, går det rett i bøtta med livet på jorda.

Men nå ser det altså ut til at sjansene for at planeten skal få et gammaglimt midt i fleisen, er temmelig minimale.

Etter å ha studert fenomenet andre steder i universet, har engelske og amerikanske forskere funnet ut at glimtene stort sett fyres av i galakser som er små, pinglete og rufsete i formen.

De rake motsetninger av vår egen store, sterke og smukt spiralformede Melkevei, med andre ord.

Ikke i vår bakgård

Det er forskere ved Space Telescope Science Institute og University of Hertfordshire som har kommet fram til den noe beroligende konklusjonen. De har undersøkt 42 tilfeller av lange gammaglimt, altså glimt som varer i over to sekunder.

Bare to av disse kom fra stjerner i svære spiralformede galakser som Melkeveien. Flesteparten så ut til å stamme fra mindre og uregelmessige stjernehoper.

Til sammenligning virker det som om supernovaer, som også lages når kjempesvære stjerner dør, finnes i omtrent like mengder både i spiralgalakser og andre steder.

Forskerne tror forskjellen kan ha sammenheng med hvilke stoffer de ulike galaksene er laget av.

Bare av lette stoffer

Galaksene i universet vårt ser ut til å være bygd opp av ulike sammensetninger av litt over hundre forskjellige grunnstoffer. Men i utgangspunktet fantes bare det lette stoffet hydrogen. Alle de andre grunnstoffene er lagd av kjernereaksjoner inni stjerner.

Igjennom generasjoner av stjerner er stadig flere og tyngre grunnstoffer blitt skapt. Dermed er tunge grunnstoffer mer vanlig i galakser som er kommet langt i utviklinga si. Forskerne tror dette kan forklare hvorfor gammaglimtene ikke ser ut til å være jevnt fordelt.

- Det at de oppstår i små irregulære galakser innebærer at bare stjerner som mangler tunge kjemiske grunnstoffer har en tendens til å lage lange gammaglimt, sier Andrew Fruchter fra Space Telescope Science Institute i ei pressemelding.

Dessuten ser det ut til at de strålefarlige stjernene finnes i de aller mest lyssterke delene av galaksen. Derfor tror forskerne at det bare er ekstremt supermassive stjerner som kan være noen trussel.

Og det betyr altså at vi småkrypene på jorda kan slappe av, og slippe redselen for å bli fritert før vi vet ordet av det. Bare så mye at vi kan konsentrere oss skikkelig om alle de andre mulige truslene, mener jeg.

– – – – – –

For utfyllende lesning om hvordan verden kan ende, sjekk serien Dagens dommedag, som gikk på forskning.no sommeren 2003. Stadig aktuell, sånn rent bortsett fra artikkelen om gammaglimt, da…

Referanse:

A. S. Fruchter et al. , Long g-ray bursts and core-collapse supernovae have different environments, Nature, Artikkelen ble publisert online 11 mai 2006, men vil ikke blir trykket før i en senere utgave.