Seiler opp som solskinnshistorie

Radioamatører fant igjen signalet fra NASAs minisatellitt NanoSail-D, og får varm takk for sporingshjelp. Solseilet er foldet ut og ser ut til å fungere.

(Illustrasjon: NASA)
(Illustrasjon: NASA)

Seil som fanger solstråler kan potensielt være framtidas drivstoffløsning for romferder.

Nå ser lykken ut til å ha snudd på en ferd som begynte trøblete da satellitten forsvant.

I desember visste NASA verken om den lille satellitten hadde koblet seg fra morfarkosten FASTSAT, eller om selve seilet på rundt 10 kvadratmeter var foldet ut.

Nå kan glade NASA-eksperter følge signalene til NanoSail-D.

Dermed har de også fått bekreftet at solseilet er virksomt i sin relativt lave bane over jorda; rundt regnet 6 500 kilometer.

- Uvurderlig assistanse

NASA gikk tidligere denne måneden ut og ba radioamatører om hjelp til å jakte på NanoSail-D. Nå omtales innsatsen deres i hjertelige ordelag.

- Jeg kan ikke få takket radioamatørene nok for hjelpen med å spore NanoSail-D. Deres assistanse er uvurderlig.

Det sier romfartstekniker Dean Alhorn ved NASAs Marshall Space Flight Center, til NASAs egen nettside.

Han framhever spesielt the Marshall Amateur Radio Club, som først hørte signalene.

Begrenset levetid

Selve satellitten er på størrelse med et brød, og har også med seg batterier som vil bli flate. NanoSail-D vil sannsynligvis holde koken i bare noen måneder.

Seil-tekonologien er fersk, men optimismen er likefullt stor.

Se solseilet folde seg ut. (Video fra NASA)

- Dette er fantastiske nyheter. For første gang har NASA utplassert et solseil i lav bane rundt jorden, sier Alhorn.

Slik så den lille satellitten NanoSail-D ut før den satte kurs for sin bane rundt jorden. Tekniker Doug Huie ved University of Alabama i Huntsville, plasserer den på et spesiallaget uderlag for å utføre tester. (Foto: NASA/MSFC/D. Higginbotham)
Slik så den lille satellitten NanoSail-D ut før den satte kurs for sin bane rundt jorden. Tekniker Doug Huie ved University of Alabama i Huntsville, plasserer den på et spesiallaget uderlag for å utføre tester. (Foto: NASA/MSFC/D. Higginbotham)

- Å komme dit vi befinner oss nå, er en utrolig prestasjon for vår lille faggruppe, fortsetter han.

Les mer hos NASAs Small Satellite Missions

Teste teknikk

Romfartsekspert Erik Tandberg sier at noe av det viktigste med NASAs ekspedisjon er å prøve utfoldelsesteknikken for seilet.

Dette skjer ved ved at det foldes ut på fire bommer, i et kryss. 

- Seilet må bli skikkelig stramt. Hvis overflaten er buklete, vil ikke sollyset reflekteres godt nok og skape nødvendig kraft.

- Når man nå kan følge seilet fra bakken, vil man etter hvert kunne finne ut om det er helt strukket ut, sier Tandberg til forskning.no

Tynt flak

NanoSail-D fortsetter med å sende signaler til batteriene blir flate, og kan oppdages på 437.270 MHz.

Sjekk ut NanoSail-D dashboard

Selve seilet er et tynt flak på ti kvadratmeter. Tandberg sier at det må stilles inn avhengig av hvor ferden går, og det må styres, akkurat som hos seilbåter i vind.

Her kan du følge NanoSail-D ekspedisjonen på Twitter. 

- Hvorvidt solseil kan fungere som kilde til drivstoff for framtidige ekspedisjoner i verdensrommet, vil i stor grad avhenge av formålet med turen.

- Ubemannede ekspedisjoner med liten nyttelast, som skal studere et fenomen langt ut i rommet, kan det være realistisk å lykkes med, sier Tandberg, som er tilknyttet Norsk Romsenter. 

Seilet må styres

- Skal man benytte tunge fartøyer som styres mot et helt nøyaktig mål, tror jeg man må bruke andre driftssystemer, sier Tandberg.

Dette solseilet er det andre NASA sender opp.

Det første led en heller trist skjebne, etter en mislykket rakettoppskytning i 2008

Les mer:

NASAs hjemmeside for ekspedisjonen NanoSail-D.

Powered by Labrador CMS