Bilde av Europa sett av romsonden Galileo på 1990-tallet. Her kan du se den ene halvkulen lyses opp av solen, mens den andre siden er i mørke.
Bilde av Europa sett av romsonden Galileo på 1990-tallet. Her kan du se den ene halvkulen lyses opp av solen, mens den andre siden er i mørke.

Forskere finner mer vann enn ventet i Europas atmosfære

Og de finner vannet igjen og igjen over mange år, men ikke over hele månen.

Månen Europa har lenge hatt romforskernes øyne på seg. Under den isdekte overflaten kan det nemlig skjule seg et flytende hav.

Selv om det er iskaldt så langt vekk fra solen, kan Jupiters kraftige tyngdekraft dra og strekke på Europa og skape varme inne i månen. Det spekuleres i om dette kan drive vulkaner på havbunnen og dermed holde en del av havet under isen flytende.

Det er fordi det aller meste av overflateisen er helt vanlig vann, og flytende vann er som kjent en av de viktigste ingrediensene for liv slik vi kjenner det.

Europa har også en svært tynn atmosfære av gass som ligger rundt månen. Den er nesten ikke-eksisterende sammenlignet med atmosfæren rundt vår egen jord, men det er en tynn atmosfære, og den kan måles for å se hva den er laget av.

I 1995 ble det etablert at denne atmosfæren består av nesten ren oksygen, men også litt vann i form av vanndamp. Funnet er beskrevet i denne studien, publisert i Nature.

Oksygenet i jordas atmosfære kommer fra liv - blågrønne alger var de første som endret lufta her, som du kan lese mer om på forskning.no. Oksygenet på Europa kommer ikke fra liv, men fra vannmolekyler på overflaten som slås i stykker av kosmisk stråling.

Vanndamp?

Fysikeren Lorenz Roth ved Kungliga tekniske högskolan (KTH) i Stockholm har undersøkt målinger gjort av Hubble-teleskopet over mange år, for å se hvordan Europas atmosfære er satt sammen og endrer seg.

Og han beskriver en effekt som vedvarer gjennom mange år med målinger. Den halvsiden av Europa som er i skygge, som ikke får sollys på seg, har en svært ren oksygen-atmosfære. Men siden som får sollys har en mye høyere andel vanndamp.

Dette kan forklares med blant annet sublimering - effekten som gjør at litt av isen på overflaten går direkte over til gassform når den utsettes for sollys.

Men samtidig er det mer vann i atmosfæren enn simuleringer av Europa skulle tilsi, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Så kilden til all vanndampen kan ikke helt slås fast enda, men det har en tydelig sammenheng med sollys.

Den samme effektene er funnet hos Jupiters måne Ganymede, men det er mer overraskende at det er tydelig effekt på Europa, ifølge romfartsorganisasjonen NASA. Grunnen er at Europa reflekterer mer av sollyset enn Ganymede, noe som gjør at overflaten på Europa er kjøligere.

Den høyeste temperaturen på Europa er rundt -162 grader celsius, og den går helt ned i -220 grader ved polene. Det er allikevel nok temperatur til å sende vanndamp opp i atmosfæren, mener forskerne.

Slik kan det se ut under isen på Europa. Dette er bare en teori, og ingen vet egentlig hvordan det ser ut under der.
Slik kan det se ut under isen på Europa. Dette er bare en teori, og ingen vet egentlig hvordan det ser ut under der.

Geysirer som ble borte

Tidligere har det blitt rapportert om geysirer som også kan sende vanndamp opp i Europas atmosfære. Men de har ikke blitt funnet igjen, og det er usikkert på hva slags fenomen det egentlig er snakk om, ifølge denne saken fra magasinet New Scientist.

Europa skal snart utforskes av Europa Clipper. Denne romsonden skal etter planen skytes opp i 2024 og er spesielt laget for å undersøke ismånen.

Dette vil forhåpentligvis gi oss en større innsikt og mer kunnskap om Europa, men sonden er ikke framme før i 2030.

Slik ser en kunstner for seg Europa Clipper-oppdraget.
Slik ser en kunstner for seg Europa Clipper-oppdraget.

Referanse:

Roth: A Stable H2O Atmosphere on Europa’s Trailing Hemisphere From HST Images. Geophysical Review Letters. DOI: 10.1029/2021GL094289. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS