Dagens dommedag: Asteroidekræsj

Ett av yndlingsskrekkscenarioene våre er bombardement fra oven, og muligheten for at vi skal få en real ladning romskrap midt i planeten er i høyeste grad reell. Det har nemlig skjedd før.

Publisert

Sist gang, i 1908, ramlet en 60 meter bred kometbit ned over Sibir, og lagde pinneved av betydelige mengder skog. Eksplosjon, som faktisk gikk av åtte kilometer oppe i lufta, var på størrelse med 1 000 Hiroshimabomber. Siden ekspertene mener slike småsmell skjer med et par århundrers mellomrom, er sannsynligheten temmelig stor for at den neste klinker inn i vår levetid.

Ildstormer og atomvinter

Er vi litt mer uheldig får vi med oss et av de større smellene. En sjelden gang, hver 250 000 år eller så, får universet inn en skikkelig kampestein. En ladning på like under en kilometer tvers over vil lage gigantiske ildstormer på overflata.

Støvet og aska som virvles opp, legger seg i atmosfæren og skygger for lyset i årevis. Dermed blir det ganske kaldt og guffent her nede. Det går nok så som så med matproduksjonen, så de fleste får problemer når de slipper opp for hermetikk. Selv om mange kan overleve selve kræsjet, vil nok konsekvensene spenne bein under det meste av sivilisasjonen.

Takk og farvel

Enda verre går det hvis en 10-15 kilometers kembostein går inn for landing, slik man tror skjedde da dinosaurene tok kvelden. Eksplosjonen vil blåse et gigantisk hull i overflata, og enorme steinblokker spruter opp i atmosfæren.

Disse spres rundt kloden, og snart pepres hele kloden med ildkuler som setter fyr på alt brennbart. Den kunstige vinteren som kommer etterpå blir så hard at det meste av høyerestående liv bukker under.

Og selv det er ikke det verste. Langt ute i rommet suser enorme kometer på over 50 kilometers bredde. Har vi noe slikt i vente, må selv kakerlakkene takke for seg.

Her finner du mye mer norsk stoff om asteroider og katastrofer
Mer stoff om asteroidekatastrofer, med link til katastrofekalkulator.

Kilde:

Powell, Corey S.; 20 ways the world could end; Discover Vol. 21 No. 10 (October 2000)