Vil finne utenomjordisk liv

Astronomene ser lengre og lengre inn i verdensrommet, og det som befinner seg der blir tydeligere og tydeligere. Jakten på liv på andre planeter trappes opp.

Publisert

Å oppdage planeter utenfor vårt eget solsystem er utrolig vanskelig.

Å lete etter planeter - til og med når det handler om planeter rundt våre aller nærmeste nabostjerner, er som å prøve å se det flakkende lyset fra et stearinlys ved siden av et fyrtårn mens du står 1 000 kilometer unna.

Hvordan i huleste skal så astrobiologene klare å avgjøre hvilke av planentene som er bebodd?

Såpeopera fra fjerne galakser?

Våre egne radio- og fjernsynssendinger har lekket ut i det store rommet siden 1930-tallet, da de første kraftige senderne ble konstruert - de kan høres der ute, dersom der er noen der, med en god antenne og som hører etter.

Så langt har også vår egen leting etter liv på andre planeter i stor grad begrenset seg til å lytte. Instituttet SETI, eller Search for Extraterrestrial Intelligence, har brukt radioteleskoper for å lytte til kosmos i håp om å få inn nyheter fra romvesen.

Nå jobber forskere med å sette fingeren på mer subtile tegn som alt liv, ikke bare intelligent liv, sender fra seg. Disse signaturene av liv kalles biomarkører, og skal hjelpe til med å finne ut om naboplanetene utenfor vårt solsystem er bebodde.

- Dinosaurer og bakterier er mer sannsynlig

"Darwin skal sendes opp av ESA rundt 2005, og skal være em flåte av seks teleskoper."
"Darwin skal sendes opp av ESA rundt 2005, og skal være em flåte av seks teleskoper."

Dersom vi bare benytter radiobølger som markører for liv, utelukker vi nemlig alle livsformer som ikke har utviklet evnen til å sende radiobølger. Livet, som vi kjenner det på jorden, har eksistert i flere tusen millioner år, mens menneskene har brukt radiobølger i hundre år.

Hvor sannsynlig er det å finne intelligent liv forhold til sjansene for å finne enklere livsformer?

Målet for romfartøyet Darwin, som bygges av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, er nettopp å lete etter bebodde planeter. Med nye metoder øker sjansene for å lykkes.

- Dersom andre planeter følger Jordens mønster, er det mye mer sannsynlig at de er bebodd av dinosaurer eller bakterier, enn av noe som kan telle, sier Malcolm Fridlund. Han arbeider som forsker for Darwinprosjektet.

Jorda er en liten planet

Funnet av den første planeten utenfor vårt eget solsystem ble ikke gjort før i 1995. Forskerne så ikke selve planeten, men de så i teleskoper på jorden hvordan planetens gravitasjonskrefter fikk stjernen den sirkler rundt til å vakle.

Med slike metoder er det funnet 100 såkalte exoplaneter - det oppdages rundt 15 i året.

Men med disse metodene vil vi aldri finne planeter på størrelse med Jorda. Små planeter har ikke sterke nok gravitasjonskrefter til å trekke hardt nok i moderstjerna. Det blir derfor mulig å registrere dem i teleskop.

For å finne planeter så små som Jorda, er det nødvendig med nye teknikker, og disse fungerer best utenfor Jordas atmosfære. Grunnen er at atmosfæren forstyrrer og forvrenger signalene fra verdensrommet.

En flåte med teleskoper

Etter planen skal Darwin bestå av en flåte med seks teleskoper som sendes opp en eller annen gang rundt 2005. Hvert av teleskopene skal være minst 1,5 meter i diameter, og sammen vil de gjennomsøke vårt kosmiske nabolag.

Darwin vil undersøke 1 000 av de nærmeste stjernene, på leting etter små og steinete planeter som ligner Jorda. Teleskopflåten vil sende bilder av disse verdenene ned til oss, hvor de ikke kommer til å synes som mer enn ørsmå lysprikker.

Forskerne jobber på spreng for å finne ut hva de skal se etter når de oppdager planeter som ligner på Jorden.

Livet påviker atmosfæren

På 1970-tallet pekte den britiske forskeren James Lovelock på at livet påvirker sammensetningen av Jordens atmosfære bare ved å puste. Han foreslo å lete etter lignende effekter som en metode for å lete med teleskop etter liv på andre planeter.

Når planetene først er funnet, vil Darwin kunne studere lyspunktene med et spektroskop for å se om noen av dem har atmosfære. Der det er tilfelle, vil Darwin kunne studere den grove kjemiske sammensetningen av den. Ved å analysere gassene i atmosfæren, kan det bli mulig å si om det eksisterer liv på planeten eller ikke.

Det er mulig å studere sammensetningen av en planets atmosfære ved å splitte lyset den sender fra seg i en regnbue av farger. Dette lysspekteret vil inneholde mørke linjer laget av forskjellige kjemikaler i planetens atmosfære.

Skal lete etter oksygen

Strategien som ligger bak romfartøyet Darwin er å lete etter oksygen, fordi gassen produseres som avfalsstoff av noen livsformer, og brukes av andre. Forskere tror at uten liv vil alt oksygenet i en planets atmosfære forsvinne i løpet av bare fire millioner år, fordi det reagerer så lett med andre kjemikalier.

- De beste beregningene antyder at Darwin vil være i stand til å registrere en oppbygging av oksygen forårsaket av liv som har eksistert i noen få hundre millioner år, sier Fridlund.

Darwin kommer ikke til å registere oksygen direkte, men vil se ozon, som er en form for oksygen. Teleskopene vil også se karbondioksid, vann, og i enkelte tilfeller metan.

Ozon, vann og karbondioksid

- Forskerne er generelt sett enige om at dersom vi finner ozon, flytende vann og karbondioksid samtidig, er det en meget sterk indikator for at det finnes liv, sier Fridlund.

Om eller når Darwin finner en levende planet, vil utfordringen være å forstå hva slags livsformer det dreier seg om. Det innebærer å lete etter mer spesifikke biomarkører.

På fremtidige romferder kan forskerne kanskje bruke klorofyll som en biomarkør. Dette er et molekyl som gjør det mulig for planter og enkelte bakterier å bruke lys som energikilde.

Forurensning som biomarkør

- Å finne neste generasjons biomarkører er et meget aktivt forskningsfelt akkurat nå, sier Fridlund.

Han ser for seg at man i fremtiden - kanskje etter at vi har funnet dinosaurplaneten - for eksempel kan lete etter intelligente sivilisasjoner ved å se etter industriell forurensning i planeters atmosfære.

Lenker

ESA: Darwin
NASA: Terrestrial Planet Finder
SETI: Search for Extraterrestrial Intelligence
NASA: Astrobiology
Teleskop i verdensrommet: Hubble