I galaksesammenheng ligger Oriontåka like nedi svingen. De 1 500 lysåra som ligger mellom oss og den, er en kort distanse sammenlignet med Melkeveiens 100 000 lysår på tvers.

Dette gjør Oriontåka til ett av de nærmeste studiestedene for stjernefødsel. Inni den gigantiske skyen av støv blir nemlig nye stjerner til, og for hvert ferske foto fra fødslene kan forskerne lære mer om hvordan universet vårt virker.

Svake stjerner og brune dverger

Akkurat dette bildet viser 3 000 stjerner av ulik størrelse og med forskjellige egenskaper. Noen av dem ble observert for første gang, og kan ha så lite som en hundredel av lysstyrken til stjernene som var oppdaget fra før.

En av stjernetypene som Hubble kan ha fotografert, er brune dverger. Dette er en slags mislykka stjerner, som er for små og kjølige til å holde liv i en indre kjernereaksjon.

Det ser ut til at noen av de brune dvergene i Oriontåka til og med holder sammen i par, der de surrer i bane rundt hverandre.

- Overfolden av informasjon fra denne Hubblestudien, inkludert observasjonene av stjerner av alle størrelser på ett, fortettet sted, gir en unik mulighet til å studere stjernes skapelse, sier Massimo Robberto fra ESA og Space Telescope Science Institute i Baltimore.

- Målet vårt er å kalkulere massen og alderen på disse unge stjernene så vi kan kartlegge historien deres og få en generell forståelse av hvordan stjernene i denne regionen er blitt til.

Lenke:

Nettstedet til European Space Agency