Han kapret en romsonde

Romsonden ble skutt opp i 1978 for å observere jordas magnetfelt og solvinden, men Robert Farquhar tenkte i andre og fantasifulle kometbaner.

Publisert
Romsonden ISEE-3, omdøpt International Cometary Explorer (ICE), underveis mot komet Giacobini-Zinner, og noen måneder senere komet Halley, i 1985/86. (Foto: (Illustrasjon: NASA))
Romsonden ISEE-3, omdøpt International Cometary Explorer (ICE), underveis mot komet Giacobini-Zinner, og noen måneder senere komet Halley, i 1985/86. (Foto: (Illustrasjon: NASA))

Robert Farquhar har en romsonde på samvittigheten. Noen forskere anklaget ham for å kapre den. Selv sier han at han bare lånte den. Nå vil han gi den tilbake.

Kometsonden International Cometary Explorer - ICE - er på vei tilbake mot jorda, etter eventyrferden som bare Farquhar kunne gi den.

- Farquhar var en trollmann med romskipsbaner. Det huskes han for ennå i NASA, sier Erik Tandberg, romfartsekspert tilknyttet Norsk Romsenter.

Farquhar tok i bruk månen som en slags slynge. I en serie åttetall fra jorda rundt månen og tilbake igjen fikk International Cometary Explorer mer og mer fart, slik at den til slutt unnslapp jordas tyngdefelt, på vei mot fjernere kometer.

Kapret for nytt oppdrag

Ikke alle forskere var like begeistret for denne svimlende manøvren, følge en artikkel på nettsidene til National Public Radio i USA.

Farquhar hadde nemlig tatt en romsonde som opprinnelig var på et helt annet oppdrag, og til og med hadde et annet navn.

I nesten fire år hadde den snurret fredelig rundt et punkt ganske nær jorda, kjent som International Sun/Earth Explorer 3, ISEE-3. Som navnet sier, hadde romsonden sine mange elektroniske følere rettet mot sola.

Robert Farquhar var ikke bare prosjektleder for solsonden på den tida. Han hadde også gitt navn til den spesielle halobanen den fulgte rundt punktet ute i verdensrommet der jordas og solas tyngdekrefter opphever hverandre.

- Farquhar var den første til å ta slike halobaner i praktisk bruk i romfarten, med ISEE-3, forteller Tandberg.

Kometkappløp

I 1982 hadde NASA en liten krise. Komet Halley var på vei inn mot sola, og mange forskere ønsket å sende et romskip mot denne kjente kometen fire år seinere.

Romsonden International Sun-Earth Explorer (ISEE-3) gjennomgår tester før oppskytning fra Cape Canaveral 12. august 1978. Litt under fire år seinere skulle sonden helt uventet få et nytt og eventyrlig oppdrag - den første ferden inn i halen til en komet. (Foto: NASA)
Romsonden International Sun-Earth Explorer (ISEE-3) gjennomgår tester før oppskytning fra Cape Canaveral 12. august 1978. Litt under fire år seinere skulle sonden helt uventet få et nytt og eventyrlig oppdrag - den første ferden inn i halen til en komet. (Foto: NASA)

Men NASA hadde ikke penger til å utstyre en kometsonde. En liten armada av andre kometsonder var under planlegging, både ESAs europeiske Giotto,  de sovjetisk-europeiske Vega 1 og 2 og de japanske Suisei og Sakigake-sondene.

Hva kunne NASA gjøre? Farquhar hadde svaret: Stak ut en ny kurs for en romsonde som allerede er ute i rommet, nemlig ISEE-3, nå alias ICE!

Farquhar fikk NASA med på planene. Med sitt kløktige banetekniske og organisatoriske stunt sikret han at USA likevel ble først framme ved en komet, høsten 1985.

Målte elektriske gasser

ICE tok ingen bilder, men brukte instrumenter som egentlig skulle måle den elektrisk ladede gassvinden fra sola og jordas magnetfelt til å måle tilsvarende partikler og felt i halen til kometen Giacobini-Zinner.

Våren etter, i 1986, fløy ICE inn i  halen til den adskillig større kometen Halley, tett fulgt av den sovjetisk-europeisk-japanske armadaen av andre kometsonder.

Så fortsatte ICE i sin bane rundt sola, og gjorde enda flere målinger av gassvinden fra store utbrudd på sola, og av kosmisk stråling.

Robert Farquhar var den første som tok i bruk en såkalt halobane for å holde romsonden ISEE-3 i posisjon rundt et punkt der tyngdekreftene fra to himmellegemer utlignes, et såkalt Lagrange-punkt. Så designet han banen som brukte månen til å slynge romsonden inn i bane rundt sola, på vei mot to stevnemøter med kometer høsten 1985 og våren 1986, for første gang i romhistorien. (Foto: (Figur: NASA))
Robert Farquhar var den første som tok i bruk en såkalt halobane for å holde romsonden ISEE-3 i posisjon rundt et punkt der tyngdekreftene fra to himmellegemer utlignes, et såkalt Lagrange-punkt. Så designet han banen som brukte månen til å slynge romsonden inn i bane rundt sola, på vei mot to stevnemøter med kometer høsten 1985 og våren 1986, for første gang i romhistorien. (Foto: (Figur: NASA))

Innhenter jorda

På midten av nittitallet ble det stille rundt sonden. I 1999 slukket NASA for romsonden. Den fortsatte på sin ensomme ferd rundt sola.

- Men i 2008 oppdaget amerikanerne til sin overraskelse at de likevel ikke hadde klart å slukke for sonden. Den sendte fortsatt ut en radiobærebølge som ikke lenger inneholdt måledata, forteller Tandberg.

ICE fullfører et kretsløp rundt sola litt raskere enn jorda gjør. Det betyr at ICE sakte men sikkert tar innpå jorda.

Graver fram gamle dokumenter

I august 2014 har ICE igjen innhentet jorda. Nå håper Farquhar at han kan levere tilbake romsonden i samme stand som da han lånte den.

Da kan ICE om ønskelig døpes tilbake til sitt opprinnelige navn, og fortsette i samme bane der den var for 32 år siden.

- 12 av 13 instrumenter ombord virker fortsatt, og solcellene gir sonden energi, opplyser Tandberg.

- Men da må en banekorreksjon gjennomføres i slutten av mai eller begynnelsen av juni i år, fortsetter han.

Vil en slik manøver lykkes? Mange av ingeniørene som kjenner ICE er pensjonister eller døde.

Forskere har nå begynt å grave i gamle arkiver for å finne ut hvordan de kan vekke sonden av dvalen og starte rakettmotorene for å gjøre den nødvendige kursendringen.

Radioutstyret som ble brukt til å kontakte sonden er ikke lenger i drift, men forskere har funnet ut at en stor parabolantenne ved Johns Hopkins Applied Physics Laboratory i Maryland har utstyret som kan klare jobben.

På museum?

Selv tror Farquhar at sjansen for å lykkes er omtrent femti-femti. Blir det suksess, kan sonden bli nyttig for vitenskapen på enda en måte.

Robert Farquhar og John Glenn (t.h) ved en mottagelse på National Air and Space Museum i 2001. (Foto: NASA)
Robert Farquhar og John Glenn (t.h) ved en mottagelse på National Air and Space Museum i 2001. (Foto: NASA)

Hvis den hentes ned igjen til jorda, vil nemlig forskerne kunne analysere støvpartikler fra kometen på utsiden av sonden, poengterer NASA på sine nettsider.

- Det er lite sannsynlig at sonden blir hentet ned til jorda igjen med det første. Amerikanerne opererer jo ikke lenger romferga, og romsonden ville uansett vært for langt ute, sier Tandberg.

Bare det store lasterommet til romferga ville hatt nødvendig kapasitet til å ta med seg den halvt tonn tunge og halvannen meter høye og brede kometsonden.

Likevel, hvis den likevel finner veien tilbake ned til jorda, har NASA lovet å gi den bort til Smithsonian Institution.

I så fall blir romsonden den mest langveisfarende museumsgjenstand noensinne.

Lenker:

Nell Greenfieldboyce: Space Thief Or Hero? One Man's Quest To Reawaken An Old Friend, artikkel på nettsidene til National Public Radio (NPR)

International Sun-Earth Explorer-3, informasjon på nettsidene til NASA