Over og ut for Discovery

Det amerikanske romfergeprogrammet legges ned, og Discovery er den første ferga som går i opplag.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Discovery skytes opp for siste gang. (Foto: NASA)"
"Discovery skytes opp for siste gang. (Foto: NASA)"

Fakta om romfergene

Når romfergene skytes opp, består de av selve ferga, to faststoffraketter og en enorm oransje drivstofftank full av flytende hydrogen og oksygen som driver de tre rakettene bakpå ferga.

Rundt to minutter etter oppskytningen kvitter ferga seg med de to faststoffrakettene. De slippes ned i havet, og plukkes opp igjen av amerikanske marinefartøy før de vaskes, fikses, inspiseres og brukes igjen.

Da romferga har nådd en fart på 7,8 kilometer i sekundet, har den fått farten den trenger for å gå i bane rundt jorda.

Så slippes den eksterne oransje drivstofftanken, slik at den brenner opp i atmosfæren.

De aller fleste romfergeoppdragene går opp til ISS, som går i bane rundt jorda i en høyde på mellom 319,6 og 346,9 kilometer over jordas overflate.

I alt har det vært seks romferger i den amerikanske flåten. To av dem, Challenger og Columbia, har havarert i ulykker.

Enterprise ble benyttet til en rekke testflyvninger i 1977, men ble aldri sendt helt ut i bane rundt jorda.

Den første romfergen som gikk opp i bane rundt planeten vår i 1981, var Columbia.

Kilde: NASA 

Romfergeeventyret startet med prøveflyvninger i 1981, og allerede året etter var de første oppdragene i gang.

Optimismen var enorm, og forventningene svært høye etter mange års venting siden Apollo-programmet ble lagt ned i 1972.

Fergene skulle bli den nye direktelinjen til verdensrommet, og den ambisøse planen var å få på plass en bemannet romstasjon som man kunne gjøre måne- og Marsferder fra.  

Nå, nesten 140 oppskytninger senere, skal romfergesystemet pensjoneres. Discovery er i gang med sin siste flyvning, Endeavour skal opp i april, og det aller siste romfergeoppdraget skal gjøres av Atlantis i juni.

Deretter skal turene opp til den internasjonale romstasjonen (ISS) hovedsaklig gjøres av de russiske Soyuz- og Progress-kapslene, og etter hvert også av private aktører som SpaceX.

Det europeiske fartøyet ATV kan ta med seg over seks tonn, og hadde sin første vellykkede sammenkobling med romstasjonen tidligere i år.

"De russiske bemannede Soyuz-fartøyene er engangsfartøy, og mye billigere i drift, men har også mye mindre kapasitet. Kapselen kan bare ta med seg tre folk opp til romstasjonen, mens romfergen kan ha et mannskap på syv og en last på over 20 tonn.(Foto: Wikimedia Commons/Thegreenj)"
"De russiske bemannede Soyuz-fartøyene er engangsfartøy, og mye billigere i drift, men har også mye mindre kapasitet. Kapselen kan bare ta med seg tre folk opp til romstasjonen, mens romfergen kan ha et mannskap på syv og en last på over 20 tonn.(Foto: Wikimedia Commons/Thegreenj)"

Discoverys siste tur

Discoverys siste oppdrag, STS-133, går blant annet ut på å levere den siste modulen til USAs del av den internasjonale romstasjonen.

På mandag var astronautene ute og gikk på utsiden av ISS. Der skulle de reparere en ødelagt ammoniakkpumpe og noen kabler.

Discovery har med seg en mengde utstyr til vitenskapelige undersøkelser.

Blant annet skal det utføres eksperimenter med den antibiotikaresistente stafylokokkbakterien Staphylococcus aureus.

Robot i rommet

Discovery har også med seg Robonaut2 (R2), den første menneskelignende roboten i verdensrommet.

R2 er utviklet ved NASA Johnson Space Center i Houston, og består av en menneskelignende overkropp og utskiftbare ben og hjul.

En av fordelene med en slik robot, som er bygget i samme form og størrelse som et menneske, er at den kan benytte de samme verktøyene som astronautene bruker. 

Kameraer i hodet, hjerne i magen

Planen er at roboter som denne skal kunne avlaste astronautene med alt fra enkle og gjentakende til spesielt krevende oppgaver.

Men først skal roboten gjennom mange tester og et strengt opplæringsprogram.

Roboten kan styres både fra jorda og fra romstasjonen, og den er laget med tanke på at mennesker skal kunne gi den kommandoer, og så kan roboten utføre dem uten hjelp.

"Robonaut2 blir den første menneskelignende roboten i verdensrommet. (Foto: NASA)"
"Robonaut2 blir den første menneskelignende roboten i verdensrommet. (Foto: NASA)"

Hodet til roboten er fullt av kameraer, og R2s hjerne er i magen. I ryggsekken har den batterier og adaptere, og den kan løfte verktøy på 10 kilo med armene.

Teknikerne har jobbet mye med å gjøre roboten sterk og selvstyrende, og ifølge produsenten var en av de vanskeligste oppgavene å lage den trygg nok til å jobbe ved siden av astronauter.

Discoverys historie

Discovery var fergen som tok med seg teleskopet Hubble ut i rommet, det første amerikanske romfartøyet som besøkte den russiske romstasjonen MIR, og romfergen hjalp også det lille fartøyet Ulysses på sin ferd mot solen i 1990.

I 1995 ble Eileen Collins den første kvinnen som ledet et oppdrag i rommet da hun fløy Discovery.

"Eileen Collins ledet oppdraget der Discovery besøkte den russiske romstasjonen MIR i 1995. (Foto: NASA)"
"Eileen Collins ledet oppdraget der Discovery besøkte den russiske romstasjonen MIR i 1995. (Foto: NASA)"

Discovery har vært 38 ganger i verdensrommet, og har totalt tilbrakt nesten et helt år i bane rundt jorda. Utrolig nok har ferga lagt bak seg en avstand som tilsvarer jorda rundt 5628 ganger.

Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, sier romferga har vært svært viktig for det amerikanske romprogrammet, og helt avgjørende for den internasjonale romstasjonen ISS.

- I forbindelse med byggingen og driften av romstasjonen, så er det ingen av de andre oppskytningsmulighetene som kan løfte så mye som romfergene.

- Det er heller ingen andre romskip som kan ta med seg like tunge ting ned som romfergene, sier han til forskning.no.

En typisk romfergelast veier rundt 22 tonn, mens en russisk ubemannet Progresskapsel bare kan ta med seg 2 tonn.  

"En romferge besøker den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA)"
"En romferge besøker den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA)"

 

Til tross for romfergenes overlegne kapasitet, ble det etter hvert klart at vedlikeholdet ble mye dyrere enn man trodde det skulle bli. 

- Ideen om et gjenbrukbart romfartøy er veldig god, men teknologien har vært for kostbar.

- Når man skal ned igjen fra rommet, så må man bremse ned fra sju kilometer i sekundet bare ved hjelp av friksjon, og den teknologien man har brukt er så dyr å vedlikeholde at det koster nesten like mye som å bygge et nytt fartøy, sier Andersen.

De enorme kostnadene har gjort at romfergene ikke har kunnet fly så mye som man hadde håpet på. I starten av programmet var det nemlig meningen at man skulle skyte opp en romferge så ofte som en gang i uka. 

Ulykkene

I løpet av sin tredveårige historie har romfergeprogrammet også hatt to katastrofale ulykker. 

Den første skjedde 28. januar 1986, da en feil i den ene rakettmotoren førte til en eksplosjon bare 76 sekunder etter oppskytning. Alle de syv astronautene ombord på Challenger omkom.

I 2003 førte en skade på varmeskjoldet under den ene til vingen til at romferga Columbia havarerte.

Skaden oppsto under utskytningen, og da romferga skulle inn igjen i jordas atmosfære, sviktet varmeskjoldet, og romfartøyet gikk i oppløsning. Også i denne ulykken omkom alle de sju ombord.

"Challenger eksploderer under oppskytningen i januar 1986. (Foto: NASA)"
"Challenger eksploderer under oppskytningen i januar 1986. (Foto: NASA)"

Ulykkene fikk store konsekvenser, og etter Challenger-katastrofen sto romfergene på bakken i nesten tre år før man igjen begynte med oppskytninger. 
Columbia-ulykken førte til at romfergene sto i 29 måneder, og den internasjonale romstasjonen var i denne perioden helt avhengige av russerne for forsyninger og utskifting av mannskap. 

Amerikanerne fraktet ikke astronauter opp til ISS igjen før Discoverys oppdrag STS-121 i juli 2006. 

- Ulykkene skjedde fordi det er så teknologisk vanskelig å gjøre oppskytning, nedbremsing og landing. Det er på grensen av det som er mulig teknologisk, og da går det galt innimellom, sier Andersen.

- Avhengig av samarbeid

Selv om de amerikanske romfergene har en lav feilrate, ville nok NASA i ettertid, om de hadde hatt muligheten, gjort romfergeprogrammet annerledes, mener Andersen.

- Det å lage noe som skulle frakte både folk og utstyr, det vil man nok ikke gjøre igjen. Man vil ikke putte alle eggene sine i én kurv, slik man gjorde med romfergeprogrammet.

Nå har amerikanerne satt ut leveranser av folk og utstyr til romstasjonen på anbud, og Andersen tror konkurranseutsettingen vil føre til at kostnadene går ned. 

Samtidig mener han at romferder som går lengre enn ut i lav jordbane, slik som en tur tilbake til månen eller til Mars, er for dyre til at en enkeltnasjon kan gjøre det alene, og at samarbeid må til i fremtiden.

Discovery lander 8. mars på Kennedy Space Center i Florida, og da går turen til National Air and Space Museum utenfor Washington D.C.

Innen året er omme er store, gjenbrukbare, bemannede romferger historie, og oppgavene tas over av mindre, billigere og mer spesialiserte fartøy. 

Kanskje vil vi også se flere roboter i rommet, hvis R2 viser seg å være nyttig? 

Her kan du se en video av den nye romfareren: 

(Video: DiscoveryNews)

Powered by Labrador CMS