– Jeg er skuffet, sier Stephanie Werner til forskning.no. Hun er professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitet i Oslo.

– Jeg hadde håpet på at det var noe mer.

forskning.no snakker med henne om NASAs nylige nyhetsslipp. Et forskerteam ved Space Telescope Institute i Baltimore har observert geysirer på ismånen Europa, som går i bane rundt Jupiter.

Denne typen geysirer kalles kryogeysirer, og består av iskrystaller og vanndamp som spys ut av Europa, opptil 200 kilometer over overflaten. De har blitt observert før, blant annet i desember 2013.

Nå har geysirene blitt sett igjen, men med en annen metode enn forrige gang.

– NASA er flinke til å skape begeistring og oppmerksomhet rundt forskningsresultatene sine, mer her har de blåst det opp, sier Werner.

Organisasjonen la ut en teaser-pressemelding allerede 20. september, så de har bygget opp spenningen. Det kan være vanskelig å skaffe oppmerksomhet i disse dager.

– Du må konkurrere med Trump og Hillary, sier Werner og ler.

• Les også: De mørke stripene på Europa kan være havsalt

Hav under isen

Europa har lenge blitt sett på som et av de mest spennende stedene i solsystemet utenfor jorden, fordi det faktisk kan finnes utenomjordisk liv der.

Månen er dekket av is, laget av vanlig vann. Isen kan være flere kilometer tykk, men under isen kan det finnes et enormt hav, med en dybde på 100 kilometer.

Teorien er at Jupiters tyngdekraft tøyer og bøyer Europas steinete kjerne. Friksjonen skaper varme, noe som igjen skaper en geologisk aktiv verden. Da er det mulig at vannet er flytende under isoverflaten. Der hvor det er flytende vann og varme, kan det også finnes liv.

– Jeg hadde håpet at vi skulle få vite mer om hvordan Europa påvirker og vekselvirker med Jupiters magnetiske felt, sier Werner.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt Europa. Mye tyder på at månen har magnetfelt, noe som kan bety at det finnes et saltvannshav under overflaten. Saltvann leder strøm, og mye saltvann som roterer rundt på planeten kan skape et magnetfelt.

Jupitermånen Ganymede har sannsynligvis også et saltvannshav under overflaten. Dette ble oppdaget på grunn av samspillet mellom Ganymedes og Jupiters magnetfelt, som du kan lese mer om her.

Werner er nysgjerrig på om den samme effekten sees på Europa.

• Les også: Overflaten på ismånen Europa ligner på jordskorpen

Ikke nytt

– De gjør mye ut av dette, selv om det ikke er spesielt nytt, sier Reidar Trønnes til forskning.no. Han er også forsker ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk.

Observasjonene av geysirene har blitt gjort over 15 måneder i 2013 og 2014, og forskerne mener det har tatt lang tid å analysere dataene. Det er derfor de har ventet så lenge med å avsløre nyheten som de gjorde, sa forskerne på pressekonferansen i går.

– Annonseringen er omtrent som forventet, sier Hans Amundsen til forskning.no. Han er astrobiolog, og var med på utvikle noen av instrumentene på Mars-roveren Curiosity.

– Jeg hadde håpet på at det var enda mer, som for eksempel spektrale analyser av vannet og isen som kommer ut av Europa. Da kunne vi kanskje vite mer om hva havet er satt sammen av.

Siden teorien om geysirene er styrket etter disse funnene, åpner dette for interessante muligheter for å utforske hva som egentlig skjer under isen på Europa.

– En framtidig sonde kan fly gjennom disse vannskyene for å finne ut mer om havet.

Men en slik sonde vil sannsynligvis ikke kunne påvise liv på Europa.

– Det er veldig vanskelig å lete etter liv på denne måten. Med dagens teknologi er det svært vanskelig å lete etter for eksempel DNA eller andre, klare tegn på liv med en sonde.

Det er flere som planlegger oppdrag til Jupiters måner. ESA har JUICE- sonden på tapeten, som skal utforske Jupiters ismåner.

Men NASA planlegger rene Europa-oppdrag. De blir faktisk tvunget til det.

• Les også: Jupiter neste for Europa

Fikk mer penger enn de ville ha

Den siste nyheten kommer nemlig mens NASA holder på å utvikle to store Europa-prosjekter, skriver nettavisen Ars Technica.

Journalisten Eric Berger hos Ars Technica har fulgt disse prosjektene, som skal sendes til Europa i løpet av 2020-tallet.

Og Berger har avdekket en merkelig prosess. NASA fikk nemlig mye mer penger enn de ba om da de skulle planlegge Europa-oppdragene.

Ulovlig uten landingsfartøy

Ifølge Ars Technica ba NASA om 45 millioner dollar til Europa-undersøkelser mellom 2013 og 2016.

Dette fikk de, og mye mer. NASA fikk hele 395 millioner av gruppen som styrer NASAs budsjetter i den amerikanske kongressen. Men hva er grunnen til den enorme økningen?

Lederen for budsjett-komiteen heter John Culberson. Han er kongressmann fra Texas, og han er pådriveren for den digre budsjettøkningen, ifølge Ars Technica.

Hans plan innebærer at NASA skal planlegge to oppdrag til Europa, en satellitt i 2022, og et ubemannet romfartøy som skal lande på planeten i 2024.

Culberson har selv sagt at han vil kjempe for Europa-oppdragene, siden det er muligheter for utenomjordisk liv.  

Dette er ekstremt korte tidsfrister i romfartssammenheng, og NASA må dermed sende opp landingsfartøyet før satellitten har kommet fram til Europa. NASAs sjef, Charles Bolden, har uttrykt bekymring over disse planene.

– Vi vil gjerne gjøre et oppdrag til Europa hvor vi kan undersøke om vi i det hele tatt vil sende en lander dit. Det er kjernen i konflikten vi har med Culberson. Han vil ha et stort oppdrag med et landingsfartøy. Vi tror at det er ufornuftig i et vitenskapelig perspektiv, sa Borden til Ars Technica i desember i fjor.

Pengene er øremerkede, og det er dermed teoretisk ulovlig for NASA å ikke planlegge med et landingsfartøy, ifølge Wired.

Landingsfartøy?

Ifølge Eric Bergers sak om gårsdagens store NASA-nyhet, har ikke budsjettet endret seg på noen måte siden desember i fjor. Kongressmannen vil fortsatt at NASA skal gjøre de to oppdragene i 2022 og 2024.

På nettsidene til NASAs Europa-oppdrag står det ingenting om et landingsfartøy. Satellitten de planlegger skal gå i bane rundt Europa, og den skal ha med seg instrumenter for å blant annet måle magnetfeltet.

Sonden skal også ha en radar som kan kikke gjennom isen for å se hvor tykk den er, og om tykkelsen varierer.

En hel verden med romfartsinteresserte følger nå med for å se hvordan historien om Europa-utforskingen kommer til å utvikle seg.