Solsystemet bygges ut

Antallet planeter i vårt eget solsystem øker sannsynligvis betraktelig i neste uke. Verdens astronomer skal nemlig vedta en planetdefinisjon. I første omgang planlegges en utvidelse fra ni til tolv planeter.

Publisert

I tillegg står enda flere kandidater på venteliste for å oppnå den respektable tittelen.

Så langt teller denne køen 12 objekter, men flere kan det bli.

Finner nye, store objekter

Årsaken er at astronomene stadig vekk oppdager nye objekter, langt ute i solsystemet, som er nesten like store som Pluto. De har faktisk oppdaget et objekt som er større også.

Siden Pluto er så liten, er det mange som har ment at den ikke fortjener planettittelen. Dette har ført til en følelsesladd og lang debatt.

Den ser nå ut til å ende med at Pluto beholder statusen, og at vi får enda flere planeter i solsystemet.

"Slik kan solsystemet bli etter at International Astronomical Union (IAU) har fattet sin avgjørelse i neste uke. (Illustrasjon)"
"Slik kan solsystemet bli etter at International Astronomical Union (IAU) har fattet sin avgjørelse i neste uke. (Illustrasjon)"


 

Ceres, Charon og Xena (2003 UB313) er de tre objektene som vil blir føyd til listen over planeter i solsystemet i første omgang, dersom planetdefinisjonen vedtas torsdag i neste uke.

Ceres

Ceres finner vi mellom Mars og Jupiter. Dette var historisk sett en planet da den ble oppdaget (i 1801), men mistet tittelen og ble kalt en asteroide fordi astronomene på 1800-tallet ikke kunne bli enige om størrelsen og formen på den, og fordi flere andre objekter ble oppdaget i den samme regionen.

I motsetning til de fleste asteroider, har Ceres en masse og en størrelse som gjør at tyngdekraften har formet den til et nesten rundt objekt.

Ceres har en diameter på rundt 950 kilometer. Siden den er så liten, kan den kalles en dvergplanet, selv om dette begrepet ikke er tatt med i IAUs utkast til offisiell planetdefinisjon.

Charon

Charon er Plutos nære venn. Tidligere har Charon ofte blitt omtalt som én av Plutos måner, men etter hvert som vi har fått et klarere bilde av de to, har det vist seg at de er en såkalt dobbeltplanet.

Det vil si at de to objektene går i bane rundt hverandre, rundt ett felles punkt i rommet, som teknisk sett er kjent som “barysenteret”. Dette senteret ligger utenfor begge objektene.

Charon er litt mer enn halvparten så stor som Pluto. Plutos diameter er på nærmere 2 300 kilometer, mens Charons diameter er litt over 1 200 kilometer.

"Dette er de tre objektene som kan få ny status som planeter etter neste uke. (Illustrasjon)"
"Dette er de tre objektene som kan få ny status som planeter etter neste uke. (Illustrasjon)"


 

Xena

Xena er det foreløpige kallenavnet på objektet 2003 UB313. Dersom planetdefinisjonen vedtas, kommer krigerprinsessen til å få et navn som er mer i tråd med de andre planetnavene. Det vil si at navnet vil bli hentet fra gresk-romersk mytologi.

Xena finner vil langt utenfor Pluto, nærmere dobbelt så langt unna Solen. Den ligger rundt 100 ganger lengre unna Solen enn det Jorden gjør.

Den er imidlertid større enn Pluto, med sine rundt 3 400 kilometer i diameter.

Lang prosess

Det har tatt to år for International Astronomical Union (IAU) å komme frem til det endelige forslaget til planetdefinisjon. Fremdeles er det usikkert om forslaget blir vedtatt i sin nåværende form.

Verdens astronomer er nemlig samlet i Praha fra 14.- 25. August, ved IAUs generalforsamling, hvor den endelige avgjørelsen (sannsynligvis) blir tatt.

Ifølge forslaget er det to kriterier som må oppfylles for at et objekt skal få tittelen planet. For det første må objektet gå i bane rundt en stjerne, uten selv å være en stjerne.

For det andre må objektet være stort nok (helt presist massivt nok) til at dets egen gravitasjon trekker det sammen til en tilnærmet rund form, rapporteres det i en pressemelding fra IAU.

12 planeter

Denne definisjonen vil altså i første omgang føre til en omskriving av lærebøkene hvor solsystemet går fra ni til tolv planeter, i denne rekkefølgen:

Merkur, Venus, Jorden (Tellus), Mars, Ceres, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto, Charon og til slutt 2003 UB313 (Xena).

Inn under planetkategorien oppretter også IAU en ny offisiell kategori, som får navnet “plutoner”. De skiller seg fra de klassiske planetene på flere punkter.

For det første bruker de mer enn 200 år på å fullføre sine baner, det vil si at banene befinner seg utenfor Neptun. For det andre er banene ofte svært skråstilte i forhold til de klassiske planetene, som befinner seg på ett og samme plan.

En tredje forskjell er at plutonenes bane ofte er langt fra runde. De har en mye kraftigere ellipseform enn andre planeter. Til sammen viser disse forskjellene at plutonene har en annen opprinnelse enn de klassiske planetene. De tilhører Kuiperbeltet, som du kan lese mer om i denne artikkelen.

En stadig voksende gruppe

Siden astronomene stadig finner nye, store objekter i dette området, er plutonene en stadig voksende gruppe.

IAU har allerede en liste på 12 andre kuiperbelteobjekter som er kandidater til å få tittelen planet.

Disse står på venteliste inntil flere observasjoner er gjort, slik at man bedre kan bestemme størrelsen på objektene.

Tabellen under viser en oversikt over solsystemet per 24. august 2006 dersom det nåværende forslaget til planetdefinisjon, kalt Resolution 5 for GA-XXVI, blir vedtatt.

ObjektIAU-definisjonIAU-planetkategoriDeskriptiv kategoriUofissielt diameterestimat
MerkurPlanet Klassisk4 879 km
VenusPlanet Klassisk12 104 km
JordenPlanet Klassisk12 746 km
MarsPlanet Klassisk6 780 km
JupiterPlanet Klassisk138 346 km
SaturnPlanet Klassisk114 632 km
UranusPlanet Klassisk50 532 km
NeptunPlanet Klassisk49 105 km
CeresPlanet Dverg952 km
PlutoPlanetPlutonDverg2 306±20 km
CharonPlanetPlutonDverg1 205±2 km
2003 UB313PlanetPlutonDverg2 400±100 km

Andre kandidater

Bildet og tabellen under viser eksempler på objekter som også ser ut til å kvalifisere til tittelen planet. De vil bli vurdert én etter én.

"Ytterlige 12 kandidater står på venteliste for å få planetstatus."
"Ytterlige 12 kandidater står på venteliste for å få planetstatus."



 

ObjektUofisielle diameterestimat
2003 EL612 000 x 1 000 x 1 200 km
2005 FY91 500±300 km
(90377) Sedna1 200 - 1 800 km
(90482) Orcus1 000±200 km
(50000) Quaoar~1 000 km
(20000) Varuna600±150 km
(55636) 2002 TX300<700 km
(28978) Ixion500±100 km
(55565) 2002 AW197700±100 km
Vesta578 x 560 x 458 km
Pallas570 x 525 x 500 km
Hygiea500 x 400 x 350 km