Fant Titans svar på Nilen

Det lengste utenomjordiske elvesystemet er oppdaget.

Publisert
Dette radarbildet av Titan-Nilen er tatt fra romsonden Cassini. Bildet er tatt 26. september i år. (Foto: NASA/JPL-Caltech/ASI)
Dette radarbildet av Titan-Nilen er tatt fra romsonden Cassini. Bildet er tatt 26. september i år. (Foto: NASA/JPL-Caltech/ASI)

Romsonden Cassini passerte i september forbi Titan, den store månen som roterer rundt planeten Saturn.

Da fotograferte sonden det som kan se ut som en ikke-jordisk kopi av vår egen flod Nilen.

Dette skal være første gang et så stort elvesystem er oppdaget noe sted utenfor jordkloden.

Kortere

Titan-Nilen er kortere enn Jord-Nilen, men strekker seg likevel 400 kilometer fra kildene til et stort hav.

Det er litt lenger enn Pasvikelva, Norges nest lengste elv.

Det er ikke vann som flyter i elvene på Titan.

Man antar at de består av hydrokarbonforbindelser som etan og metan, går det fram av en pressemelding fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.

Det har tidligere vært dokumentert flytende etan i en av sjøene på Titan. Det har også vært observert regnvær på Titans overflate.

Gass-elv

De flytende gassene på denne månen inngår dermed i et kretsløp som ligner på vannets kretsløp hos oss.

- Titan er det eneste stedet utenom Jorda som har en flytende væske i kontinuerlig bevegelse på overflaten, sier NASAs Steve Wall i pressemeldingen.

Det er NASA som har sendt ut Cassini-sonden som kretser rundt Titan. De er stolte av bildet som nylig er offentliggjort.

- Dette bildet gir oss et øyeblikksbilde av en verden i endring. Det faller regn og elver renner til innsjøer og hav, hvor fordampningen starter og det hele begynner på nytt, sier Wall.

Hustrig

Titan er altså en verden som både vil være veldig fremmed for oss, men som også har noen likheter. De fleste ville riktignok hutret, med en normaltemperatur på 179 minusgrader.

Det er de lave temperaturene som gjør at stoffer som hos oss er i gassform, er flytende som vann på Titan.

Titan-Nilen er funnet i Titans nordlige polarregion. Den renner ganske rett.

Dette tyder på at den følger sprekkdannelser i overflaten.

Samtidig er det noen steder tegn på at den har gravd sin egen vei i løsmasser.

Planeten Saturn med ringene og månen Titan foran. Bildet er satt sammen av ulike bilder tatt fra Cassini-sonden. (Foto: NASA/JPL-Caltech/SSI)
Planeten Saturn med ringene og månen Titan foran. Bildet er satt sammen av ulike bilder tatt fra Cassini-sonden. (Foto: NASA/JPL-Caltech/SSI)

Mot nord

På bildet renner elva nordover, akkurat som vår egen Nil. Den munner ut i et hav kalt Ligeia Mare.

Dette er en av tre store sjøer i Titans nordlige region.

Bildet er tatt på Cassinis 87. nærflyging forbi Saturn-månen.

Sondens ferd er en del av en større romferd, Cassini-Huygens.

Der deltar den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og italienske ASI sammen med NASA.