Fant «superjord» 16 lysår unna

Gliese 832c er fem ganger så stor som vår egen jord, og astronomer mener den muligens kan ha potensial for liv slik vi kjenner det.

Slik ser en kunstner for seg Gliese 832c målt mot jordkloden. Ifølge astronomenes beregninger har planeten en masse på 5,4 ganger Jordas (Foto: Planetary Habitability Laboratory, Arecibo)

I samarbeid med:

Denne saken er levert av NRK Viten.


 

I helgen slapp en australsk forskergruppe fra universitetet i New South Wales en av årets så langt største astro-nyheter.

I stjernebildet Tranen, 16 lysår unna, hadde de funnet en planet i det såkalte Gullhår-beltet rundt stjernen Gliese. Den er så langt kalt Gliese 832c.

Betegnelsen er hentet fra et gammelt, tysk eventyr om Gullhår og de tre bjørnene, og uttrykket er ment å fortelle at planeten ligger i et belte som verken er for kaldt eller varmt til å opprettholde liv. Den har iallfall muligheten til å ha flytende vann på overflaten – en forutsetning for at det skal kunne finnes liv slik vi kjenner det.

Stipendiat Amir Hammami ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo. (Foto: privat)


Likevel er det store forskjeller. Planeten har en omløpstid på 35,68 dager, og ligger helt innerst i Gullhårbeltet, med en gjennomsnittlig avstand på 0,1617 astronomiske enheter fra sin stjerne.

Én astronomisk enhet er, beleilig nok for sammenlikningen, avstanden fra Jorda til sola i vårt eget system. Den ligger dermed helt på grensa til det som karakteriseres som levelig.

– Atmosfæren for tykk

Stjernen Gliese 832 er en rød dverg, med langt lavere stråling enn vår egen sol, og det er det som gjør at planeten fortsatt kan sies å ligge i det beboelige beltet rundt sola.

Likevel er atmosfæren sannsynligvis mer liknende Venus enn Jorda. Vi lar stipendiat Amir Hammami forklare. Han hører til på Institutt for teoretisk astrofysikk.

– Det ser dessverre ut som om Gliese 832c har såpass tykk atmosfære at den ikke er beboelig i utgangspunktet. Med en slik atmosfære vil drivhuseffektene være lignende de vi ser på Venus, og de fører til alt for høye temperaturer og for mye CO2 i atmosfæren til at liv som vi kjenner det kan leve der, sier han.

– Håpet for liv i dette solsystemet hviler nå på om det kan finnes en stor måne rundt Gliese 832c, som kan være beboelig, skriver han i en epost til NRK.no.

Oversikten over eksoplaneter som kanskje kan støtte liv slik vi kjenner det, vokste i helgen med én. (Foto: PHL @ UPR Arecibo)


– «Bare» 16 lysår unna

Til tross for nedslående spådommer er planeten regnet som den tredje mest beboelige vi sålangt har funnet, med en «jordlikhetsfaktor» på 0,81. Likhetsfaktoren er en verdi satt av astronomer ved Arecibo-anlegget i Puerto Rico, og en verdi på 1,00 betyr at planeten er en perfekt kopi av jorda.

Bare Gliese 667Cc (0,84) og Kepler-62e (0,83) er regnet som bedre. Gliese 832c er derimot den nærmeste av de tre, 16 lysår unna. Det tilsvarer likevel minst 90.000 års reise med dagens teknologi.

– Systemet likner vårt eget

Systemet rundt stjernen Gliese 832 var først i medienes søkelys i 2008, da astronomer ved det anglo-australske observatoriet AAO fant en planet som liknet vår egen Jupiter.

Det nye funnet, også det delvis gjort ved AAO, styrker teorien om at systemet likner vårt eget.

– Denne oppdagelsen viser at solsystemet til stjernen GJ 832 er som en minatyrversjon av vårt solsystem, ved at den har en steinplanet i den indre delen av systemet og en gassplanet i det ytre. Dette er spennende, fordi veldig få solsystemer ligner særlig på vårt eget, og vi kan lære mye om vårt eget solsystem ved å studere dette stjernesystemet, sier Hammami.

Med Gliese 832c er antallet mulig beboelige eksoplaneter oppe i 23, men stadig flere kommer til.

– Det er så langt bekreftet 23 eksoplaneter - inkludert denne - i den bebolige sonen, men vi har også over 100 kandidater fra NASAs Kepler satelitt som også kan befinne seg der, vi trenger kun å få bekreftet at de faktisk er planeter.

Powered by Labrador CMS