Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter to tidligere mislykkede forsøk på å bringe værsatellitten MetOp ut i verdensrommet, var det knyttet stor spenning til gårsdagens oppskyting fra romfartsbasen Baikonur i Kasakhstan.
Men det tredje forsøket klokka 18:28 norsk tid torsdag skulle altså vise seg å gi full klaff for satellitten, som er laget i regi av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
Dermed er MetOp nå på vei til jobben i verdensrommet, for å skaffe data som skal gi sikrere værvarsling i nordområdene. Foreløpig er det ikke kommet inn meldinger som tyder på at problemer har oppstått.
- Det er ingen signaler på at noe har gått galt. Det ser ut til at alt har gått bra, sa Per Erik Skrøvseth ved Norsk Romsenter til NTB torsdag kveld.
Nyutviklede instrumenter
Værsatellitten har i alt elleve instrumenter om bord, hvorav fem er nyutviklet spesielt for MetOp.
Instrumentene skal blant annet registrere temperatur, fuktighet, trykk, vind, skydekke, ozon og andre gasser i atmosfæren, opplyser Norsk Romsenter på sin nettside.
I tillegg er det tilgjengelig utstyr som kan fange opp og videresende nødsignaler fra skip og fly.
MetOp har vært klar til oppskyting en god stund, siden i sommer, men tekniske problemer og dårlig vær har hindret oppskyting to ganger tidligere.
14 passeringer i døgnet
Satellitten skal gå i polar bane, og vil passere Nordpolen 14 ganger i døgnet. Så mange passeringer i polar bane gir flere og bedre observasjoner av værsituasjonen i nordområdene.
For Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo vil dataene bety sikrere værvarsler i de nordligste landsdelene, Svalbard og områdene i Barentshavet.
Satellitten skal etter planen være i arbeid i fem år. Etterfølgeren (MetOp2) skal skytes opp i god tid før den første satellitten er gått ut på dato.
Det er planlagt til sammen tre polare værsatellitter, og de skal være operative minst fram til 2019, skriver romsenteret på sin nettside.
Forstå klimautviklingen
Målinger og data som samles inn skal lagres av EUMETSAT. Klimaforskere og andre som er avhengige av lange tidsserier med data vil få tilgang til resultatene for sine studier, opplyser romsenteret videre.
- Ett av de nye instrumentene ombord kan måle både mengde og fordeling av karbondioksid i atmosfæren. Dette er en av de mest omtalte klimagassene, og lange tidsserier er viktige for å forstå klimautviklingen, sier Per Erik Skrøvseth.
- Norge er antakelig det landet i Europa som vil dra absolutt mest nytte av den nye satellitten, i og med vårt varslingsansvar for blant annet Svalbard og områdene i Barentshavet, har meteorologidirektør Jens Sunde ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo uttalt tidligere.
Annonse
MetOp måler 6,6 m x 3,4 m x 17,7 m når solcellepanelet er foldet ut, den veier 4,5 tonn, og av dette er rundt 900 kilo nyttelast. Resten er ifølge NTB rammeverk og drivstoff som trengs for å holde banen i de fem årene satellitten er beregnet til å vare.