Framtidas arkeologer gjør funn uten å stikke en spade i jorda. Med kommersielt tilgjengelige satellittbilder i stadig høyere oppløsning, blir gravingen mer fokusert.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De siste tiårene har satellittbilder blitt brukt til å skaffe store mengder informasjon om jordoverflaten.
Bildene benyttes for eksempel til militære formål, i meteorologi, til miljøovervåkning, eller til å kikke på nabolaget i Google Earth.
Analyser av satellittbilder har også blitt tatt i bruk av arkeologene, men det er bare den siste tida at de virkelig har begynt å utnytte den store verktøykassa som er tilgjenglig gjennom ulike typer satellittdata.
Bedre og billigere
Det henger sammen med at bildene har blitt bedre og billigere. Oppløsningen er nå så høy at det er mulig å se objekter på mindre enn én meter i bredde.
I tillegg er bildene lettere tilgjengelige enn før, og kan kjøpes ved hjelp av noen få klikk på nettet.
Den europeiske satellitten Envisat. (Illustrasjon: ESA)
Utviklingen av selve satellitteknologien øker også mulighetene for ulike typer data og ulike typer bilder.
Ser mer enn øyet
Arkeologene kan studere et bredt spekter av stråling som kommer fra bakken - ut over det synlige lyset som vi kan registrere med øyet.
Dermed ser de mønstre de ellers ikke ville oppdaget, som kan avsløre hvor sporene etter fortidens mennesker gjemmer seg nede i bakken.
Det kan for eksempel være mønstre i vegetasjonen, hevninger og senkninger eller varmesignatur.
Arkeologene kan dessuten bruke satellittene til å bokstavelig talt kikke under jordoverflaten ved hjelp av radarteknologi.
Sarah Parcak foran ett av satellittbildene. (Foto: UAB)
Store funn i Egypt
Metodene har fått mye fokus de siste dagene fordi en ny satellittkartlegging av Egypt har avdekket en stor mengde mulige bosetninger som arkeologene ikke har visst om tidligere.
Satellittene som har tatt disse bildene går i bane 700 kilometer over jorda, og er utstyrt med ulike typer kraftige kamera.
Kombinert med bilder i synlig lys, har bilder i infrarødt gitt informasjon om bygningsrester som skjuler seg like under overflaten.
Bare et hint
Annonse
Sarah Parcak fra University of Alabama at Birmingham (UAB), som står bak den nye kartleggingen, er en av de fremste ekspertene på dette feltet, og hun har skrevet en av grunnbøkene om temaet.
Parcak tror arbeidet hun presenterer nå bare gir et hint om hva slags muligheter denne metodikken kan gi arkeologene.
- Jeg er glad på vegne av min generasjon og generasjonene som kommer. Det er nok å grave ut i Egypt for 50 kommende generasjoner, sier hun i en pressemelding fra UAB.
- Metodikk for framtida
Guro Dahle Strøm er seksjonssjef innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter, og har blant annet samarbeidet med Riksantikvaren og Norsk regnesentral for å undersøke hvordan satellitteknologien kunne brukes her hjemme.
- Dette er absolutt en metodikk for framtida, sier hun.
- Teknologien er ikke ny, men utviklingen går framover. Når Parcak nå har fått disse resultatene, er det en konsekvens av god oppløsning over et stort område, sier Dahle Strøm.
I det norske prosjektet ble det laget automatiske algoritmer for å trekke ut informasjon fra satellittbildene som kunne være av interesse for arkeologene.
- I utgangspunktet ønsket vi å få til en kartlegging av hele Norge, men vi fant ut at det ble vanskelig med tykk vegetasjon og skog, forklarer hun.
Dyrt eller kostnadseffektivt?
Status i dag er at Riksantikvaren benytter seg av disse metodene ved store veiutbygginger og lignende, for å se om det ligger noe bevaringsverdig i bakken som ikke må ødelegges når bulldoserne kommer.
Dette har også med kostnader å gjøre.
- Kommersielle data er relativt dyre å bruke, sier Dahle Strøm.
Annonse
Viktig
Hun tror samtidig at denne teknologien er i ferd med å bli veldig viktig på arkeologifeltet.
- Det er store områder i verden som vi ikke kjenner til hvor mennesker har bodd tidligere, men som er ganske utilgjengelige.
- Det å kunne skaffe et bilde av hvordan du tror arkeologien er på forhånd, kan være veldig kostnadseffektivt i forhold til å begynne å grave på måfå, sier hun.
- Dataene er kommersielt tilgjengelige, men de fleste offentlige forvaltninger i dag velger å ikke kjøpe dem, sier Dahle Strøm.
Kan bli billigere
Hun tror satellittbildene kommer til å bli noe billigere etter hvert.
- Det som for 15 år siden kostet en del penger, blir etter hvert gratis. Europa bygger også satellitter nå som forvaltningen kan bruke, sier hun.
- Men for de kommersielle aktørene som konkurrerer med flyfoto, er det kanskje verre. Blir etterspørselen stor nok, kan nok prisen gå ned, men disse bildene blir nok ikke gratis, sier Dahle Strøm.
Jan Petter Pedersen er direktør for tjenesteutvikling ved Kongsberg Satellite Services (KSAT) som selger satellittbilder. Han syns det er et veldig relativt spørsmål om kommersielt tilgjengelige satellittdataene er dyre eller ikke.
Mest til maritime kunder
- Slike satellittbilder koster fra 10 000 til 20 000 kroner for et bilde som dekker 50x50 kilometer i utstrekning – enten det er et radarbilde eller et høyoppløselig vanlig bilde, forteller han.
Annonse
- Skal du dra ut på ekspedisjon for å leite i det samme området vil det sannsynligvis koste mer. Har du behov for informasjon og må bruke masse ressurser på tradisjonelle innsamlingsmetoder er det ofte mye dyrere enn satellittbilder, sier han.
Han forteller at han ikke kjenner noe særlig til arkeologi som anvendelse for satellittbildene.
- Vi selger mest til maritim overvåkning og lignende, til kunder som bruker dette operasjonelt til daglig.
Bygger kompetanse
- Men det finnes også potensiale for KSAT på land. Vi utvikler også den biten av virksomheten, men her i landet har Riksantikvaren bare brukt noen få satellittbilder for å se på gamle tufter, sier han.
Pedersen mener bildeteknologien i satellittene blir bedre av to grunner:
- Vi ser finere detaljer i bildene, og instrumentene blir mer og mer avanserte. De observerer i flere kanaler, som kan settes sammen for å fremheve detaljer som var vanskelig med forrige generasjon, sier han.
- I tillegg bygger fagmiljøene opp kompetanse på hvordan de skal analysere bildene. For eksempel lærer de av erfaring at en bestemt bølgelengde er best å se på for å finne gamle tufter i Egypt.
