Nye bilder av månen viser etterlatt maskinutstyr og astronauters fotspor fra Apollo-ferdene. Noe å tenke på for de som mener månelandingene var en bløff.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Buzz Aldrins fot og fotspor på månen. (Foto: NASA)
Det var NASAs romprogram Apollo som sørget for at menneskene satte sine bein på månen.
De første til å plassere sålene i månesanda i 1969 var astronautene Neil Armstrong og Buzz Aldrin, mens Michael Collins ble igjen i bane rundt månen. Ekspedisjonen gikk under navnet Apollo 11.
Etter dette lykkes det amerikanerne å dra tilbake til måneoverflaten med fem andre ekspedisjoner, nemlig Apollo 12, 14, 15, 16 og 17. Den siste månelandingen fant sted i 1972.
Konspirasjonsteori
På tross av den enorme dokumentasjonen av måneferdene, har flere spørreundersøkelser vist at det finnes ganske mange mennesker rundt om i verden som tror at USA aldri har vært på månen.
Konspirasjonsteorien går ut på at USA i stedet har konstruert bilder, filmer og vektløshet i et filmstudio.
En undersøkelse som ble presentert i juli viste for eksempel at rundt en fjerdedel av britene mener at månelandingene er en bløff. Undersøkelsen ble utført av Institution of Engineering and Technology for E&T Magazine.
Skoleelever lurer
- Så vidt jeg vet er det ikke gjort noen tilsvarende undersøkelser i Norge, sier Marianne Moen, avdelingsdirektør for kommunikasjon og undervisning ved Norsk Romsenter.
Men hun forteller at spørsmålet ofte dukker opp i forbindelse med skolebesøk på Romsenteret.
- Vi får besøk av elever i 8. og 9. klasse, og i annenhver klasse er det noen som spør meg om jeg tror NASA egentlig var på månen. Da kan det jo være enda flere som lurer.
- Hva sier du da?
- Jeg pleier å be dem om å se på Mythbusters på Youtube. Der har man tatt hver av påstandene om at månelandingen var en bløff og undersøkt dem. Så får de tenke selv og finne ut hva de tror er sant.
Varige spor
NASAs nylig oppskutte satellitt Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO) har nettopp sendt tilbake sine første bilder av landingsområdene for Apollo-ferdene.
[gallery:1]
LRO nådde månebanen sin i slutten av juni, og har blant annet brukt tiden til å knipse bilder av de etterlatte landingsdelene av månefartøyene og annet utstyr, samt fotsporene etter astronautene.
Annonse
Fotsporene forsvinner ikke der oppe, siden det ikke finnes atmosfære og vind eller vann på månen.
- Gleder meg
Romfartseksepert Erik Tandberg påpeker at det ikke akkurat er identifiserbare objekter som synes på bildene, og at det ikke er første gangen restene etter månelandingene viser seg som uklare prikker på bilder av måneoverflaten.
- Jeg gleder meg til den dagen man får virkelig gode bilder, og tydelig kan se hva som står der, ikke bare noen prikker med skygger, sier Tandberg.
- For øyeblikket vet man at det er restene etter månelandingene fordi gjenstandene ikke var der på tidligere bilder, og fordi de passer med lokaliseringen av det som ble satt igjen der oppe.
- Etter hvert vil det komme sonder med bedre kamera og bedre oppløsning. Det er bare et spørsmål om tid før vi får virkelig brukbare bilder hvor det er mulig å skjelne detaljene, sier Tandberg.
Framtidas turistattraksjoner
Han mener det som ble satt igjen etter Apollo-landingene kommer til å bli turistattraksjoner på månen i fjern framtid.
- Armstrongs første fotavtrykk er tett inntil månelanderen Eagle fra Apollo 11. Det blir opplagt en attraksjon, sier han.
Romfartseksperten forteller at det var mange forskjellige ting som ble lagt igjen der oppe for å lette oppstigningsmodulene så mye som mulig.
- De hev for eksempel ut ryggbeholderne med oksygen og pumper og slikt. Dessuten ligger det igjen flere verdifulle Hasselblad-kameraer der oppe.
For å få ned vekten
Annonse
- Det amerikanske flagget de satte opp, blåste ned da de startet oppstingingen igjen. Det ligger overende, og er nok falmet av strålingen der oppe, sier Tandberg.
- Så de forsøplet egentlig litt da?
- Det kan du si. Det viktigste var å få ned vekten så mye som mulig. Man var klar over at det som kunne etterlates, burde etterlates. De tok jo med seg mye prøver fra månen ned igjen.
Til sammen hentet Apollo-astronautene 382 kilo prøver fra månen. Den siste ekspedisjonen kom tilbake med 110 kilo, mens den første tok med seg nærmere 22 kilo.
Fortsatt i bruk
Tandberg forteller at noe av utstyret Apollo-astronautene etterlot seg er i bruk fremdeles.
Apollo 11 hadde for eksempel en laser-reflektor som fremdeles er i bruk i dag, til å gjennomføre presise målinger av avstanden mellom jorda og månen.
- Man sender opp en laserstråle, som reflekteres av krystallene på reflektoren, og kan dermed finne avstanden nøyaktig. Reflektoren står noen meter unna landingsstedet til Apollo 11. Der står det også et seismometer, som brukes til å måle rystelser i månen, forteller Tandberg.
De andre Apollo-ekspedisjonene hadde også med seg mye annet utstyr som har blitt stående igjen, for eksempel kjøretøyene astronautene brukte på månen.
Apollo 12 landet dessuten i nærheten av månesonden Surveyor 3, et ubemannet fartøy som NASA brukte til å skaffe seg informasjon om måneoverflaten.
- Utforskningen fortsetter
NASAs nye blider av måneoverflaten minner oss om den amerikanske romfartsorganisasjonens tidligere utforskning av månen, men skal også legge til rette for fremtidige reiser til jordklodens kompanjong.
Annonse
Ved å sende tilbake detaljert informasjon om månen, vil sonden blant annet gjøre NASA bedre i stand til å velge ut trygge landingsområder for fremtidige utforskere, finne mulige måneressurser og beskrive strålingsmiljøet der oppe.
- Bildene viser ikke bare de store prestasjonene til Apollo. De viser også at utforskningen av månen fortsetter, sier forsker Richard Vondrak ved NASAs Goddard Space Flight Center i en pressemelding.
Landingsmodulene synes spesielt godt på bildene fordi stola sto lavt over månehorisonten da de ble tatt. De stikker ikke opp mer enn rundt tre meter over bakken, men kaster lange skygger på måneoverflaten.
