Søppelskip brant opp i atmosfæren

Har du noen gang lurt på hvor astronautene på romstasjonen gjør av avfallet sitt? Denne uka ble de kvitt 1,2 tonn med søppelposer.

ATVen Johannes Kepler rett etter at den har koblet seg fra romstasjonen. (Foto: NASA)
ATVen Johannes Kepler rett etter at den har koblet seg fra romstasjonen. (Foto: NASA)

Det kommer ingen fra renovasjonsetaten til den internasjonale romstasjonen (ISS), som henger 380 kilometer over jordoverflaten.

Så hva gjør menneskene der oppe med avfallet sitt?

Jo, de sender Johannes Kepler ut med det.

Denne uka endte nemlig en europeisk lasteferge sitt liv som søppelskip.

I tillegg til 1,2 tonn med søppelposer tok det med seg en masse maskinvare som astronautene der oppe ikke har bruk for lenger.

ATV

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs største, tyngste og mest sammensatte romfartøy heter Automated Transfer Vehicle (ATV).

ATVene er laget som lasteskip, lager og slepefartøy for ISS. De har egne navigasjonssystemer.

Hver gang en ATV sendes opp med en Ariane 5-rakett, leverer den blant annet utstyr og reservedeler, mat, klær, drivstoff, luft og vann til mannskapet på stasjonen.

Dette bildet er tatt av en av mannskapet om bord på romferga Discovery. ESAs ATV Johannes Kepler befinner seg øverst midt på. (Foto: NASA)
Dette bildet er tatt av en av mannskapet om bord på romferga Discovery. ESAs ATV Johannes Kepler befinner seg øverst midt på. (Foto: NASA)

Tilkoblingen til romstasjonen skjer automatisk, med en presisjon på rundt 8 centimeter, samtidig som stasjonen og lasteskipet suser rundt jordkloden i 28 000 kilometer i timen.

Deretter blir lasteskipet en del av romstasjonen i opp til seks måneder.

Johannes Kepler

Den første ATVen het Jules Verne og var på plass i 2008. Den leverte en last på 4,5 tonn.

Den andre ATVen het Johannes Kepler, og var på plass i 2010. Den leverte en last på rundt 7 tonn og var koblet til stasjonen i nesten 4 måneder.

Når den startet sin siste ferd mot selvdestruksjon 21. juni, veide hele greia 14 tonn.

Forut for tilintetgjørelsen gjorde Johannes Kepler flere viktige jobber for ISS. Den viktigste var nok å skyve hele den fotballbane-store stasjonen 45 kilometer lenger ut i en høyere bane.

I en høyere bane bruker stasjonen nemlig mye mindre drivstoff.

Selv om det er ekstremt lite igjen av atmosfæren så langt ute som 350 eller 400 kilometer fra jordoverflaten, er det nok gassmolekyler til å trekke ISS sakte nedover i en lavere bane.

Derfor må stasjonen regelmessig dyttes oppover igjen. Når ISS befinner seg lenger ute, må den dyttes sjeldnere. Johannes Kepler flyttet romstasjonen i flere trinn, fra 3. til 17. juni.

Brant opp

Deretter ble laste- og slepeskipet gjort om til søppelskip.

I motsetning til søppelbilene i gatene her nede, hadde Johannes Kepler ingen planer om å levere avfallet på fyllinga.

Mannskapet på romstasjonen skalket lukene søndag ettermiddag. På mandag koblet søppelskipet seg fra.

Dette blildet ble tatt av ATVen Jules Verne da den brant opp på vei ned gjennom atmosfæren i 2008. (Foto: ESA/NASA)
Dette blildet ble tatt av ATVen Jules Verne da den brant opp på vei ned gjennom atmosfæren i 2008. (Foto: ESA/NASA)

Tirsdag styrte ATVen seg selv rett mot Stillehavet. 80 kilometer over jordoverflaten mistet ESA kontakten med den.

I det ATVen traff den øvre atmosfæren, ble den til et stjerneskudd.

Den begynte å rulle, falle fra hverandre og brenne. Nesten hele greia brant opp, og bare noen mindre biter traff havoverflaten.

Tok opp de siste sekundene

Restene av Johannes Kepler plasket i vannet i det samme området som restene av Jules Verne i 2008, og den russiske romstasjonen Mir i 2001.

Dette er et havområde som brukes til slike formål fordi det er utenfor shippingruter og flyruter, rundt 2 500 kilometer øst for New Zealand og 2 500 kilometer sør for Fransk Polynesia.

Johannes Keplers siste minutter og sekunder ble registrert ved hjelp av fartøyets Reentry Breakup Recorder, som fanget opp informasjon om posisjon, høyde, temperatur, trykk og andre faktorer.

Den lille dingsen ble deretter skutt ut, beskyttet av sitt eget lille varmeskjold. 18 kilometer over jordoverflaten sendte den dataene sine via satellitt.

Informasjonen skal hjelpe med å forutse hva som skjer med romfartøy som kommer inn igjen i atmosfæren.

Dette kan gjøre det lettere å designe fremtidens romfartøy slik at de faller fra hverandre og brenner opp på en trygg måte.

Minst tre til

- ATV har igjen vist sin evne til å tjene stasjonen, og vi ser fram til den neste, Edoardo Amaldi, som skal sendes til Kouru i august og skytes opp tidlig i 2012, sier Nico Dettman, leder for ESAs ATV-program, i en pressemelding.

ATVen Johannes Kepler nærmer seg romstasjonen. Bildet er tatt av ESAs astronaut Paolo Nespoli på ISS. (Foto: ESA/NASA)
ATVen Johannes Kepler nærmer seg romstasjonen. Bildet er tatt av ESAs astronaut Paolo Nespoli på ISS. (Foto: ESA/NASA)

Minst to ATVer til er planlagt etter Edoardo Amaldi. Romstasjonen skal være ferdig bygd neste år, og skal etter planen drives til 2020, kanskje helt til 2028.

2. november 2010 hadde romstasjonen vært bebodd av mennesker i 10 år, og 196 mennesker fra 8 ulike land har besøkt den.

I dag har stasjonen mer beboelig rom enn en stor enebolig, inkludert to bad og et treningsrom. Hele stasjonen veier over 370 tonn.

Lenker:

ESA: Automated Transfer Vehicle

ESA: International Space Station

NASA: International Space Station

Powered by Labrador CMS