Å dra gjennom solsystemet for å utforske overflaten til en annen og fremmed planet høres ut som en science fiction-drøm.

Det å gjennomføre en sånn tur i virkeligheten krever derimot kanskje langt mer av oss enn vi tror. Først og fremst tar det veldig lang tid.

Den vanligste og mest effektive måten å reise til Mars tar godt over 200 dager, altså rundt syv måneder. Reisen kan gå fortere, men romfart handler mye om økonomi, effektivitet og så lite drivstoffbruk som mulig. Du kan lese mer om hva et oppskytningsvindu til Mars egentlig betyr på forskning.no.

Det betyr at en tur fram og tilbake til Mars kan ta opp mot 1,5 år.

Det har blitt gjort mange ulike simuleringer av ekte Mars-turer, blant annet for å se hvordan en så lang tur påvirker samarbeidet og psyken til mannskapet.

Oppdraget Mars500, som ble avsluttet i 2011, var en slags rollespill-variant av en Mars-tur. I siste fase skulle seks nøye utvalgte kandidater tilbringe 520 dager i et miljø som skulle etterligne Mars-romskipet og overflaten. Dette var et samarbeid mellom den europeiske romfartsorganisasjonen, Russland og Kina.

Men det kan være at selve oppholdet på overflaten også kommer til å ta lang tid.

Nå er vi på liksom-Mars-overflaten

NASA skal nå sette i gang et eget simulert Mars-oppdrag, kalt CHAPEA (Crew Health and Exploration Analog). CHAPEA handler om å simulere selve oppholdet på Mars- overflaten. De søker nå etter kandidater som vil være med på det første av flere simulerte Mars-oppdrag i 2022.

Det skal vare i et år, og hele oppdraget foregår inne i et på Johnson Space Center i Texas. Området der forskerne skal bo er 3d-printet og dekker 160 kvadratmeter med kjøkken, private rom, trening, plantedyrkning og mer. Hvert oppdrag skal ha fire medlemmer.

Under kan du se en video av hvordan liksom-Mars-farerne sitt område printes.

Søkingen er for amerikanere, men også folk med permanent oppholdstillatelse i landet kan søke. De ser etter ikke-røykere som er mellom 30-55 år gamle og har høyere utdannelse i blant annet ingeniørkunst, matte eller biologi. Vanlig astronaut-bakgrunn, med andre ord. Du kan se hele utlysningsteksten her.

De som kommer gjennom nåløyet skal bo et sted som heter Mars Dune Alpha, som er et 3D-printet bygg. Det skal etterligne et framtidig Mars-habitat, og en del av dette er å teste ut en effektiv måte å bygge et slikt habitat på, ifølge CHAPEA-sidene til NASA.

Ifølge NASA vil deltagerne oppleve knapphet på ressurser, utstyr som bryter sammen, kommunikasjonstrøbbel med «jorden» og mange andre av de utfordringene et ekte bakkemannskap på Mars kan møte.

NASA sier at disse erfaringene vil brukes å utvikle metoder og strategier for fremtiden.

I tidligere slike forsøk med simulerte Mars-turer har det nemlig ikke alltid gått så bra.

Snudde døgnet

Erfaringene fra blant annet Mars500 viste at et Mars-oppdrag kan by på en del sosiale og psykiske utfordringer.

De seks mennene klarte seg uten «store hendelser», som forskeren Mathias Basner ved universitetet i Pennsylvania uttrykte seg til The Guardian. Men det var problemer.

Blant annet var det svært mange timer med kjedsomhet som måtte fylles. Dette ble gjort med TV-spilling, filmer og lesning, men kun to av de seks taklet monotonien gjennom hele oppdraget. Resten sleit etter en stund med søvnproblemer og depresjons-symptomer.

En av dem tilpasset seg en annen døgnrytme, og noen sov betydelig mer mot slutten av oppdraget enn de gjorde i starten, selv om søvnkvaliteten var dårlig. Framtidige oppdrag må finne gode metoder for å sikre at folk får gode søvnrutiner, ifølge denne PNAS-studien fra 2013.

Et annet eksempel kommer fra et forsøk i litt mindre skala på Hawaii, hvor forsøkspersoner latet som de bodde på Mars i flere måneder i et habitat i ødemarka. De var isolert og levde som om de ikke hadde noen umiddelbar støtte.

Magasinet The Atlantic beskriver i denne artikkelen hvordan et åtte-måneders forsøk i 2018 ble avbrutt etter bare fire dager fordi en av deltagerne fikk støt og forvirringen som oppsto etter dette. Forsøket ble kalt Hi-Seas.