En sup med tiss

På den internasjonale romstasjonen må astronautene begynne å drikke resirkulert tiss. To nye rensemaskiner skal ta vannsparing til nye høyder.

Publisert
"Fra gult til blått på romstasjonen."
"Fra gult til blått på romstasjonen."

Romferga Endeavour ble skutt opp tidlig om morgenen lørdag 15. november, norsk tid.

Om bord hadde den blant annet to rensemaskiner som skal gjøre det mulig å spare mer vann på Den internasjonale romstasjonen.

Nå skal også vannet fra urinen gjenvinnes.

Kostbare dråper

Fram til nå har avløpsvann fra blant annet dusjing, tannpuss og håndvask blitt resirkulert til drikkevann. Det har også svette og vanndamp fra pusten gjenvunnet fra romdraktene.

Men de to nye vanngjenvinningsmodulene virker så bra at astronautene nå for første gang skal drikke renset urin.

Hver liter vann koster om lag 140 000 kroner å sende opp til romstasjonen.

Rensemaskinene vil spare rundt 27 kilo vann til romstasjonen i året, tilsvarende over tre millioner kroner innspart for NASA.

De to modulene i Water Recovery System før oppskytningen til Den internasjonale romstasjonen 15. november. (Foto: NASA)
De to modulene i Water Recovery System før oppskytningen til Den internasjonale romstasjonen 15. november. (Foto: NASA)

Omstendelig prosess

Urinen blir først destillert, det vil si at urinen fordampes og vanndampen kondenseres til vann igjen. Da blir mesteparten av de faste stoffene i urinen liggende igjen.

Så blir urinen blandet med resten av avløpsvannet, og grovfiltert for å fjerne for eksempel hår og klesfibre.

Neste trinn er å filtrere vannet flere ganger. Filtrene bruker adsorpsjon og ioneutveksling.

Adsorpsjon vil si at de faste stoffene som fortsatt er i vannet binder seg til en overflate, mens vannet renner videre.

Ioneutveksling vil si at vannet presses gjennom et tynt membran der elektrisk ladede partikler (ioner) med skadelige stoffer utveksles med ufarlige stoffer som natrium og kalium.

Rensing med plasma

Men ennå er ikke vannet helt rent. Det kan være rester av organiske stoffer og neglelakkfjerner eller annen kosmetikk som filtrene ikke har klart å fjerne.

De blir brutt ned ved at vannet kommer i kontakt med elektrisk ladet gass (plasma) i en såkalt Dense Medium Plasma Water Purification Reactor.

Til slutt sjekkes vannet for bakterieinnhold før det er klart for sugerøret. Astronautene kan jo ikke drikke av glass, for da ville vannet sveve ut som bobler i det vektløse rommet.

Mannskapet på romferga STS 126 ved ankomst til den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA)
Mannskapet på romferga STS 126 ved ankomst til den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA)

Årelang forskning

Det ligger fire år med seriøs forskning bak urinrenseren på romstasjonen. Forskere på Michigan tekniske universitet i USA bidro med matematiske modeller som beskrev hvordan filtrene best kunne konstrueres.

De gjorde også praktiske eksperimenter.

- Vi fikk glass med svette fra NASA, forteller sjefsforskeren David Hand i en pressemelding fra universitetet.

Prosjektet på Michigan Tech ble avsluttet alt i 1997, og så gikk det 10 år uten at forskerne hørte noe fra NASA. Men nå høster altså astronautene fruktene – eller retter sagt dråpene – av deres arbeid.

Astronautene trenger ikke å frykte vond bismak når de slukker tørsten. Det rensede vannet er like rent som de reneste kilder på jorda, forsikres det i pressemeldingen.

Lenker

Pressemelding fra Michigan Tech
Mer om Dense Medium Plasma Water Purification Reactor