Det nye romkappløpet

Russisk romfart får en ny giv nå som amerikanerne legger ned romfergeprogrammet sitt. Samtidig har kineserne planer om å sende folk til Mars innen 2040. Erik Tandberg mener vi kan stå overfor et nytt romkappløp. 

"Kosmonauten Fyodor Yurchikhin blir eskortert til en Soyuz-rakett før han skal skytes ut i rommet fra Kazakhstan i juni 2010. Foto: NASA)"
"Kosmonauten Fyodor Yurchikhin blir eskortert til en Soyuz-rakett før han skal skytes ut i rommet fra Kazakhstan i juni 2010. Foto: NASA)"

Om romprogrammene:

Den amerikanske romorganisasjonen NASA ble opprettet i 1958, og har i dag rundt 18 000 ansatte og hovedkontor i Washington D.C.

NASA er verdens desidert største romorganisasjon.

NASA var de første som sendte en bemannet ferd til månen.

Roskosmos, den føderale russiske romorganisasjonen, tok over etter det sovjetiske programmet i 1992.

Sovjeterne var de første til å sende en satellitt i bane rundt jorda (Sputnik 1), en hund ut i rommet (Laika), en bemannet romferd (Yuri Gagarin), og til å sende et ubemannet fartøy til månen (Luna 2).

Sovjeterne var også de første som etablerte en romstasjon, og de hadde sin egen stasjon Mir helt frem til 2001.

Det europeiske romprogrammet ESA ble etablert i 1975, og i dag er 18 nasjoner medlemmer av organisasjonen, deriblant både Norge, Sverige og Danmark.

ESA har i løpet av kort tid blitt en av de store aktørene i rommet, og har gjennomført flere vellykkede ubemannede tokt til den internasjonale romstasjonen (ISS).

Det kinesiske romprogrammet har eksistert i ulike former siden 1956, men romorganisasjonen CNSA ble først opprettet i 1993.

Siden den gang har de sendt seks såkalte taikonauter ut i rommet, og de har planer om å dra til Mars innen 2040, og vil i løpet av neste år begynne arbeidet på et bemannet romlaboratorium.

Kilder: NASA/ESA

Selv om amerikanerne fortsatt troner på toppen blant romnasjonene, har NASAs budsjetter krympet kraftig de siste tiårene.

I 1966 gikk nesten 4,5 prosent av det føderale budsjettet til romfart, mens i neste års budsjett er andelen beregnet til å bli rundt 0,5 prosent.

Etter at romfergen Atlantis er ferdig med sitt oppdrag i juni i år, skrinlegges romfergeprogrammet, som siden begynnelsen av åttitallet har representert det noe av det aller fremste innen romteknologi.

Likevel har USA på ingen måte meldt seg ut av romklubben, og planen er at de etter hvert skal kjøpe frakt- og transporttjenester av private aktører som SpaceX.

Men de private aktørene blir sannsynligvis ikke klare før nærmere 2015, og i mellomtiden skal amerikanerne kjøpe tjenestene av sin historiske rival Russland. For et sete opp og ned til ISS betaler amerikanerne rundt 54 millioner dollar.

- Dette er dyrt, men det er kanskje enda verre for amerikanerne at de er avhengige av russiske transportsystemer, sier romfartsekspert Erik Tandberg til forskning.no.

"En Falcon-rakett produsert av det private selskapet SpaceX. (Foto:SpaceX) "
"En Falcon-rakett produsert av det private selskapet SpaceX. (Foto:SpaceX) "

Med Sovjet i ledelsen

I romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen hadde sovjeterne en tidlig ledelse. Tandberg forteller at sovjeterne ledet på så å si alle fronter helt frem til amerikanerne landet astronauter på månen i 1969, og at de også i dag ligger langt fremme når det kommer til transport av folk og utstyr til romstasjonen.

- Russerne gjør ting enklere og billigere, men teknologien deres er også blitt gammel og primitiv sammenlignet med amerikanernes.

Bemannede ferder gjøres med Soyuz-kapselen, og forsyninger skjer med Progress, som er en lasteversjon av Soyuz. Kapselen ble egentlig bygget til sovjeternes måneferd, som aldri ble noe av, men fartøyet er siden blitt kraftig oppgradert og videreutviklet. Tandberg sier Soyuz er robuste fartøy, og sammenligner kapselen med en folkevogn, og amerikanernes romferger med Rolls Royce.

- Romferger bruker vinger, som utvikler mye mer løft enn det en kapsel kan. Dermed blir den mer komplisert, fordi vingene må ha god termisk beskyttelse, og balanseror og flaps. Styringen er også mye mer komplisert enn i en kapsel.

- Primitivt men sikkert

Men den primitive russiske teknologien har vist seg å være svært sikker. Bare to alvorlige ulykker er registrert etter 108 bemannede ferder siden Souyz 1 kræsjlandet i 1967 på grunn av en serie tekniske feil, og kosmonauten Vladimir Komarov ble det første mennesket som døde under en romferd.

Sojuz-romskip i bane rundt jorda (Foto: NASA)
Sojuz-romskip i bane rundt jorda (Foto: NASA)

I 1971 førte en feil på ventilsystemet til Soyuz 11 til at alle de tre kosmonautene om bord omkom. Men siden har ikke russerne hatt noen dødsulykker knyttet til romfart.

Tandberg sier russerne bevisst brukte sine romsuksesser for nasjonal prestisje og politiske formål, og klarte å oppnå imponerende ting, men at det ble for dyrt i lengden. Nå operer også de med helt andre budsjetter.

Det sivile russiske rombudsjettet ligger på omtrent 3,8 milliarder dollar, noe som er rundt en femtedel av dagens NASA-budsjett, mens ESA-budsjettet er på 5,4 milliarder dollar.

ESA har utviklet det ubemannede fartøyet ATV og skutt opp to stykker, og planen er at det skal levere forsyninger til ISS og ta med seg avfall ned igjen slik at det brenner opp i atmosfæren.

Mens russernes Progress kan frakte en last på rundt 2,5 tonn, kan europeiske ATV ta med seg rundt tre ganger så mye. ESA har også sett på å lage en bemannet utgave, men det er ikke tatt noen beslutning enda. I tillegg har japanerne laget det ubemannede fartøyet HTV, som ligner på ATV.

Kina kommer på banen

Etter det intense romkappløpet under den kalde krigen, ble samarbeid den nye måten å gjøre ting på. USA, Russland, Canada, Europa og Japan har i lang tid jobbet sammen på ISS med gode resultater.

I løpet av kort tid har også Kina kommet på banen, men Tandberg sier det er usikkert om amerikanerne er villige til å samarbeide med dem.

"Den ESA-produserte ATVen Jules Verne da den besøkte den internasjonale romstasjonen i 2008. (Foto: NASA)"
"Den ESA-produserte ATVen Jules Verne da den besøkte den internasjonale romstasjonen i 2008. (Foto: NASA)"

- På den ene siden sier man at jo mer man samarbeider, jo billigere blir det, og jo mindre dobbeltarbeid blir det i utvikling og produksjon. Men konkurranse gir også stimulans.

Kinesernes Shenzhou-program startet i 1992, og i 2003 skøyt de opp den første bemannede kapselen. Tandberg forteller at de har planer om et betjent romlaboratorium som skal begynnes på allerede til neste år, og en romstasjon som skal være klar innen 2020.

Tandberg sier kinesernes teknologi ligger nærme den russiske, og at Shenzhou-kapselen ligner på en forstørret utgave av Soyuz.

Kineserne har også sagt at de skal til månen, og de planlegger en bemannet ferd til Mars mot slutten av 2030-årene ved hjelp av en egenprodusert bærerakett.

- Dette kan utvikle seg til et nytt romkappløp, og om USA vil være villig til å samarbeide med Kina vil tiden vise.

"En modell av et kinesisk Shenzhou-fartøy. (Illustrasjon: Wikimedia Commons/Steven S. Pietrobon"
"En modell av et kinesisk Shenzhou-fartøy. (Illustrasjon: Wikimedia Commons/Steven S. Pietrobon"

- Bæreraketter er nøkkelen

For kineserne er ikke de eneste som har store planer. Selv om amerikanerne foreløpig har satt Constellation-programmet, som blant annet innebar en base på månen, på vent, har kongressen bestemt at NASA skal sette i gang utvikling av en ny kraftig bærerakett. Russerne har også signalisert at de jobber med noe lignende.

Den nye russiske bæreraketten vil sannsynligvis bli en videreutvikling av Angara, som er en bærerakettfamilie som vil kunne løfte opptil 40 tonn i lav jordbane. Disse rakettene skal de begynne å teste i 2013, og den samme teknologien skal også brukes i en rakett som skal kunne reise lenger ut i rommet.

Russerne har også på nytt begynt å snakke om atomraketter, hvor man varmer opp drivstoff med en reaktor.

- Slike store bæreraketter er nøkkelen til hva man kan gjøre både med hensyn til månen og Mars, og med store raketter kan man gjøre store ting, sier Tandberg.

Referanser:

Oversikt over amerikanske romfartsbudsjetter hos The Guardian

NASAs nettsider om det nå utsatte Constellation-prosjektet

 Mer informasjon om Soyuz-fartøyene på russianspaceweb.com

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA

Powered by Labrador CMS