Astronautene ombord på Apollo 13 under ferden. Til høyre ser du John Swigert, og i midten av bildet er den berømte, improviserte filterboksen som skulle rense lufta i modulen for CO2.
Astronautene ombord på Apollo 13 under ferden. Til høyre ser du John Swigert, og i midten av bildet er den berømte, improviserte filterboksen som skulle rense lufta i modulen for CO2.

50 år siden Apollo 13-ulykken som fikk verden til å holde pusten

Romdramaet fikk en lykkelig slutt takket være godt forberedte og improviserende ingeniører og astronauter.

Publisert

NASAs Apollo-program kommer alltid til å stå som en milepæl i menneskehetens historie.

I 1969 ble Neil Armstrong det første mennesket til å sette sine bein på noe annet enn vår velkjente hjemplanet jorda.

Apollo 11 var navnet på oppdraget som satte de første menneskene på månen, og Apollo 13-oppdraget skulle være tredje gangen dette skjedde i verdenshistorien.

Den digre Saturn V-raketten tok av fra Cape Kennedy i Florida den 11. april 1970, og astronautene om bord skulle lande på månen noen dager senere.

Men slik ble det ikke. 14. april 1970 skjedde det en ulykke ombord på månefartøyet som satte hele besetningen i livsfare.

Smittsom sykdom

Ombord i månefartøyet var de tre astronautene John Swigert, Fred Haise og James Lovell.

Egentlig skulle Ken Mattingly være med på Apollo 13, men han ble satt på bakken av NASA siden han kunne ha vært utsatt for røde hunder-smitte. Mattingly fikk aldri sykdommen, men ble likevel erstattet av John Swigert på oppdraget for sikkerhets skyld.

Først, et kjapt overblikk over romfartøyet som skulle ta astronautene til månen. Det besto av to deler, en kalt Command and Service Module (CSM) og Lunar Module (LM). De to fartøyene var koblet til hverandre, og CSM-delen skulle frakte astronautene inn i bane rundt månen.

Før landingen skulle Jim Lovell og Fred Haise gå over i LM-delen, som så skulle lande på månen. LM-delen kunne separeres, og mannskaps-seksjonen skulle skytes opp fra månens overflate, og så koble seg på CSM-delen igjen etter at oppdraget var utført.

Diagram som viser de forskjellige modulene som skulle ta astronautene fram og tilbake til månen.
Diagram som viser de forskjellige modulene som skulle ta astronautene fram og tilbake til månen.

Eksplosjon

Ulykken skjedde da astronautene ble bedt om å skru på vifter i to tanker med flytende oksygen i CSM-delen. Disse tankene ga astronautene luft å puste i, men oksygenet ble også brukt til å produsere strøm til fartøyet via brenselceller.

Viftene ble brukt i oksygentankene for å få presise målinger av innholdet, ifølge nettstedet space.com.

Men det ingen visste, var at det hadde skjedd teknisk feil inne i en av disse tankene lenge før oppskytningen av Apollo 13. Det førte til at ledningene i tanken ga fra seg en gnist, som antente en brann.

Brannen utviklet seg raskt, og ble til en liten bombe.

I forbindelse med 50-års-markeringen har New York Times publisert transkriberingen av all kommunikasjon mellom de tre romfarerne og oppdragsledelsen i Houston, som du kan se her.

Det var da James Lovell uttalte ordene «Houston, we've had a problem», ifølge transkripsjonen.

Eksplosjonen ødela viktig utstyr i CSM-delen, og etter mye prøving og etterforskning på bakken hos oppdragsledelsen i Houston, forsto de at de hadde store problemer.

Slik så det ekte <i>Mission Control</i>-rommet ut under Apollo 13-oppdraget. Dette bildet er tatt før ulykken skjedde.
Slik så det ekte Mission Control-rommet ut under Apollo 13-oppdraget. Dette bildet er tatt før ulykken skjedde.

Først antok teknikerne at det var snakk om et problem med måleapparatene. Sy Liebergot, ingeniøren som hadde ansvaret for tankene og brenselcellene, forteller at panikken nesten tok han da han innså at det var alvorlige problemer han ikke forstod, ifølge magasinet IEEE Spectrum.

IEEE Spectrum-artikkelen beskriver hvordan ingeniørene hos NASA grep fatt i de omfattende tekniske problemene som måtte løses for å få mannskapet trygt hjem.

Hele hendelsesforløpet er også godt beskrevet i filmen «Apollo 13» fra 1995, som ofte får skryt for å være en svært presis film om det å faktisk være i verdensrommet, blant annet ifølge den tidligere astronauten Chris Hadfield i denne Youtube-videoen.

Livbåt

Etter teknikerne forsto alvoret i ulykken ble mannskapet overført til LM-modulen, som ble brukt som en slags livbåt gjennom resten av oppdraget. Mannskapet skulle bare gå tilbake til selve kapselen kort tid før de skulle gjennom jordas atmosfære.

LM-delen var ikke laget for å huse tre mann på denne måten, så NASA-ingeniørene måtte finne raske løsninger på hvordan dette skulle gjøres.

Astronautene så ikke skadene før etter de hadde separert fra Service-modulen
Astronautene så ikke skadene før etter de hadde separert fra Service-modulen

Ifølge artikkelen i IEEE Spectrum, var ideen om å bruke LM-delen som en livbåt allerede testet ut på bakken, ett år før Apollo 13-oppdraget.

Flere scenarier hadde allerede blitt testet ut, så ingeniørene startet ikke helt på bar bakke da de måtte tvinge utstyret til å gjøre oppgaver det ikke var designet for.

Men ingeniørene måtte finne ut hvordan de skulle få romskipet inn på en bane som brakte mannskapet trygt tilbake til jorden. De landet på løsningen som innebar å sende romskipet rundt månen.

For å korrigere kursen, måtte astronautene bruke rakettmotoren på månelanderen, som egentlig var ment til å bremse under landingen på månen. Disse manøvrene var vellykket, og mannskapet kom seg trygt tilbake til jorden den 17. april 1970. Da havnet kapselen midt ute i det sørlige Stillehavet.

Apollo 13-kapselen lander i Stillehavet, 17. april 1970
Apollo 13-kapselen lander i Stillehavet, 17. april 1970

På tilbakeveien fikk astronautene et annet problem, nemlig at det bygget seg opp for mye karbondioksid i lufta inne i LM-delen. NASA-ingeniørene på bakken måtte finne en løsning for å tilpasse filtre som kunne rense lufta inne i LM-delen, ved å kun bruke deler som var tilgjengelig for astronautene ombord på romskipet.

Dette ble dramatisert i Apollo 13-filmen. For de som er mer interesserte i denne spesielle fortellingen fra romfartshistorien, har BBC produsert en podcast-serie om Apollo 13.