Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den kinesiske månesonden Chang´e 2 gikk etter planen inn i bane rundt månen tidlig i morges
Sonden ble skutt opp fra Xichang-romsenteret i Sichuan fredag 1. oktober, den kinesiske nasjonaldagen.
Den har brukt godt under fem døgn på de 380 000 kilometrene til månen, og går inn i en bane over månens overflate som senere justeres til en sirkelformet bane med høyde 100 kilometer.
Tett på månen
Etter å ha operert i denne høyden en tid skal banen til sonden senkes videre, slik at den stryker lavt over landskapet i en høyde av bare 15 kilometer.
Modell av den kinesiske romsonden Chang'e 2 montert over et bilde av målområdet Sinus Iridum, tatt fra den amerikanske romsonden Clementine i 1994. (Foto: Spacebabe/NASA)
Dette er bare litt over marsjhøyden til passasjerfly på jorda.
Fra denne høyden skal et stereo-kamera ta bilder av overflaten med en oppløsning på halvannen meter.
Sonden har også en laser-høydemåler og instrumenter som kan analysere refleksjoner av røntgen- og gammastråler fra månen. Slik kan forskerne finne ut hvilke mineraler berggrunnen består av.
- Instrumentene på de kinesiske romsondene er nesten like bra som på amerikanske sonder, kommenterer Erik Tandberg fra Norsk Romsenter til forskning.no.
- Kineserne har kommet svært langt innen romteknologi, fortsetter han.
Kartlegger landingssted
Chang’e 2 skal kartlegge området rundt Sinus Iridum, eller Regnbuebukten. Her skal nemlig romsonden Chang’e 3 etter planen myklande et ubemannet kjøretøy i 2013.
- Dette området har en variert geologi, så en romsonde her vil ha større vitenskapelig verdi, sier Wu Weiren, øverste leder for Kinas måneprogram i en melding fra nyhetsbyrået Xinhuanet.
Wu Weiren sier også at landingsstedet ble valgt fordi det ikke var så godt undersøkt tidligere.
Mare Imbrium, Regnhavet, i månens nordvestre hjørne. Dette mørke området utgjør det venstre "øyet" til "mannen i månen". (Foto: NASA)
Sinus Iridum ligger nordvest på den siden av månen som alltid vender mot jorda. Den er en del av det venstre “øyenbrynet” til “mannen i månen”, der venstre “øye” dannes av Mare Imbrium, Regnhavet.
Havene på månen er store sletter av lava som flommet ut på månen etter at den ble truffet av småplaneter for rundt fire milliarder år siden, i solsystemets kaotiske barndom.
Annonse
Forbereder kineser på månen
Chang’e 2 er også ledd i et større og mer langsiktig kinesisk måneprogram.
- Slik innledende kartlegging er nødvendig for senere å kunne landsette mennesker på månen, sier Tandberg.
- Kineserne utvikler en serie nye raketter, blant annet en riktig stor for bemannede ferder til månen. Den vil kunne løfte nesten like stor nyttelast som amerikanernes Saturn V-rakett for de bemannede måneferdene på 1960-tallet, forteller Tandberg videre.
Mulig samarbeid
Nå er imidlertid amerikanernes bemannede retur til månen satt på vent. Obamas treårsplan for det amerikanske romprogrammet ble vedtatt i Kongressen 30. september.
Den innebærer blant annet en bemannet ferd til en asteroide innen 2025, mer forskning og kommersiell romtransport.
Det neste mennesket på månen kan derfor komme til å bli en kineser.
- Etter finanskrisen og stagnasjonen i USA vil det på kort sikt oppstå et slags vakuum for bemannet romfart ut over lav jordbane, som Kina kan utnytte. De har ambisjoner, tekniske ferdigheter og penger, sier Tandberg.
Han ser likevel ikke bort fra at hvis kineserne gjør sitt “store sprang” mot månen, så vil amerikanerne igjen kunne blåse støv av sine bemannede måneplaner.
- Enkelte innen det amerikanske romfartmiljøet ønsker et samarbeid med kineserne. NASA-sjefen Charles Bolden skal besøke Kina i høst, og et samarbeid om bemannet utforsking av månen mellom de to nasjonene er ikke umulig. Men et samarbeid med Europa og Russland er nok høyere prioritert i øyeblikket, mener Tandberg.
