Her er månemytene – 45 år etter landingen

I dag er det 45 år siden Neil Armstrong og Edwin «Buzz» Aldrin landet på månen. Få andre hendelser har blitt utsatt for så mange myter og påstander.

Publisert

Ny kunnskap, lederskifte i romkappløpet fra Sovjetunionen til USA – og en mengde myter, konspirasjonsidéer og påstander. Menneskenes første skritt på månen fascinerer fremdeles verden, 45 år etter reisen til Apollo 11.

Bare noen søk på internett fører deg til en skog av mystiske hendelser, konspirasjoner, forklaringer og «bildebevis» på det er noe alvorlig galt med månelandingen.

Det tok åtte dager å reise fra jorda til månen, og tilbake til jorda igjen.

Denne drøye uken har blitt ristet, snudd og vendt på så mange ganger at det har oppstått en rekke festlige myter og historier. Historiene har blitt tilbakevist gang på gang, men takket være internett lever de i beste velgående på blogger, forum og internettleksikon. 

Men: nesten alt du kommer til å lese i denne artikkelen, er bare tull.

«Good luck, Mr. Gorsky»

Praktisk talt alle har hørt hva Neil Armstrong sa da han landet på månen, men mye mystikk har dannet seg rundt de siste ordene Armstrong skal ha sagt da han gikk tilbake inn i månelanderen «Eagle».

Ryktene skal ha det til at Neil Armstrong sa «Good luck, Mr. Gorsky», og Armstrong skal ha unngått alle spørsmål om utsagnet i ettertid. Men hvorfor nevnte han et russisk-klingende navn? Midt i den kalde krigen og romkappløpet?

Tilslutt skal Armstrong ha blitt lei av spørsmålene, og fortalt historien. Da han var en liten gutt, hadde han en nabo som het Gorsky.

Lille Neil overhørte en krangel mellom herr og fru Gorsky, hvor den sinte kona hadde skreket ut: «Vil du ha sex? Vi skal ha sex den dagen nabogutten går på månen!».

Hvis denne historien høres ut som en vits, er det nok fordi det er en vits.

Sannsynligvis stammer den fra en amerikansk komiker, men historien har fått et helt eget liv på internett, og mange lurer fortsatt på om den kan være sann.

For den som er virkelig interessert, kan man lese den komplette avskriften av samtalene fra hele Apollo 11-ferden, som ligger fritt tilgjengelig på sidene til NASA. Forskning.no klarte ikke å finne dette utsagnet, men hvis noen finner noe mystisk, er det bare å si ifra.

Denne transkripsjonen kan selvfølgelig være sensurert og redigert, i hvert fall hvis man skal høre på ufo-gutta som befinner seg rundt på nettet.

Apollo 11 møtte en ufo på vei til månen

Denne historien dukket opp kort tid etter Apollo 11-ferden. Den er et sammensurium av en historie som har blitt spredt av ufo-entusiaster i mange år, og kan sannsynligvis spores tilbake til flere kilder.

Buzz Aldrin gjorde et  intervju med tv-kanalen Science Channel i 2005, hvor det virket som om han bekreftet historien om at de så en UFO, og skal ha observert et uidentifisert, L-formet objekt utenfor romfartøyet mens de var på vei til månen.

Men Aldrin selv hevder utsagnene ble tatt ut av sammenheng og klippet istykker av TV-kanalen.

Aldrin har flere ganger sagt at astronautene sannsynligvis så en del av en rakett eller panelene på bæreraketten, og at de allerede da visste hva de hadde sett. Han bekrefter dette i et nettmøte på Reddit for en måned siden, og i en TV-debatt med ufo-folk på Larry King Live i 2007.

Delen av Apollo-raketten som huset månefartøyet. Dette bildet er fra Apollo 7, men samme konstruksjon ble brukt i Apollo 11. De åpne panelene løsner og forsvinner ut i rommet, og kan ha vært det Buzz Aldrin og de andre astronautene så. (Foto: NASA)
Delen av Apollo-raketten som huset månefartøyet. Dette bildet er fra Apollo 7, men samme konstruksjon ble brukt i Apollo 11. De åpne panelene løsner og forsvinner ut i rommet, og kan ha vært det Buzz Aldrin og de andre astronautene så. (Foto: NASA)

En annen kilde er en påstått sensurert transkripsjon fra Apollo 11-ferden, som «avslører» at astronautene hadde en samtale hvor de møter noen store, uidentifiserte objekter. Avskriften skal ha dukket opp rett etter månelandingen, og ble spredt videre, også på internett.

NASA har nektet for at samtalen noen gang fant sted, og viser til at kommunikasjonen skjedde åpent hele veien, samtidig som at det var hundrevis av pressefolk til stede på Houston News Center som observerte og fulgte med.

Transkripsjonen kan leses blant annet her, men ta den med en klype salt.

Neil Armstrong konverterte til islam

Det er usikkert hvor denne historien kommer fra, men Neil Armstrong måtte avkrefte den flere ganger før han døde.

Mens Armstrong gikk på månen, skal han ha hørt et språk han ikke forsto over radioen.

Det var ikke før han reiste til Egypt og hørte en muslimsk bønn, at han skjønte hva han hadde hørt. Da skal han umiddelbart ha konvertert til islam.

Gruppebilde med romdrakter. Armstrong fra venstre, så Collins og Aldrin. (Foto: NASA)
Gruppebilde med romdrakter. Armstrong fra venstre, så Collins og Aldrin. (Foto: NASA)

Blant annet fikk Armstrong spørsmål om denne historien under en pressekonferanse i Malaysia i 2005, og nektet for at det noen gang skjedde.

Men hva om de ikke dro til månen i det hele tatt? 

Nettet er fullt av konspirasjonsteorier og argumenter om hvordan månelandingene ble konstruert og filmet i et studio, og at Armstrong og Aldrin ikke var på månen i det hele tatt.

En komplett liste med «beviser», og tilhørende vitenskapelige forklaringer, kan for eksempel leses hos National Geographic.

Men en av de rareste teoriene er at filmskaperen Stanley Kubrick skal ha regissert månelandingene for NASA.

Stanley Kubrick-filmen «2001: En romodyssé» i 1968 hadde svært gode spesialeffekter for sin tid, og handlingen foregår både på månen og i verdensrommet.

I følge konspirasjonsteorien skal NASA ha spurt Kubrick om å lage en fiktiv film av selve månelandingen på grunn av spesialeffektene i «2001», mens oppskytningen og landingen skulle være ekte.

Astronautene skulle bare bli sittende i romskipet mens det gikk i bane rundt jorda, samtidig som månelnadingsfilmen Kubrick hadde spilt inn på forhånd, ble sendt ut i de tusen hjem.

Akkurat hvorfor Kubrick skulle gå med på dette, er mer uklart.

Det blir hevdet at Kubrick hadde en yngre bror ved navn Raul, som var tungt involvert i det amerikanske kommunistpartiet. NASA skulle avsløre ham, og tvang Kubrick til å ta jobben.

Denne historien kan kanskje spores tilbake til en humorartikkel som ble publisert i 1995 på Usenet, en tidlig gruppe diskusjonsgrupper på internett, men det er ikke godt å si hvor teorien faktisk kommer fra.

Artikkelen kan leses her.

Denne teorien inspirerte til og med en såkalt mockumentary, en tulledokumentar som ble sluppet i 2002, kalt «The Dark side of the Moon».

Månemodulen til Apollo 11 het Eagle. Her ser vi landingsdelen som står igjen. Astronautene forlot månen i fartøyets øverste kabinseksjon. Denne ble deretter forlatt i månebane, og krasjlandet til slutt på månen. Området på bildet er 282 meter bredt. (Foto: NASA/Goddard Space Flight Center/Arizona State University)
Månemodulen til Apollo 11 het Eagle. Her ser vi landingsdelen som står igjen. Astronautene forlot månen i fartøyets øverste kabinseksjon. Denne ble deretter forlatt i månebane, og krasjlandet til slutt på månen. Området på bildet er 282 meter bredt. (Foto: NASA/Goddard Space Flight Center/Arizona State University)

Bare en dråpe i havet

Disse teoriene er bare toppen av isfjellet, og det er så mange teorier og historier at denne artikkelen kunne vært en bok.

Alle spekulasjonene viser ihvertfall at månelandingen har en helt spesiell plass i vår kultur, og helt til det blir en ny månelanding, vil nok mange av konspirasjonsteoriene om Apollo-programmet leve videre.

Når det skjer, er det selvfølgelig en mulighet for at de gamle teoriene bare vil bli avløst av nye, fantastiske historier, skreddersydd av dem som ikke vil godta bevismaterialet, samme hvor overveldende det er.