– Planen må synke litt inn. Dette har satt folk i bransjen i sjokktilstand, sier Erik Tandberg ved Norsk romsenter til forskning.no om Elon Musks nylige presentasjon av sin store Mars-plan.

Tandberg har fulgt romfartsindustrien siden 1950-tallet, og han er utdannet innen rakettvitenskap.

Planen til PayPal-milliardær, Tesla grunnlegger og SpaceX-sjef Elon Musk, innebærer å sette en million mennesker på Mars i et 40-100 års-perspektiv. Målet er intet mindre enn å gjøre menneskeheten til en art som lever på flere planeter.

Musk sa i presentasjonen at dette er selve ideen bak det private romfartselskapet SpaceX, og at hans egne penger skal gå til Mars-prosjektet.

– Hvis det hadde vært noen andre som la fram samme planen, hadde vi nok bare avfeid det som drømmer, sier Tanberg.

– Men han har vist at han får til ting før, sier Tandberg om den 45 år gamle sørafrikanske bedriftslederen.

Men er planen hans i det hele tatt realistisk?

– Det er så mye nytt som må fungere for at dette skal bli noe av. Han er veldig modig, og han har klare visjoner, men spørsmålet er om han er i stand til å utrette mirakler.

Musk sier i presentasjonen at det nye oppskytningssystemet kan bli en realitet om minst ti år, men han innrømmer selv at det er et meget optimistisk anslag.

Her kan du se hele presentasjonen:

Raketten

Planene til Musk er så omfattende at vi ikke kan gå inn på alt i denne saken, men det er noen åpenbare skjær i sjøen for SpaceX.

Først og fremst: Selve raketten.

Kort fortalt skal de massive romskipene skytes opp fra jorden, men alt skal være gjenbrukbart. Hver rakett skal kunne lande seg selv igjen etter at den har levert lasten i bane rundt jorden, på samme måte som Falcon 9-raketten klarer i dag, etter mye prøving og feiling.

Raketten skal bære opp selve romskipet, som i første omgang skal ha plass til 100 mennesker. Romskipet skal fylles med drivstoff i verdensrommet, ved hjelp av tanker som den samme typen bærerakett skal levere separat.

• Les også: SpaceX-eksplosjonen kan utsette bemannet Falcon

Denne bæreraketten vil være den største av sitt slag, og den går langt forbi alt som har eksistert før. Raketten kalles Interplanetary Transport System Launch Vehicle (ITS), og den kan bære mange ganger så mye vekt som Saturn V-raketten, som fikk oss til månen på 1960- og 1970-tallet.  

ITS skal kunne bære 450 tonn på oppdrag som skal dra til Mars, mens Saturn V kunne bære rundt 50 tonn på et måne-oppdrag.

Under kan du se SpaceX’ våte Mars-drøm:

I tillegg skal hver rakett også kunne brukes om igjen tusen ganger, i motsetning til Saturn V, som bare kunne skytes opp én gang.

– Det er så mange forskjellige krefter som virker inn på disse rakettene: gravitasjon, vind og vær, akselerasjon. Dette er en oppskalering av falcon-9-raketten, men oppskaleringen er så stor at man nesten ikke tror at det er mulig, sier Tandberg.

Musk sier i presentasjonen sin at han ikke tror det vil bli så mange tekniske utfordringer med selve oppskaleringen av raketten, siden mye er basert på eksisterende teknologi.

Men han understreker likevel at de har allerede møtt på problemer med blant annet en drivstoffstofftank, som du kan se mer om i selve presentasjonen.

Rakettmotorer

Også motorene som skal drive denne raketten er (nesten) upløyd mark.

– De bruker Raptor-motoren, som også utvikles av SpaceX. De skal bruke 42 raptor-motorer i raketten, og det er den første av sin type.

Raptor hadde sin første testfyring for noen få dager siden, den 26. september. Grunnen til at SpaceX vil utvikle og bruke denne motoren er at den går på flytende metan og flytende oksygen.

Vanlig rakettdrivstoff er for eksempel flytende oksygen/finraffinert parafin.  

• Les også: Rakettenes historie

Men det ukonvensjonelle drivstoffet er helt kritisk for at planen skal fungere. For at romskipet til Musk skal kunne ta av fra Mars etter å ha levert kolonistene, må det kunne produseres drivstoff på Mars. Det er påvist metan i Mars’ atmosfære, så dette er det beste alternativet, mener SpaceX.

Romskipet skal også gjenbrukes, men ikke like mye som raketten. Romskipet skal tåle 12 turer før det må skrapes.

De første skipene som sendes til Mars må ha med seg deler til å bygge den første delen av kolonien og det som skal til for å bygge en drivstoff-fabrikk på Mars.

Hva koster det?

Her har Musk et problem. Et enkelt oppskytningssystem skal koste rundt ti milliarder dollar å bygge, men de er avhengig av å selge billetter for å få det til å gå rundt.

Ideen er at hvem som helst som har lyst til å bli marsboere kan kjøpe seg en plass, og dermed være med på turen. I begynnelsen vil disse billettene være forferdelig dyre, men siden systemet skal kunne gjenbrukes mange ganger, mener Musk at de kan få billettprisene ned på under 200 000 dollar etter hvert.

Men for at prosjektet i det hele tatt skal realiseres må det pumpes inn enorme summer. Hvor skal det komme fra?

I presentasjonen sier Musk at de skal tjene store penger på å sende opp satellitter og frakt til den internasjonale romstasjonen.

Han vet godt at dette ikke er nok, så SpaceX har også satt opp punktet Steal Underpants, en referanse til underbuksegnomene i South Park. De stjeler underbukser for å tjene seg rike, men de aner ikke hvordan de skal omgjøre underbukser til store penger.

– Det krever at han overbeviser de som sitter på pengene i å investere i dette her, sier Tandberg.

Månelandingen er kroneksempelet på at det går an å gjøre nesten ubegripelige ting, bare du har mannskapet og pengene. I 1961 John F. Kennedy sa at USA skulle til månen. Åtte år senere gjorde de det.

– Det var så stor konkurranse med Sovjet, men nå er det ikke det samme tidspresset. Spørsmålet er om dette oppleves så viktig at folk vil investere i det.

– Musk vil gjøre jorden til et flerplanetsamfunn, men vi har greid oss uten flere planeter veldig lenge. Det er ikke et umiddelbart behov, dermed er heller ikke presset så stort. All erfaring tilsier også at det kommer til å ta lengre tid og koste mye mer enn SpaceX legger fram her.

• Les også: Jakter nordlys med rakett

Terraforming og livsstøtte

På sikt tenker også Musk at Mars skal terraformes –  den røde planeten skal gjøres beboelig for kolonistene, med vann og atmosfære.

Han snakket ikke om hvordan dette skulle gjøres, men Musk hadde en video av en grønn og våt Mars-planet i bakgrunnen under deler av presentasjonen.

I det hele tatt var det et drag av science fiction over seansen, som fant sted i Mexico. Etter hvert er det ikke snakk om at ett og ett skip skal reise til Mars.

Musk ser for seg en flåte med skip, som skal frakte tusenvis av mennesker på en gang, siden det går en stund mellom hver gang Mars og Jorden står i gunstige posisjoner i forhold til hverandre. Han sammenlignet det med menneskeflåten i TV-serien Battlestar Galactica.

Det er fortsatt mange spørsmål igjen. Klarer de å lage gode livsstøttesystemer, både på Mars og på det enorme romskipet? Klarer de å gjøre raketten og romskipet så gjenbrukbart som de ser for seg? Hvordan skal de få til en bærekraftig koloni?

• Les også: Små steg mot kolonisering av verdensrommet

– For en som har jobbet så lenge med romfart, så oppleves det nesten umulig. Det er så mye som skal klaffe her, sier Tandberg.

– Teorien kan fungere bra, men det skjer så mye uventet når det skal ut i praksis.

NASA har sagt at de satser på et bemannet oppdrag til Mars rundt midten av 2030-tallet. De gjør det på en mye mer tradisjonell måte, med stadig nye, små steg mot målet.

Musk og SpaceX har også tallerkenen full av både målsetninger og problemer, i tillegg til å kolonisere solsystemet. De er fortsatt ikke helt sikre på hva som forårsaket eksplosjonen på Falcon 9-raketten før oppskytning den 1.september i år.

SpaceX skal også få Red Dragon opp å stå, deres første bemannede romfartøy, med plass til syv mennesker. Musk satser på å foreta den første ubemannede testen i 2018, og så starte bemannede flygninger senere.

Med tanke på at Red Dragon er deres første forsøk på å lage et bemannet romfartøy, er det ganske ekstremt at deres neste prosjekt er et hundremanns-fartøy, ikke likt noe som er laget før.

Det skal også på plass om et tiår, hvis vi skal stole på Musks voldsomme optimisme.