Sci-fi nerder har lenge drømt om å kolonisere Mars, og nå følger det nederlandske selskapet Mars One etter. De vil sende folk til Mars med enveisbillett innen 2023.

Mange hundre nordmenn har søkt om å få være Adam og Eva på den røde planeten, og to har kommet videre i konkurransen - men ingen av astrofysikerne på Universitetet i Oslo har meldt seg. Hvorfor ikke? Jeg drar til Institutt for teoretisk astrofysikk for å spørre dem.

Med en gang jeg kommer inn i bygget kjenner jeg lukten av tall og teorier, og jeg passer på å ta på meg brillene for å se litt eldre ut. Førsteinntrykket er at en fjorten år gammel jente - som vil studere språk og kulturforståelse - passer dårlig inn her. Sitter ikke alle inne på kontorene sine og støver ned?

Nei. Astrofysiker Anna Kathinka Dalland Evans som er formidlingsansvarlig på huset støver slett ikke ned. Hun inviterer meg leende inn til kontoret sitt som er tapetsert med plakater av stjerner, galakser og sci-fi serier.

Astrofysiker - ingen stor eventyrer

Da jeg ringte på forhånd, hadde hun ikke hørt om det ambisiøse Mars One-romferden, men hun kan mye om stjerner og planeter, og nå har hun også har tenkt litt på det nederlandske prosjektet.

Science fiction-nerden i henne liker ideen.

- Hvis du synes tanken er morsom, hvorfor har du ikke meldt deg på da?

- Uten at jeg kan veldig mye om det tekniske rundt prosjektet vil jeg kanskje si at akkurat dette prosjektet høres litt overambisiøst ut. Dessuten er det jo snakk om en enveisbillett, og jeg kunne ikke forlatt alt på jorden nå.

- Jeg er ingen stor eventyrer og Mars One er litt som de første oppdagelsesreisende på jorden. Man la i vei mot det ukjente, og det var ikke sikkert man kom hjem igjen.

- For å melde seg på dette prosjektet må man nok ha den eventyrlysten og innstillingen, som Columbus og Vasco da Gama hadde, sier Evans.

Nei, nei og nei

Hun er kanskje ingen Vasco da Gama, men hva med de andre astrofysikerne på instituttet? De som jobber så mye med stjerner og verdensrommet må vel være motiverte for en tur til Mars?

Når jeg trer inn i kosmologigruppas kaffepauserom, får jeg bekreftet flere av fordommene mine enn jeg gjorde hos Evans. Flere vil ikke filmes fordi det ikke er deres fagfelt, og nesten ingen har hørt om Mars One fra før.

De minste tingene kosmologigruppa jobber med, er galaksehoper. Det er det største i universet som jeg har lært om på skolen! Her er det nok flere som er støvet inne på et kontor, og jeg føler meg plutselig ganske liten og i hvert fall ikke veldig smart!

Men astrofysikere er visst like forskjellige som andre mennesker - noen er mer enn villig til å prate med oss. Men - ingen vil være med på Marsferd. I hvertfall uten returbillett.

Handler det om at de ikke tør å bli med på en enveistur til Mars, eller er det Mars One-prosjektet som ikke er seriøst nok? Kan man stole på et prosjekt som finansieres av tv og merchandise? Tilbake på kontoret til Evans prøver jeg å finne ut av dette.

-Ville du satsa halve leiligheten din på at Mars One noen gang kommer seg til Mars?

- Haha, nei. Ikke på at de klarer det. Jeg er litt skeptisk til dem, blant annet fordi de har en rekrutteringskampanje som appellerer mye til følelsene. På spørsmålene om det ikke er farlig å reise til Mars, svarer de på en måte som får det til å høres ut som en busstur til jobben.

I følge Evans spiller Mars One på følelser for å rekruttere folk til prosjektet sitt. Bedøm selv her:

Marsroveren Curiosity landet på Mars i august i år. På turen fra jorda til Mars ble den utsatt for mye mer stråling en NASA tillater astronautene sine å være utsatt for.

Det er mange sånne ting å ta hensyn til som gjør at Evans ikke har så stor tro på prosjektet.

Og dessuten - gründerfirma som skal til Mars?

Andre mann på månen, Buzz Aldrin, er veldig for å kolonisere Mars. Men han er ingen tilgenger Mars One-prosjektet, fordi han mener at denne typen prosjekter bør gjennomføres av flere nasjoner i felleskap.

Se Buzz Aldrin snakke om Mars One til The Huffington Post

Folk har snakket om å kolonisere Mars lenge, men i det siste har flere kommet på banen. Mars Initiative og amerikanske Inspiration Mars Foundation er to non-profit organisasjoner som begge jobber for å få sent mennesker opp til Mars.

Inspiration Mars Foundation vil fly til mars uten å lande allerede i 2018.

Evans tror de vil måtte vente lenger enn det.

- ESAB/NASA har sagt at om 50 år snakker vi seriøst. Bare ubemannede satellitter og roboter tar årevis å få sendt opp i rommet. Da må vi gi oss mer tid!

Så hvorfor setter de nye initiativtakerne urealistiske tidsfrister? Evans tror det er fordi folk blir utålmodige. Det er 40 år siden menneskeheten var på månen sist, og folk vil ha fremgang.

Det er morsom at så mange, nærmere 80 000 har meldt at de har lyst til å være med til Mars med Mars One, synes Evans. Men å sende mennesker på Mars er noe verdensbefolkningen må gjøre sammen, mener hun.

- Heller det enn et privat selskap som vil basere seg på inntekter fra reality-tv! Selv om jeg må innrømme at hadde det vært et tv-program fra Mars, så hadde jeg sett på!!

Astrojuss

“Kappløpet om Mars” kan by på mange nye utfordringer. Kan det være et problem at en privatperson kommer seg dit først og legger beslag på hele planeten? Hvem har juridisk styrerett der oppe? Skal Mars deles mellom alle land på jorden, eller mellom de som kom dit først?

- Ja, det vil jo komme en hel del nye utfordringer! Allerede i dag er det jo folk som selger stjerner og biter av månen. Det har de selvfølgelig ingen rett til, selv om det er mange som lar seg lure. Kanskje astrojuss i fremtiden er det nye fagfeltet.

Men hvorfor Mars? I Mars One sine promoteringsvideoer kaller de seg selv for “The Next Big Leap for Mankind”. Hvorfor er Mars menneskehetens neste mål? Hvorfor ikke kolonisere månen?

Evans forklarer at det blant annet er fordi man har funnet is på Mars. Man tror dermed at det har vært vann (kanskje også til og med hav) der engang. Dette kombinert med at Mars sin atmosfære pleide å være tykkere, gjør at man tenker seg at forholdene for liv en gang har vært gode.

Kan vi bo der da?

Siden man har gode grunner til å tro at det kan ha vært liv på Mars, tror man også at man kan terraforme den, altså gjøre planeten mer lik Jorda, slik at det kan være liv der en gang i fremtiden.

- Det vil være mye lettere å skaffe seg vann der i fremtiden. Det er mye der som er spennende å forske på! Dessuten er Mars den planeten som både er nærmest Jorda og som har likest årstider, temperatur og lengde på året som oss, sier Evans.

Temperaturen på Mars varierer i dag fra -90° C på sitt aller kaldeste til norsk sommer på sitt aller varmeste. Det er jevnt over kaldere på Mars enn på Jorda, men frykt ikke! Forskere har altså planer for hvordan man kan terraforme Mars. Dette kan for eksempel være å heve temperaturen, og å få en atmosfære.

Her forklarer den anerkjente fysikkprofessoren og filosofen Michio Kaku hvordan man terraformer Mars på en billigst mulig måte:

Verken jeg eller astrofysikerne vil til Mars, men prosjektet har skapt mye engasjement rundt omkring i verden.

Kanskje det fortsatt finnes en Columbus eller to der ute. Vi får se om de kommer seg opp og ender opp som Robinson Crusoe. Det eneste som er sikkert er at vikingene var der først!

Det er faktisk sant. Den første vellykkede romsonden på Mars het Viking 1.