I går skulle NASA sende opp Artemis-1, det første steget i et nytt romprogram som etter planen skal ende med månelanding, en beboelig base på månen og en romstasjon i bane.

Artemis-1 stod klar til å ta av fra Kennedy romfartssenter i Florida mandag 29. august. Oppskytningstid var satt til 14:33.

Dessverre måtte oppskytningen avblåses på grunn av problemer med drivstofflinjene på en av motorene. NASA jobber med å skaffe data.

Det neste muligheten for oppskytning blir fredag 2. september. Men det avhenger av om problemene løses innen da.

– Markerer starten

Orion, et romfartøy beregnet for bemannet romfart, skal skytes opp med den nye bæreraketten Space Launch System (SLS).

– Vi er spente, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Norsk romsenter.

Denne oppskytningen er ekstra spesiell, sier han.

– Det markerer starten på et stort program med flere ledd fremover.

I forkant av den planlagte oppskytningen mandag oppstod det problemer med en lekkasje under fylling av drivstoff og med kjølingen av en motor, skrev NRK.

I tillegg oppstod det en forsinkelse i kommunikasjonen mellom Orion og kontrollsenteret.

Diger rakett skal testes

Artemis er et program for utforskning av månen, og videre mot Mars, som ledes av NASA.

I Artemis-1 skal romfartøyet Orion gjøre en ubemannet reise rundt månen og tilbake til jorden.

– Hovedhensikten er å få testet ut alle ledd av utstyret, sier Johannessen.

Det er viktig, da neste del av Artemis-programmet skal ta mennesker på en runde rundt månen med samme system.

Den gigantiske bæreraketten skal ta av for første gang.

Den har vært utviklet i lang tid, er designet for å ta tunge løft og er den kraftigste raketten som er laget.

– Den er 110 meter, omtrent like høy som Oslo Plaza og omtrent 15 prosent kraftigere enn Saturn 5, den legendariske Apollo-raketten, sier Johannessen.

– Man har brukt store beløp og det ligger mye prestisje her for å få bevist at dette er arbeidshesten for Artemis-programmet fremover.

Svingom rundt månen

Orion skal ta en sving rundt jorden, deretter setter den kursen mot månen.

– Den skal gå i et par forskjellige baner rundt månen. Her er det mye som skal testes og belastes til det ytterste for å være sikker på at dette er så trygt som det kan være for bemannet romfart, sier Johannessen.

Oppdraget skal vare i 42 dager, og Orion skal reise tilbake til jorden og lande i Stillehavet.

Astronauter skal med

– Hvis alt går som det skal, hva blir neste steg i Artemis-programmet?

– Da blir det mer og mer spennende. Det er plan om at Artemis-2 skal gå opp i 2024, og at den skal være bemannet, sier Johannessen.

Romfartøyet Orion skal da frakte mennesker rundt månen og tilbake.

Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) deltar i prosjektet. ESA har levert servicemodulen til Orion, som også nå er med på Artemis-1.

– Den europeiske servicemodulen sørger for lys og varme, og alt som kreves for selve bemanningsmodulen. Det er første gang at Europa og ESA har en så kritisk rolle og har levert en så avgjørende del av en slik ferd, forteller Johannessen.

I bemanningsmodulen sitter det nå noen dukker med sensorer som blant annet måler stråling. I Artemis-2 blir det ekte astronauter om bord.

Månelanding i 2025

Hvis alt går etter planen, er det ikke lenge før vi får se astronauter ta skrittet ut på månens overflate på nytt – over 50 år etter forrige gang.

I henhold til tidsplanen skal det skje i 2025. Da skal første kvinne og neste mann lande på månen.

– Det kommer til å bli en merkedag som vil sette veikartet for videre bemannet utforskning av verdensrommet, sier Johannessen.

– Det skal være et team på fire. To skal ned til overflaten. De skal være der i en ukes tid.

Astronautene skal lande i nærheten av sydpolen på månen.

– Det er områder som er spesielt interessante, fordi man har observert at det skal være is der i områder som er i permanent skygge, sier Johannessen.

Skal bygge romstasjon rundt månen

Ambisjonene stopper ikke der. NASA, ESA, og romorganisasjonene i Japan og Canada planlegger en romstasjon som skal gå rundt månen, kalt Gateway.

Fra 2024 skal man sende opp de to første modulene, som plasseres i bane rundt månen. Romstasjonen skal så bygges sammen ved hjelp av roboter og astronautoppdrag.

– I Artemis-4 begynner man for alvor å bygge Gateway rundt månen, sier Johannessen.

Det skal bli en forskningsstasjon og et sted hvor astronauter skal kunne bo over lengre perioder.

Opphold på månen under tøffe forhold

Romorganisasjonene ser også for seg å lage en beboelig base på månen.

– I Artemis-5 skal astronautene tilbake til månen igjen med infrastruktur. Jeg kan tenke meg at når man nærmer seg 2030, så har man etablert noe der hvor man kan oppholde seg i lengre tid.

Det krever innovasjon og teknologiutvikling, forteller Johannessen. Norske bedrifter er med.

– Det er ikke så mange som tenker over det kanskje, men i Apollo-programmet så var astronautene på månen bare på dagtid.

En dag på månen tilsvarer cirka fjorten dager på jorden, en natt varer også rundt fjorten jorddager.

– På natten er det veldig kaldt. Ved polene blir det ned mot minus 200 minusgrader. Det er et lite trivelig sted å være på natten, fastslår Johannessen.

Astronautene må altså klare seg i to uker i bekmørket med utrolige temperaturer. Solceller er nytteløst i månenatten.

– Skal man være på månen over et lengre tidsrom, så er det helt andre krav som stilles både når det gjelder boforhold og energiløsninger.

Bygger grunnlag for veien videre

I romprogrammet skal det gjøres forskning på månen, men også utvikles teknologi som kan bli viktig for videre utforskning av solsystemet, spesielt for bemannede ferder til Mars.

– Man skal se på ressurser på månen. Det kan være vann, mineraler og flere ting. Vann er interessant for å kunne oppholde seg på månen over lengre tid. Men det er også interessant for å kunne se om vannet kan være en kilde til drivstoff. Da for å dra lengre ut, typisk mot Mars.

Å utvinne ressurser blir viktig, sier Johannessen.

– Å frakte byggestoffer og drivstoff ut i rommet er utrolig komplisert og dyrt. Så alt man kan utvinne lokalt er avgjørende for hva man kan gjøre.

Det er ikke umulig at månen til slutt kan bli et springbrett for videre ferder til Mars, forteller Johannessen.

– Man kan se for seg at man utvinner drivstoff på månen og har månen som mellomlanding både for mannskap og utstyr. Det å løfte ting fra jorden og opp er en ganske krevende operasjon.

– Det å kunne bruke Gateway og månen som et utgangspunkt, det gjør ting noe enklere.