Sonden har tilbakelagt over åtte milliarder kilometer, det vil si 90 ganger avstanden mellom jorda og sola og mer enn noen annen menneskeskapt gjenstand. Fortsatt sender den en strøm av data tilbake til jorda.

I den amerikanske romfartsadministrasjonen NASA er det ingen som tør spå noe sikkert om hvor lenge sonden vil overleve.

-Men hvis ikke noe går i stykker om bord, har vi strøm nok til å fortsette til 2020, sier vitenskapsmannen Edward Stone.

Grense

Ifølge Stamatios Krimigis fra eliteuniversitetet Johns Hopkins kan “Voyager 1” ha krysset grensen til det interstellare rom (som bokstavelig oversatt betyr “rommet mellom stjernene”) allerede 1. august i fjor. Edward Stone foretrekker å være på den sikre siden.

- Den har ennå ikke krysset den endelige grenselinjen, sa han på en pressekonferanse ved NASA-hovedkvarteret i Washington onsdag. Men Stone bekreftet at sonden er ute av sonen der den bombarderes av ladde partikler fra sola, såkalt solvind.

Hakk i hæl på “Voyager 1” følger “Voyager 2”, som ble skutt opp 5. september 1977, vel to uker etter søsterfartøyet. De to sondene skulle egentlig bare en snartur til planetene Jupiter og Saturn, og deretter pensjoneres.

Utforskning

I august i fjor ble det spådd at sondene ville bevege seg ut i det interstellare rom en gang mellom 2009 og 2023. Nå har de altså krysset denne grensen, og utforsker områder intet annet romfartøy tidligere har besøkt.

Sondene er ute av heliosfæren, området som berøres av solvind, og inne i heliopausen, et tilnærmet vakuum der det bare fins ladde partikler fra andre stjerner. I grenseområdet kan søsterfartøyene møte det vitenskapen kaller sluttsjokk (“Termination Shock”).

Dette er ikke så dramatisk som det kan høres ut, forklarer NASAs fagfolk. Siden dette området er et nærmest fullstendig vakuum, vil de følsomme instrumentene om bord i sonden neppe merke noe til “sjokket”.

(NTB)