Dødsferd forbi Titan

Cassini-sonden passerer i dag kjempemånen Titan. Om fem år styrter den inn i moderplaneten Saturn.

Publisert
Cassini nærmer seg Titan. (Foto: (Illustrasjon: NASA))
Cassini nærmer seg Titan. (Foto: (Illustrasjon: NASA))

Cassini er en dødsdømt romsonde. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har bestemt seg for å sende den lukt ned mot ringplaneten Saturn, langt ute i de iskalde ytre delene av solsystemet.

Men Cassini vil ikke dø forgjeves i september 2017. På vei ned i skyene av ammoniakk vil den sende sine siste radiosignaler, forhåpentligvis med opplysninger om de ytre lagene i den tykke atmosfæren.

Flyr over Titan

Før den tid skal imidlertid Cassini gjøre mange spennende sprell i banen rundt Saturn. Og det første finner altså sted i dag.

Da suser Cassini over månen Titan i en avstand av bare 973 kilometer, omtrent som mellom Oslo og Narvik.

Atmosfæren til Titan er tykkere enn jordas. Den strekker seg helt ut til høyden der Cassini passerer. Det betyr at forskerne vil følge nøye med, slik at sonden ikke blir bremset opp og kommer ut av kurs.

Den tykkere atmosfæren kunne også gjort det mulig for oss mennesker å fly over isklumpene og metansjøene, med vinger spent til armene.

Jo tykkere atmosfære, desto større blir nemlig løftet fra vinger.

Dette bildet er tatt av Cassini da den passerte Titan i 2005. De øvre lagene av den tykke atmosfæren sprer blått og ultrafiolett lys, slik at tåken ser orange ut. (Foto: NASA)
Dette bildet er tatt av Cassini da den passerte Titan i 2005. De øvre lagene av den tykke atmosfæren sprer blått og ultrafiolett lys, slik at tåken ser orange ut. (Foto: NASA)

Ned i usunn suppe

Det er ikke første gang Cassini passerer Titan, og ikke den siste heller. I desember 2004 Cassini slapp den europeiske sonden Huygens ned mot overflaten til Titan.

Huygens-sonden dinglet ned under fallskjermen gjennom den orange atmosfæren av nitrogen og ørsmå mengder acetylen, propan, hydrogencyanid og andre usunne stoffer, og sendte bilder etter sin historiske første landing på månen til en annen planet.

Det skulle Christiaan Huygens ha likt å vite. Hollenderen laget et teleskop og oppdaget både ringene rundt Saturn og månen Titan 350 år tidligere.

Utrygt for metanbyger

Titan er stor. Hadde den ikke gått rundt Saturn, men rundt sola isteden, kunne den kvalifisert som planet. Den er nemlig ørlite større enn solsvidde Merkur.

Titan er spesiell på flere måter. Den er enesteste måne med så tykk atmosfære, og eneste kjente måne med sjøer og elver.

Men selv om landskapet på Titan på flere måter ligner på tilsvarende landskap på jorda, må du justere temperaturskalaene rundt 200 grader nedover.

Skulle Gislefoss senior eller junior varslet været her, kunne de meldt at det var utrygt for byger av metanregn. Og rundt sydpolen virvler en konstant orkan.

Cassini tok dette bildet av orkanen som blåser rundt sydpolen på Titan. Forholdsvis varmere luft stiger i området rundt, avkjøles og suges ned i orkanens øye i midten. (Foto: NASA/JPL)
Cassini tok dette bildet av orkanen som blåser rundt sydpolen på Titan. Forholdsvis varmere luft stiger i området rundt, avkjøles og suges ned i orkanens øye i midten. (Foto: NASA/JPL)

Sørpevulkaner

Steinene som Huygens-sonden fotograferte på bakken, er heller ikke som steiner på jorda. De er nemlig av is. Og det som ser ut som sanddyner, er korn av hydrokarboner.

Fra tid til annen spruter vulkaner opp i utbrudd. Men på denne underlige, frosne kloden kalles vulkanene for kryovulkaner.

Lavaen er sørpe av vann og ammoniakk. En av dem heter Sotra Facula, oppkalt etter øya utenfor Bergen.

Kanskje liv?

Det betyr at det kan finnes smeltet vann et sted der nede under den frosne skorpen. Varmen som smelter vannet, kommer trolig fra tidevannskrefter dypt i kloden.

Tidevannskreftene er tyngdefeltet som river og sliter i Titan, der månen slingrer rundt i sin bane.  Rivningene lager varme, og smelter isen.

Smeltet vann og organiske molekyler er en salig blanding, når liv skal lages. Forskerne spekulerer da også på om kjempemånen kan være vertskap for enkle mikroorganismer.

Romsonden Huygens tok dette bildet fra overflaten av Titan. Fotografiet er digitalt renset og bearbeidet for å få fram detaljer. Dette er et utsnitt i breddeformat. (Foto: NASA)
Romsonden Huygens tok dette bildet fra overflaten av Titan. Fotografiet er digitalt renset og bearbeidet for å få fram detaljer. Dette er et utsnitt i breddeformat. (Foto: NASA)

Jobber overtid

Men det vil neppe Cassini finne noe svar på. I årene som kommer, vil den fortsatt svirre rundt Saturn, krysse gjennom ringen og gjøre mye annet spennende.

Cassini jobber på overtid. Det egentlige oppdraget var fullført allerede i 2008. Men den radioaktive strømkilden fyrer fortsatt godt opp under de fleste instrumentene.

Derfor kan forskerne ennå vente seg mange spennende målinger fra blant annet Titan og andre måner og ringene rundt Saturn.

Men i 2017 er det altså slutt. Da finner Cassini sin grav dypt i den nesten bunnløse atmosfæren til Saturn, 322 år etter at Titans oppdager Christiaan Huygens trakk sitt siste sukk.

Lenker:

Cassini Solstice Mission, om det utvidede oppdraget til Cassini, fra Jet Propulsion Laboratory, som drifter romsonden

Mer detaljert om de siste fem årene av Cassinis oppdrag  (Powerpoint-slides som pdf)