Spirit girer opp på Mars

Den amerikanske roveren Spirit står på landingsplattformen sin på Mars og gjør seg klar til å rulle ut i det ukjente. Landingen har gått smertefritt, og Jorden snakker med naboplaneten. Hva kommer nå?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

For fjerde gang har amerikanerne klart å lande et fartøy som gir livstegn fra seg på Den røde planeten.

Akkurat i dette øyeblikk står roveren Spirit på landingsplattformen, og det vil ta ni dager med forberedelser før den ruller ned på planetens overflate - etter en reise på 487 millioner kilometer som har vart over seks måneder.

Vann og liv

Det store spørsmålet er selvfølgelig om det er eller har vært liv på Mars. Spirit, og tvillingroveren Opportunity - som skal lande om tre uker (25. januar) på den andre siden av planeten, skal bruke minst tre måneder på å lete etter spor i steiner og jordsmonn.

Roverne skal se etter tegn på om Mars en gang har hatt et miljø som var preget av vann, og bærekraftig for liv.

Perfekt landing

Jubelen sto i taket i NASAs kontrollrom da det ble klart at landingen hadde gått meget bra.

- Spirit har fortalt oss at den er ved god helse, sier Jennifer Trosper ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i California, som leder Spirits operasjoner på planetens overflate.

Roveren står nesten på flat bakke - den heller bare to grader med dekket mot fronten, rundt 37 centimeter over bakken, og fra bildene den nå sender tilbake til Jorden er det tydelig å se at ingen store steiner blokkerer veien.

- Vi har truffet smørøyet

De første bildene fra Spirit har gjort forskerne meget opphisset over utsiktene for å utforske nabolaget. Roveren har landet i en region som preges av at virvelvinder har fjernet det øverste lyse støvet, og avdekket et mørkere gruslag.

- Dette er vårt nye nabolag. Vi har truffet smørøyet. Vi ville ha et sted hvor vinden hadde ryddet av steinene for oss. Vi har landet på et sted som har så tett med virvelvindspor at mye av støvet er blåst bort, sier Dr. Steve Squyres ved Cornell University i New York, som har ansvaret for prosjektets forskningsdel.

Færre store steiner

"Bildet er tatt med Spirits navigasjonskamera. Fargebilder kommer snart."
"Bildet er tatt med Spirits navigasjonskamera. Fargebilder kommer snart."

Terrenget forskerne har med å gjøre ser annerledes ut enn det gjorde på noen av de tre tidligere landingsstedene - hvor Viking 1 og 2 havnet i 1976, og Mars Pathfinder havnet i 1997.

Forskjellen er mye færre store steiner, i det minste i roverens umiddelbare nærhet, og dette er gode nyheter - fordi roveren ville hatt problemer med å kjøre over store steiner.

Du kan se alle bildene som Spirit sender fra mars på NASAs nettsider denne lenken.

Robotgeologer på hjul

Spirit og Opportunity er robotgeologer på hjul. Allerede før den første roveren setter sine hjul i den røde sanden om ni dager, kommer Spirits kameraer og mineralsøkende infrarøde instrumenter til å begynne å undersøke det omliggende terrenget.

Det viktigste vitenskapelige spørsmålet er hvordan fortidens vannaktivitet på Mars har påvirket planetens miljø over tid.

Det er ikke noe flytende vann på planetens overflate i dag, men historien om tidligere vannaktivitet finnes i steiner, mineraler og geologiske formasjoner.

Fire vitenskapelige mål

Å forstå vannets historie på Mars er viktig for at NASA skal nå sine fire langsiktige, vitenskapelige mål for utforskningen av planeten:

1) Å finne ut om det noen gang har oppstått liv på Mars
2) Å beskrive klimaet på Mars
3) Å beskrive geologien på Mars
4) Å forberede for menneskelig utforskning av Mars

Hva slags instrumenter roverne har om bord, kan du lese mer om på NASAs sider via denne lenken.

Tidligere innsjø?

"Slik ser de to roverne ut. (Illustrasjon: NASA)"
"Slik ser de to roverne ut. (Illustrasjon: NASA)"

NASA har valgt ut landingsområdet for Spirit, innenfor Gusev krater, basert på data fra satellitter rundt planeten som viser at krateret kan ha vært en innsjø for lenge siden.

En lang, dyp dal, tilsynelatende gravd ut av elver, fører inn i krateret. Selve krateret er skapt av en kollisjon med en asteroide eller komet tidlig i planetens historie.

Fortsatt stille fra Beagle2

Mens folkene i NASA jubler over en vellykket landing med Spirit, prøver folkene i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA fortsatt å få kontakt med landingsfartøyet Beagle2, som ikke har gitt lyd fra seg siden det skulle ha landet første juledag.

Satellitten og moderskipet Mars Express startet finkjemmingen av marsoverflaten på søndag, og fremdeles har forskerne et lite håp om at landingsfartøyet vil gi liv fra seg.

… i en tynn tråd

Midt på dagen den 7. januar vill Mars Express fly litt nærmere det antatte landingsstedet for Beagle2. Satellitten vil være 315 kilometer unna, og i tillegg vil den ligge så og si rett over landingsområdet.

- I en slik situasjon bør vi kunne skjelne det minste pip fra marsoverflaten, sier sjefen for det europeiske romfartsprosjektet, Dr. Rudolf Schmidt.

Hører vi ikke noe på onsdag, er sannsynligheten altså stor for at Beagle2 er borte for alltid, men prosjektet er ikke fullstendig mislykket - det kommer mye nyttig informasjon fra satellitten og moderskipet Mars Express.

Lenker:

NASA: Mars Exploration Rovers Mission
ESA: Mars express overview

Powered by Labrador CMS