Vil de stjele arbeidsplassene våre? Vil de bli de nye kjærestene våre? Roboter og tjenester basert på kunstig intelligens preger arbeidslivet og store deler av hverdagen, nærmest uten at vi merker det. Teknologien består av tilsynelatende livløse, materielle ting. Men har maskinene også et kjønnet liv?

– Hvordan vi forstår kjønn hos roboter er knyttet til hvordan vi forstår kjønn hos mennesker, forklarer Roger Andre Søraa. Han er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og leder robotforskningsprosjektet My Robot Friend.

• Les også i Kilden kjønnsforskning.no: Kan en robot være en god mor?

I forskningen sin vil Søraa vise at det er en forbindelse mellom kjønn i samfunnet og i teknologien.

– Vi mennesker har en stor trang til å gi ikke-menneskelige ting personlighet. Mange gir for eksempel båtene sine, eller robotstøvsugerne, kvinnenavn. Kjønn er en av de første egenskapene vi tillegger ting og mennesker.

Robot, ikke menneske

Roboter kan være selvkjørende biler, det kan være støvsugere, eller det kan være virtuelle assistenter som hjelper deg gjennom dagen ved å sjekke kalenderen, sette på en sang på Spotify eller gjøre Google-søket for deg. Det er flere måter å kjønnedisse på.

– Et eksempel er å gi teknologien en lys stemme, sier Søraa.

Tenk på Apples Siri, eller den nå nedlagte telefontjenesten Frøken Ur. De er bare noen eksempler på tjenester med myk kvinnerøst.

Petter Bae Brandtzæg er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved Sintef. Han forsker på chattetjenester for ungdom i prosjektet SocialHealthBots. De har valgt å ikke kjønne chatboten de utvikler.

– Mange kaller chatboten Kari eller Jonas. Vi bruker ungbot, for å bevisst kommunisere tematikk i stedet for kjønn.

• Les også i Kilden kjønnsforskning.no: Kvinneundertrykkelse er ikke bare science fiction

Ungdommene som har testet tjenesten synes ifølge Brandtzæg det er fornuftig.

– De vil vite med sikkerhet at de snakker med en robot og ikke et menneske.

I robotforskningen sier man at de ikke vil gå i en uncanny valley.

– Når man kommer inn i uncanny valley får man en creepy følelse og blir usikker. Teknologien blir for menneskelig.

Roger Andre Søraa sier at robotskaperne har fulgt uncanny valley-teorien i mange tiår.

– Selv om du lager en menneskelignende robot, vil de aldri bli helt like. Hvis man kan lures til å tro at roboten er et menneske, men stemme eller adferd avslører at den ikke er det, så vil mennesker bli skremt. Ifølge teorien burde du rett og slett ikke gå for langt.

Det er etter hvert flere eksempler på menneskelignende roboter, som også kan kalles androider eller humanoider. Søraa er opptatt av at utvikling av slike roboter må føre med seg grundige diskusjoner. For hvordan designer man det menneskelige? Her kommer ideer om kjønn, klasse, rase og seksualitet inn, understreker han, og spør:

– Ønsker vi å reprodusere tanker om kjønn som finnes i samfunnet?

Formes av samfunnet

Kjønnsforskere har lenge interessert seg for relasjonen mellom mennesker og teknologi. Professor emeritus Merete Lie har jobbet med hvordan mennesker temmer teknologi, og hvordan den på sin side påvirker mennesker. Dette utforsket hun allerede i 1996 sammen med Knut Holtan Sørensen i boka Making technology our own? Domesticating technology into everyday life. I et intervju med Kilden i 2003kommenterte Lie forholdet mellom teknologi og kjønn slik:

– Tingenes kjønn ligger i konteksten og måten vi ser på. Vi sier at ting har kjønn. Tingene har ikke kjønn, men blikket vårt har kjønn.

Roger Andre Søraa understreker at selv om robotteknologien er relativt ny, forholder mennesker seg til den på samme måte som til andre materielle ting.

• Les også i Kilden kjønnsforskning.no: Hva skjer med likestillingen når arbeidslivet digitaliseres?

– Forskjellen er at robotene blir så mye mer menneskelige enn annen teknologi.

Hvordan en robot ser ut og fungerer, avhenger av den sosiale konteksten den er produsert i.

– Hvis du for eksempel vokser opp med kvinner på kjøkkenet, da vil det reflekteres i det du skaper. En robot produsert i Japan vil være annerledes enn en som produseres og tas i bruk i USA.

Robotene vil gjenspeile kjønnsroller i samfunnet, men de vil også være med på å forme kjønnsroller.

– Hvis vi forbinder kvinnestemmen med service, da forventer vi kanskje service av mennesker med samme type stemmer. Når vi får et større mangfold i hvordan teknologien snakker til oss, vil det påvirke hvordan mennesker tenker om teknologi, men også hvordan vi tenker om mennesker.

En kjønnsoverskridende android

Roboter kan ha kvinnelige eller mannlige kjennetegn, men noen overskrider også tradisjonelle forståelser av kjønn. Da Søraa bodde og jobbet i Japan ble han raskt klar over en populær komiker ved navn Matsuko, og robotversjonen: Matsukoroid.

– Mennesket Matsuko er en biologisk mann som har valgt å presentere seg som kvinne. Han kaller seg selv en mannlig crossdresser, eller drag queen, forteller han.

Matsukoroid, robotkopien av komikeren, ser helt lik ut.

– Men er roboten kvinnelig eller mannlig? Kanskje har den flytende kjønnsidentitet, eller er skeiv? Den har jo ikke seksualitet, men man kan stille seg mange slike spørsmål, sier Søraa.

Roboten har blitt like populær som originalen. Den har til og med fått sitt eget talkshow.

– Dette er en veldig japansk ting å gjøre. Japan er langt fremme på teknologisk utvikling, og har en åpen tilnærming til hvem man «kloner».

– Har roboter som leker med kjønnsroller et potensial for å endre holdninger til LHBT-personer, for eksempel?

– Ja og nei. Det er en fare for at LHBT-personer reduseres til komiske innslag. Heldigvis har Japan kommet lengre nå, og gjort en del på skeives rettigheter. Men de har et noe konservativt syn på kjønn. Det påvirker hva slags roboter de lager.

Se et videoklipp om matsuko-roid:

Nytt perspektiv på kjønnsidentitet

Innenfor kjønnsforskningen har det vært vanlig å skille mellom biologisk og sosialt kjønn, og psykologisk kjønn – som henger sammen med kjønnsidentitet.

– Roboter kan ikke ha biologisk kjønn. Du kan installere kopier av menneskelige seksualorganer, men de er mekaniske, ikke biologiske, sier Søraa.

Hvilke fysiske kjennetegn roboten får har igjen betydningen for sosialt kjønn.

– Når en robot har mannlige kjennetegn, som brede skuldre eller masse skjegg i ansiktet, vil vi sosialt kjønne den maskulint. Fordi det er sånn vi kjønner mennesker.

I tillegg er psykologisk kjønn spesielt viktig for å forstå kjønnsidentitet – hvordan man føler seg som mann eller kvinne. Hva skjer med kjønnsidentitet hos roboter, som ikke har følelser?

– Jeg synes det er det mest spennende. Du kan sette stemmen til roboten til et lyst eller mørkt stemmeleie. Men er det kjønna da? Hvordan programmerer du en robot til å tro den er en dame på 50 år?

Igjen er Søraa tydelig på at kjønnsrollene i samfunnet gir sterke føringer.

– Hvis man tenker seg at roboten ble utviklet på 50-tallet, hva ville den gjort? Ville den åpnet dører? Hvem ville den gitt en klem til, hvordan ville den plassert seg i rommet? Å tenke over hvordan en robot ville oppført seg, gjør at vi stiller ganske humoristiske spørsmål til hvordan vi kjønner oss selv og andre. Vi har tross alt fortsatt et veldig kjønnsdelt samfunn.

Store data går glipp av nyanser

I likhet med oss mennesker, danner roboter seg stereotypier om kjønn når de skal tolke samfunnet, forteller Petter Bae Brandtzæg.

For at tjenester som chatteboter eller roboter skal fungere smart bruker de kunstig intelligens. Den typen intelligens utvikler de ved å presenteres for store data – altså masse informasjon.

– Store data kommer fra meg og deg og det vi gjør på internett. Og ute på nettet er det allerede kjønnsforskjeller, sier Brandtzæg.

I forskningsprosjektet bruker han og kollegaene data fra nettstedet ung.no.

– Det er anonymisert, men tagget med kjønn og alder. Vi kan se at jenter spør om en ting og gutter om noe annet. Samtidig er det ikke absolutt, mye overlapper. Men maskinen vår lærer av de generelle forskjellene. Og dermed kan man tenke seg at stereotyper blir forsterket.

– Er det nødvendigvis negativt?

– Det kan være et problem vi må ta høyde for. Hvis maskinen skjønner at det er en jente på tretten år som spør, så vil den tune seg inn på det jenter på tretten vanligvis er interessert i. Men det fanger ikke alle nyansene.

Mannsdominans på utviklersiden

Ser man på arbeidsplassene hvor kunstig intelligens og roboter utvikles, er de aller fleste ansatte menn. Det gjelder også innenfor utdanning og forskning på feltet. Brandtzæg tror den skjeve kjønnsbalansen påvirker teknologien, og mener flere burde være opptatt av hva ubevisste fordommer og forståelser av kjønn, såkalt kjønnbias, betyr.

– Resultatet kommer an på hvem som koder, og hvordan det gjøres. Vil utviklerne ta hensyn til kjønnsforskjeller, eller vil de prøve å motvirke dem? Man må være bevisst kjønnsbias i teknologien, for å unngå at maskinene bare bidrar til å opprettholde patriarkatet.

– Hvorfor det? Skal robotene være normative?

– Man tenker seg at kunstig intelligens skal løse fremtidens utfordringer. Det skal være hjørnesteinsteknologien i sektorer som helse, finans og forvaltning. Derfor må man prøve å ha nøytrale systemer. Samtidig må systemene tilpasse seg kjønn.

Han trekker frem forskningen til Danah Boyd. Hun har dokumentert hvordan VR-teknologi, altså teknologi som lar brukeren oppleve en virtuell virkelighet, gjorde kvinnelige brukere kvalme. Det samme har blitt dokumentert av norske forskere. Teknologien var utviklet av menn, og prøvd ut på menn. At kvinner ble kvalme av den, ble ikke oppdaget i prosessen.

Robot eller au pair

I populærkulturen er forholdet mellom mennesker og teknologi et mye utforsket tema. Eksempler er TV-serien Black Mirror, som viser hvordan mennesker ter seg i et høyteknologisk samfunn i svært nær fremtid, eller spillefilmen Her, hvor en mann utvikler et kjærlighetsforhold til et operativsystem med Scarlet Johansens behagelige stemme.

Julianne Yang er medieforsker ved Universitetet i Oslo, og har studert hvordan slike relasjoner blir utforsket i den svenske TV-serien Ekte mennesker fra 2012. Her er robotene, eller hubotene, som de kalles, laget så like mennesker at det kan være vanskelig å se forskjell.

– At de ligner mennesker inviterer seerne til å tolke dem som symboler for mennesker i samfunnet i dag, sier hun.

I serien er det særlig rollene som hushjelp og sexpartner som fylles av robotene. Vi blir kjent med familien til Inger Engman, en vellykket advokat med tre barn. Hun sliter med å få endene til å møtes i en travel hverdag, og velger å kjøpe en hubot for å løse tidsklemma.

– Serien bruker science fiction-sjangeren for å skildre at vi har et likestillingsideal i Skandinavia, men at det er vanskelig å finne den riktige balansen i folks hjem. Teknologien som er på vei, kommer til å gjøre den konflikten mer aktuell. Den vil muligens løse noen problemer, men skape andre, sier Yang.

De livløse robotene utløser svært menneskelige følelser.

– De trigger en frykt for at vi mister ting vi verdsetter. Frykt for at de tar jobbene våre, men også for å miste nærhet til familiemedlemmer. Inger kjenner på et ubehag knyttet til det å være privilegert, særlig når huboten gjør oppgaver hun og mannen har gjort tidligere. Hun vil ikke at barna skal bli bortskjemte.

I serien utfordrer androiden morsrollen.

– Inger får løst tidsklemma, men føler på at hun blir en dårligere mor. Roboten blir ikke sint og sliten. Den må riktignok lades, men er alltid rolig og alltid til stede. At en mor alltid er på og aldri er sliten, er urealistisk, sier Yang.

Sexrobotene kommer

I 2010 lanserte Douglas Hines sin nyeste oppfinnelse: sexroboten Roxxy. Roboten kunne ifølge Hines lytte, snakke, respondere på berøring og få en orgasme. Også i serien Ekte mennesker har roboter rollen som sexpartnere. Yang mener at det er etiske spørsmål knyttet til utviklingen av sexroboter.

– Det er verdt å spørre om de forsterker urealistiske og stereotypiske skjønnhetsidealer for kvinner, sier hun.

Yang ser en tydelig parallell til pornokulturen.

– Mange av disse robotene ser ut som små jenter. Forskere er uenige om porno og sexroboter fremprovoserer et behov hos gutter og menn, eller om robotene dekker et allerede eksisterende behov.

Kan roboten løse eldrebølgen?

Intelligent teknologi kan lette arbeidet innenfor flere bransjer. I Norge er melkeroboter i bruk i landbruket, roboten Bagsy sorterer avfall for kommunen, og i helsesektoren er robotene på vei inn i den daglige driften. På pleiehjem over hele Norge blir eldre kjent med den menneskelige roboten Pepper og robotselen Selma. Mens Selma er et eksempel på en såkalt zoomorfisk robot uten kjønn, ble Pepper laget med lys stemme.

– Selv om den ikke var gitt et kjønn i utgangspunktet, vil mange i vesten kjønne den til å være en kvinnelig robot. På NTNU blir Pepper brukt innenfor forskning, og der hører jeg at det er vanlig å bruke et mannlig språk om den. De sier «jeg så han der borte».

Han hører sjelden Pepper omtalt som «den», altså kjønnsløs. Dette handler om språket vårt, mener Søraa.

– Vi er vant til å bruke kjønnskategorier, med mindre noen har uttrykt et veldig klart ønske om å ikke kjønnes.

– Du etterlyser et annet språk for kjønn og teknologi – hvorfor det?

– Jeg vil at vi reflekterer mer over hvordan vi omtaler teknologi. At vi er bevisste på hvordan vi bruker og forstår teknologien i samfunnet, og at det påvirker oss. Sånn får vi en ganske unik mulighet til å utforske vår forståelse av kjønn.

Referanser:

Søraa, Roger Andre (2017): Mechanical genders: how do humans gender robots? i Gender, Technology and Development, 21:1-2.

Yang, Julianne Q.M. (2018): Negotiating privilege and social inequality in an alternative Sweden: Real Humans/Äkta Människor (SVT, 2012–2013) i Journal of Aesthetics and Culture 10:2.

Denne saken ble først publisert hos Kilden kjønnsforskning.no