Temperaturen var høy da Dagens Næringsliv nylig arrangerte konferanse om den nye delingsøkonomien. Etablerte bransjer som taxi- og deler av hotellnæringen føler seg truet.

I flere medieoppslag har Petter Stordalen og Norges Taxiforbund advart mot overnatting via Airbnb og privat bilskyss med Uber-biler.

Er delingsøkonomien et gode eller et onde?

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) illustrerte temaet med en drill hun hadde tatt med.

– En drill blir brukt 12 minutter i snitt av sin eier. Ledig kapasitet er delingsøkonomiens fortrinn. Men vi må slutte å behandle innovatører i delingsøkonomien som kriminelle, sa hun.

LO anser derimot Uber som organisert pirattaxivirksomhet.

– Sovnet med sokkene på

Ifølge Tor Wallin Andreassen, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, har delingsøkonomien både positive og negative sider. Han er leder for tjenesteinnovasjonssenteret CSI ved NHH.

Hans konklusjon er at de gode sidene veier tyngst. Andreassen er også medlem av

regjeringens delingsøkonomiutvalg.

– De etablerte bransjenes bekymring er et uttrykk for at de har sovnet med sokkene på, sa Andreassen nådeløst.

Delingsøkonomien er bra av tre grunner

De nye selskapene korter ned veien mellom de som har noe å tilby og de som vil ha produktet eller tjenesten for en tid.

Ved hjelp av ny teknologi kobler selskapene tilbyder med kunder, og sikrer enkel og trygg betaling.

– Dette, samt kundevurderinger fra tidligere kunder, gjør at forbrukerne får tillit til hverandre, sier Andreassen.

– Det er tre argumenter for at delingsøkonomien er bra - innovasjon, miljøvern og større likhet, sa Andreassen i sitt innledningsforedrag.

Eksempler er Airbnb som formidler billig, privat overnatting, Uber som formidler billig persontransport, Nabobil som kobler leietakere og utleie av private biler i nabolaget og Finn og Leieting hvor du kan leie eller leie ut eiendeler. Mot et vederlag. 

I tillegg er det en underskog av lignede selskaper.

Vil gi økt likhet

All vår økonomiske tenkning hittil er knyttet til bedrifter i bygninger med ansatte, påpekte Andreassen. Nå har vi fått en ny økonomi uten egne bygninger, der alle sitter i hver sin bolig og inngår avtaler med hverandre over mobilen.

– Det vil føre til økt likhet, ved at middelklassen kan bli rikere, hevdet Andreassen. Han viste til den franske forskeren Thomas Pikettys dokumentasjon på at ulikheten mellom dem med formue og andre har økt kraftig de siste tiårene.

De som har leid ut kapital, har økt formuen sin mye mer de siste tiårene enn de som bare har sin arbeidskraft å selge.

Siden 1975 har lønnstakeres lønn sakket akterut, til tross for vekst i produktiviteten og inntjeningen til eierne.

– Nå får middelklassen råd til å handle med hverandre uten store investeringer. Man kan tjene på utleie av eiendom og ting man ikke trenger, eller tilby tjenester når man har tid, uten å gå via en arbeidsgiver, sa Andreassen.  

Og vi kan spare penger på å leie billig fremfor å binde opp kapital i å kjøpe ting.

Økt innovasjon

Delingsøkonomien fører også til økt nyskaping, ikke bare i form av nye selskaper og forretningsmodeller. Også gamle selskaper vil ta lærdom av skiftet og endre seg.

– Jeg er fascinert av den nye økonomiens rolle som forandringsagent, sa han.

Selskaper som står i fare for å bli utfordret i de etablerte bransjene blir presset til å utvikle seg, og det er bra, forklarte Andreassen. Han nevnte drosjenæringen som et eksempel.

Miljøfordeler

Delingsøkonomien er også bra for miljøet, poengterte Andreassen.

– Det er faktisk mer miljøvennlig at de bilene vi har, blir brukt mer.

Miljøavtrykket ved produksjonen er så stort at det er bedre at folk leier ut bilen, hvis de bruker den lite.

Delingsøkonomien handler også om å finne og utnytte eksisterende kapasitet. Nye selskaper popper opp som finner ledig kapasitet ved trykkerier eller restauranter.

Utleie av klær er et annet eksempel. 

– Det er miljøvennlig når vi vet at det trengs tusenvis av liter med vann for å dyrke bomull nok til en t-skjorte, poengterte Andreassen.

Ifølge EU kan delingsøkonomien teoretisk øke BNP med over 500 milliarder årlig ved at eiendeler utnyttes bedre.

Må behandles som annen virksomhet

Andreassen er dypt uenig med tidligere rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, som tidligere i år uttalte at delingsøkonomien er idealistisk retorikk og underprising av personlige eiendeler.

– Vi er venner, men her har han gått på tynn is og falt gjennom, mener Andreassen.

Men økonomiprofessoren er klar på at det finnes utfordringer ved den nye økonomien.

– Det er en virksomhet og bør behandles som all annen virksomhet.

Han mener vi må tenke nytt om arbeidsgiver- og ansatteforhold.

– Hvis ny virksomhet innebærer å løpe fra arbeidsgiveransvaret, er det konkurransevridende, understreket han.

Når flere nå driver for seg selv i liten skala, er de ikke nødvendigvis ansatte, mente han.

Selv om selskaper som Uber tar en prosent av inntjeningen av bileierne, kan de i stor grad bestemme selv når de vil jobbe.

Må ha like konkurransevilkår

Trude Tinnlund, sekretær i LO, er bekymret for arbeidsplasser i de etablerte bedriftene. Hun mener at vi må ta en grundig vurdering av om de som jobber i disse selskapene er arbeidstakere eller arbeidsgivere.

– Dette må avklares slik at det blir dekkende også for delingsøkonomien.  Vi må ha like rettigheter og konkurransevilkår, og sørge for at de også er med på finansiering av velferdsmodellen, sa hun. 

Beskytte innovasjon mot det gamle

Ønsket om å regulere de nye virksomhetene i delingsøkonomien for å beskytte eksisterende hoteller, taxiselskaper og andre næringer, bør snus på hodet, mener professoren.

– Vi må kanskje i stedet beskytte det nye mot det gamle, foreslo Andreassen.

Reguleringer og konsesjoner bør gjennomgås og ses på med friske øyne, mener han.

Må ikke kriminalisere

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, mener det ikke var fremtidsrettet av regjeringen å opprette et utvalg for å vurdere hvordan politikerne skal hanskes med delingsøkonomien. Lunde mener vi må slutte med å behandle disse innovatørene som kriminelle.

– Det hadde vær bedre å regulere lett med en gang, men så må vi få likere vilkår etterhvert, sa hun.

I dag kan alle tjene 6000 kroner fra en oppdragsgiver uten å betale skatt.

Vi kan også leie ut et rom for 20 000 kroner i året, før det utløser skatt. Og enkeltpersonforetak kan tjene opptil 50 000 kr før det utløser moms.

– Skal vi istedet begynne å skattelegge fra første krone? Det er en bedre diskusjon enn å kalle dette en svart økonomi eller piratøkonomi, sa Lunde.

– Det er ingen vits i innovasjon hvis vi ikke kan benytte oss av fordelene de skaper.

Referanse:

Det er ikke bare deling og idealisme, det er forretninger: Hva kan du og din bedrift lære av delingsøkonomien? DN Konferanse. 31. august. 2016.