Forestill deg at du er en viking som nettopp har slått deg ned på en fremmed øy.

En dag begynner jorden under deg å skjelve. Dype, rumlende lyder fra jordens indre overdøver alt annet. Plutselig eksploderer toppen på det nærmeste fjellet. Et inferno av glødende stein og aske farer ut til alle kanter, og en voldsom ildsøyle skyter opp i været.

Du har ingen forklaring på det som nettopp har skjedd. Hva tror du? Og hva forteller du andre om opplevelsen?

Ante ikke hva som foregikk

I år 934 var det et voldsomt vulkanutbrudd på Island. Dette var få år etter at vikingene koloniserte øya. De kom fra områder uten vulkaner, og kan derfor ikke ha skjønt hva som foregikk.

Likevel står det veldig lite om vulkaner i de islandske sagaene, som ellers inneholder mange beskrivelser av vikingenes liv og opplevelser. Det synes Mathias Nordvig er merkelig. 

– Vikingene må ha vært rystet, så det er underlig om de ikke tenkte mye på det og lagde myter om fenomenet, sier Nordvig, som jobber ved Institut for Nordisk Sprog og Litteratur ved Aarhus Universitet.

På Island er det utbrudd ofte nok til at de fleste vikingene må ha sett eller hørt om det fryktinngytende fenomenet.

Alle lager vulkanmyter

Med utgangspunkt i et enkelt avsnitt i sagaene har forskerne hittil trodd at vikingene hadde et avslappet, ikke-religiøst forhold til vulkanutbrudd, at de forsto dem som naturlige fenomener. 

Den antakelsen utfordrer Nordvig i sitt doktorgradsstudie.

– Alle andre forhistoriske folkeferd som har levd side om side med vulkaner har lagd myter om dem og tiltrodd dem en form for overnaturlig makt. Det ville være underlig om vikingene var en unntak, sier Nordvig,

Personlige og overnaturlige

Nordvig har sett på forskjellige folkeferds myter om vulkaner. Ofte blir vulkanene tillagt personlige og overnaturlige egenskaper.

• New Zealand

Maoriene – urfolket på New Zealand – har en myte som går ut på at vulkanen Taranakis utbrudd skyldtes et trekantdrama fullt av kjærlighet og sjalusi. Taranaki, som maoriene mente var et fjell av hannkjønn, forelsket seg i et fjell av hunnkjønn. Problemet var at et annet hannfjell i nærheten følte det samme som Taranaki, så de to endte opp i en slåsskamp. Slagsmålet fikk Taranaki til å gå opp i limingen og spy ut ild og lava.

• Hawaii

Vulkangudinnen Pele er en tilbakevendende figur i mytologien på Hawaii. Hun er en ondskapsfull og temperamentsfull kvinne som får fjellene til å gå amok.

• Romerriket

Dikteren Ovid skriver at utbruddene til den italienske vulkanen Stromboli skyldes titanen Tyfon, som er bundet nede under jorden og spyr ut ild av munnen sin.

Ordet «vulkan» stammer fra ildguden Vulkan (Vulcanus) fra den tradisjonelle romerske mytologien. Han bodde under jorden og sendte ilden sin opp av fjellene i Italia.

Mytene sprer kunnskap

Folk forsto ikke utbruddene, men mytene bød på forklaringer og advarsler mot dette voldsomme naturfenomenet.

– Vi må huske på at vulkanutbrudd kan utslette hele samfunn. Mytene har derfor overlevert kunnskap som økte sjansen for overlevelse i de forhistoriske samfunnene, sier Nordvig.

Historikerne bruker vanligvis de islandske sagaene til å finne kunnskap om folk i denne perioden. Men siden sagaene nærmest er blottet for vulkaner, gikk Nordvig i stedet på jakt i den nordiske mytologien.

– I den nordiske mytologien finner jeg det som etter min mening er beskrivelser av vulkanutbrudd, sier han.

En av de mest berømte beskrivelsene finner vi i diktet Voluspå. Det er den nordiske mytologiens fortelling om Ragnarok - verdens ende. Nordvig mener at flere avsnitt kan være symboler på de forskjellige fasene av et vulkanutbrudd.

– I beskrivelsen av Ragnarok blir vulkansymbolene i nordisk mytologi tydelige, sier Nordvig.

Beskriver utbrudd

I diktet får vi høre at:

• Livets tre Yggdrasil skjelver.
• Hunden Garm gjør fra hulen på toppen av fjellet.
• Midgardsormen får bølgene til å stige.

Disse begivenhetene tolker Mathias Nordvig slik:

• At Yggdrasil skjelver, innebærer at verdens grunnpilar blir rystet. Det er det første forvarslet.
• Hulen som hunden Garm gjør fra, representerer et vulkansk krater. Hunder har bedre hørsel enn mennesker, så de vil raskt merke at det er noe voldsomt på ferde. Derfor blir dyr ofte brukt som forvarsel i myter.
• Jordskjelv kan forårsake tsunamier. Og skjelvene kan komme før vulkanutbrudd. Det er sannsynligvis dette fenomenet som beskrives når Midgardsormen får bølgene til å stige.

De neste hendelsene i diktet er selve utbruddet, ifølge Nordvig.

• Den askefargede ørnen angriper mennesker og skriker i forventning.
• Jotnene bråker fra jordens indre, og dvergene hyler ved steindørene sine.
• Ildjotnen Surt dukker opp med ildsverdet sitt og river ned solen.
• Jorden åpner seg i en revne og himmelen blir splittet i to

Disse begivenhetene tolker Nordvig slik:

• Ørnens skrik refererer til de lydene som kommer fra vulkanutbrudd, som kan høres ut som skrik. Den askefargede ørnens angrep på mennesker symboliserer skredet av aske og stein.
• Dvergenes hyl symboliserer lava som blir sendt ut av sjakter til et utbruddskammer.
• Under et vulkanutbrudd ser man ikke solen fordi gass, svovel og aske blir sendt opp i atmosfæren. 
• Ved noen utbrudd kan det komme en revne i jorden. Askesøylen fra utbrudd kan rage flere kilometer opp i luften, og det kan se ut som om himmelen er delt i to.

Handler ikke om vulkaner

Jens Peter Schjødt er absolutt ikke enig i Mathias Nordvigs tolkning av ragnarok.

– Jeg synes det er litt søkt. Myten om Ragnarok handler om verdens undergang. Den har lite med vulkaner å gjøre, sier Schjødt, som er professor i nordisk religion ved Aarhus Universitet.

Schjødt er kritisk til Nordvigs tilnærming, som forsøker å finne mytenes budskap mellom linjene. 

– Hvorfor skulle mytene handle om noe annet enn det som står der? Myter om naturfenomener, som vi kjenner fra andre folkeslag, skjuler ikke det virkelige budskapet. Hvis mytene ikke blir forstått når de overleveres, mister de jo sin verdi, sier Schjødt.

For å illustrere poenget sitt, griper Schjødt fatt i en annen myte fra nordisk mytologi som handler om jordskjelv.

Myten finner sted i jotnen Lokes hus, hvor Loke ligger bundet. I taket henger en giftslange som spytter gift mot hodet hans. Lokes kone fanger opp giften med en skål før den treffer ham. Men hver gang hun skifter skål, treffer litt av giften ansiktet hans, noe som gjør at han rister så kraftig at jorden skjelver.

– Her er ikke naturfenomenet skjult. Det står helt eksplisitt at det er jordskjelv det handler om. Hvorfor skulle det være annerledes med vulkanutbrudd? spør Schjødt.

Vulkanene har forsvunnet

Schjødt er derimot enig i at vulkanene må ha gjort inntrykk på vikingene. Han tror derimot det finnes en enkel forklaring på hvorfor de ikke er beskrevet i sagaene eller mytologien.

– Vi må huske på at vi har fått overlevert svært få myter. En del av de mytene vi ikke har fått overlevert, har antagelig handlet om vulkaner, sier Schjødt.

Alle myter skjuler innholdet

Mathias Nordvig synes ikke Schjødts argumenter holder vann.

Han avviser at andre mytologiske beskrivelser av naturfenomener er eksplisitte. 

– Forhistoriske myter som handler om naturfenomener, er alltid et resultat av fortolkning. I myten fra New Zealand, om Taranakifjellet, står det ikke svart på hvitt at det er naturfenomenet som forklares. Det samme gjelder myten om ildguden Vulkan fra Romerriket, sier Nordvig.

Han peker også på at det først var i middelalderen at de trodde at myten om Loke handler om jordskjelv. 

– I selve myten står det bare at jorden skjelver. Det er forfatteren fra middelalderen som konkluderer med at det er en beskrivelse av et jordskjelv, sier Nordvig.

Kan forstå vikingenes opplevelse

Selv om Nordvig ikke kan bevise tolkningene sine, er han så sikker som en humanistisk forsker kan bli, sier han.

Han mener også at forskningen hans åpner nye dører for forståelsen av vikingenes forhold til naturen.

– Hvis de nordiske mytene inneholder konkrete beskrivelser av vulkanutbrudd, kan vi forstå vikingenes tolkning av begivenheter i naturen mye bedre. Og det ville jo være svært interessant, avslutter Nordvig.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.