Teologien oppsto da Bibelen ble uforståelig

Da fortellingene om Jesus var 200 år gamle, virket de så foreldet at det truet kristendommen. Men filosofiske kristne pustet nytt liv i innholdet.

Publisert
Origenes fra Alexandria var en kristen filosof og hadde problemer med å ta Bibelen alvorlig. Derfor fortolket han historiene slik at de ga mening for ham. (Foto: Wikimedia Commons)
Origenes fra Alexandria var en kristen filosof og hadde problemer med å ta Bibelen alvorlig. Derfor fortolket han historiene slik at de ga mening for ham. (Foto: Wikimedia Commons)

Mange moderne mennesker tviler på at Bibelen forteller sannheten når den forteller at Jesus kunne gå på vannet og stå opp fra de døde.

Overraskende nok er det langt fra noen ny tvil.

Allerede 200 år etter Jesu fødsel begynte folk å tvile så mye på beretningene at det truet kristendommens eksistens.

Derfor kastet kristne filosofer, deriblant grekeren Origenes fra Alexandria, seg ut i en redningsaksjon.

Det forteller Anders-Christian Jacobsen, som forsker i antikkens religioner ved det Teolgiske Fakultet, ved Aarhus universitet i Danmark.

– De kristne filosofene sørget for at Bibelen ble langtidsholdbar. Det gjorde de ved å skrive fortolkninger av beretningene om Jesus. På den måten gjorde de fortellingene i Bibelen up-to-date uten å endre på dem.

– De la noe nytt til som tok utgangspunkt i det gamle. Og slik oppsto den tradisjonen vi i dag kjenner som «teologi», forteller Jacobsen.

Antikkens kristne kunne plutselig ikke forstå Bibelen

Man kan si at den redningsaksjonen filosofene satte i gang, fortsetter i dag, hvor teologi er et fag på de fleste universiteter.

Nåtidens teologer beskjeftiger seg blant annet med hvordan man skal forstå de gamle tekstene, som er skrevet på gammelgresk, hebraisk og latin.

De språkene er foreldet i dag, men det var de faktisk også få hundre år etter Jesu død – i hvert fall når det kom til den måten Bibelen var skrevet på.

– Omkring år 200 begynte folk å spørre hverandre: «Hva betyr egentlig dette?», forteller Jacobsen.

Den vanlige kristne kunne rett og slett ikke forstå betydningen av ordene som sto i Bibelen. På samme måte som det i dag kan være vanskelig for folk å forstå hva som står i gamle bøker fra begynnelsen av 1800-tallet.

Språket var foreldet

Historiene i Bibelen virket banale og lite troverdige.

Men en ting var språket, noe annet var beretningene som dannet ryggraden i kristendommen. Dem ble det også stilt svært kritiske spørsmål til.

– Vi kan se at de lærde kristne i tekstene sine begynte å skrive at historiene i Bibelen simpelthen ikke kunne være riktige. De mente at beretningene virket så banale at det var vanskelig å ta dem seriøst, forteller Jacobsen.

Med andre ord begynte også selve kristendommen og historiene om Jesus å virke foreldet. De kunne ikke lengre snakke så direkte til folk som da de ble skrevet ned.

Jesu gjenoppstandelse var for ekkel

De greske, kristne filosofer hadde et annet syn på kroppen enn de aller første kristne. Derfor syntes de at Jesu gjenoppstandelse var ekkel. (Foto: Wikimedia Commons)
De greske, kristne filosofer hadde et annet syn på kroppen enn de aller første kristne. Derfor syntes de at Jesu gjenoppstandelse var ekkel. (Foto: Wikimedia Commons)

Særlig historiene om Jesu oppstandelse fra døden skapte hodebry.

– De dannede greske kristne hadde problemer med å se det fornuftige i at kroppen ble levende igjen. De syntes det var ekkelt.

– Men så begynte de å tenke over historien og fortolke den. Og de kom fram til at historien ikke skulle forstås direkte. De fortolket seg frem til at det ikke var en kjødelig kropp som gjenoppsto, men en åndelig kropp, forteller Jacobsen.

På den måten fikk historien om gjenoppstandelsen så å si nytt liv. I stedet for å kaste historien og resten av kristendommen på søppelhaugen, fordi den virket gammeldags, fortolket filosofene den slik at troverdigheten ble gjenopprettet.

Kunne ikke ta Guds kveldstur alvorlig

Også skapelsesberetningen, hvor Gud skaper jorden, dyrene og menneskene, trengte et filosofisk/teologisk ettersyn.

– Mange vanlige kristne hadde et verdensbilde hvor det ikke var et problem å tro på skapelsesberetningen. Men de kristne som hadde en filosofisk utdannelse, hadde problemer med å ta den alvorlig.

– De kunne ikke forene seg med at Gud for eksempel kan ta seg en kveldstur i paradiset og snakke med Adam.

– De lærde mente nemlig at Gud verken kunne ha bein eller ville snakke med mennesker ansikt til ansikt. Tanken virket komisk på dem, sier Jacobsen.

Også den historien fortolket de lærde derfor slik at den kom til å handle om at Gud henvendte seg til menneskene i en mer åndelig forstand.

Skapelsesberetningen ble til en beretning om en fullkommen urtid, som var en fullkommen framtid som skulle komme. En tid hvor mennesket var eller ble så fullkomment at det kunne oppholde seg hos Gud.

Et nytt syn på fortolkningene

At de kristne filosofene på den måten via fortolkninger pustet liv i Bibelen og gjorde den langtidsholdbar, er ny kunnskap.

– Det er nytt – særlig innen luthersk teologi – å se på hva fortolkninger er, og hva det betyr for en tekst at den blir tolket.

– Skal man ta tradisjonell luthersk teologi på ordet, skulle vi kun lese det som står i Bibelen, og ikke drive med fortolkninger, sier Jacobsen.

Men som senterleder for «The Centre for the Study of Antiquity and Christianity» på Aarhus universitet går han og kollegene utradisjonelt til verks med de gamle tekstene.

De nye forskningsresultatene er oppstått fordi forskerne på senteret nettopp ikke følger den teologiske tradisjonen, men derimot samarbeider med blant annet litteraturforskere og arkeologer.

På den måten får de input utenfra og kan kaste et nytt blikk på antikkens kristne tekster.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse og lenker

Aarhus universitets hjemmeside for ‘The Centre for the Study of Antiquity and Christianity’ (på engelsk)

Anders-Chrisitan Jacobsens profil på Aarhus universitets nettsted