Pavens mirakeljegere

Guds stedfortreder på jorden har en egen mirakelkommisjon. Den bruker vitenskapelige metoder for å  undersøke om uforklarlige helbredelser er mirakler.

Mirakelkommisjonen bruker de nyeste vitenskapelige metodene når de undersøker om et mulig mirakel har en naturlig forklaring. Den katolske kirken kan nemlig først konstatere at en mystisk helbredelse er et tegn fra Gud når den absolutt ikke kan forklares vitenskapelig. (Foto: iStockphoto)
Mirakelkommisjonen bruker de nyeste vitenskapelige metodene når de undersøker om et mulig mirakel har en naturlig forklaring. Den katolske kirken kan nemlig først konstatere at en mystisk helbredelse er et tegn fra Gud når den absolutt ikke kan forklares vitenskapelig. (Foto: iStockphoto)

Fakta:

Mirakelkommisjonen undersøker bare mirakler som gjelder helbredelser.

Gråtende Madonna-figurer og blødende håndflater blander ikke Vatikanet seg inn i. Slike fenomener blir bare undersøkt av kirkens lokale folk. Hvis de ikke finner tegn til svindel, kan folk tro på fenomenene hvis de vil.

Tre personer som ifølge mirakelkommisjonen har utført mirakler:

• Den danske naturvitenskapsmannen Nicolaus Steno (død 1686). I 1961 ble en italiensk mann helbredet for en svært alvorlig leversykdom – angivelig på grunn av Steno. Han hadde sovet med et bilde av Steno under hodeputen sin og bedt til ham i ni døgn.

• Nonnen Moder Teresa (død 1997). En indisk kvinne ble i 1998 helbredet for en kreftsvulst i magen etter at hun ba til Moder Teresa.

• Pave Johannes Paul II (død 2005). I 2005 ble en fransk nonne, etter bønn til den nylig avdøde paven, helbredet for Parkinsons sykdom, som Johannes Paul også selv led av.

Slik blir du helgen:

• Først må du gjøre et visst inntrykk mens du lever. For eksempel kan du vie livet til å hjelpe de fattige.

• Så må du dø.

• Deretter må det være ett eller flere tilfeller hvor noen har blitt mirakuløst helbredet etter å ha bedt deg om hjelp eller besøkt graven din.

• Det lokale bispedømmet i den katolske kirken gjennomfører så innledende undersøkelser av det mulige miraklet.

• Er det god grunn til å tro at det er snakk om et mirakel, går oppgaven videre til Vatikanets mirakelkommisjon. Den skal undersøk om det kan finnes en medisinsk forklaring på helbredelsen.

• Hvis vitenskapsfolkene melder pass, overtar Vatikanets teologer oppgaven og vurderer om miraklet kan være Djevelens verk eller kan skyldes magi – og derfor ikke er et mirakel.

• Er det gode teologiske argumenter for at det er snakk om et mirakel – for eksempel at mennesker er blitt helbredet etter å ha bedt deg om hjelp – blir det sett som et tegn på at du befinner deg hos Herren. Det blir en offisiell sannhet når Paven saligkårer deg.

• Når du er blitt saligkåret, kan paven – eller en senere pave – velge å helgenkåre deg.

Prosessen kan ta flere tiår.

En fattig mann og hans fem år gamle sønn gikk om bord i den lille båten og rodde ut for å fiske. Hellet var ikke med dem, den dagen på Orinoco-elven ved byen Caicara del Orinoco i Venezuela.

Plutselig skrek den lille gutten. En piraja hoppet sprellende rundt i båten. Gutten hadde fått den opp fra vannet og forsøkte å drepe den ved å slå den mot ripa – slik han hadde sett faren gjøre. Men han hadde ikke krefter nok til å drepe beistet. De skarpe tennene hadde fått fatt på guttens venstre lillefinger, som den hadde bitt av og slukt.

Raskt forbandt faren den blødende fingerstumpen med skjorten sin. Så drepte han fisken. Da de kom hjem, parterte han det lille udyret og fant fingeren i magen. Dessverre hadde ikke dr. Gomez – legen på Maria Rosa Molas helsesenter – tid til å se på guttens finger med det samme.

Fingeren ble lagt for seg selv på et bord. Uten at noen oppdaget det, var det noen maur som begynte å spise av den.

Det var derfor en svært forkommen finger dr. Gomez forsøkte å sy fast på den lille gutten, William. I tillegg var operasjonsforholdene svært primitive. Så selv om fingeren – mot alle odds – ville gro sammen med hånden, ville den bli stiv og følelsesløs.

Pave Benedikt XVI er biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. og regjerende pave. (Foto: iStockphoto)
Pave Benedikt XVI er biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. og regjerende pave. (Foto: iStockphoto)

Dr. Gomez visste at sjansen for suksess var minimal. Så han anbefalte at den lille guttens foreldre skulle be til helsesenterets avdøde grunnlegger, Maria Rosa Molas, for at operasjonen skulle lyktes. Det gjorde de – og det virket.

Williams lillefinger vokste i hvert fall fint på plass på hånden. Og alle sener og nervetråder koblet seg perfekt. Han fikk full følsomhet og førlighet i fingeren.

Mirakel fra død nonne?

Episoden utspilte seg i 1981. Men æren for helbredelsen tilfalt nonnen Maria Rosa Molas, som døde hundre år tidligere – i 1876. Det var hun som grunnla nonneordenen Hermanas de Nuestra Señora de la Consolación.

Mange vil sikkert mene at hele historien lyder for utrolig til å være sann. Den lyder som en historie fra Bibelen – som et mirakel.

Det var nettopp det ordet den lokale katolske biskopen brukte da han hørte historien. For ingen av de lokale legene kunne forklare hendelsen.

Biskopen mente derfor det var en mulighet for at Maria Rosa Molas kunne være en kristen helgen – som befant seg hos Gud og derfor kunne utrette mirakler på jorden.

Den lokale kirken sørget for at historien nådde frem til kardinalene i Vatikanet i Roma. De kunne nemlig sette mirakelkommisjonen på oppgaven.

Pavens «CIA»

Siden 1500-tallet har kardinalene brukt mirakelkommisjonen – en egen gruppe vitenskapsfolk som undersøker om en helgen virkelig har stått bak et mirakel.

Det forteller doktor i teologi Niels Christian Hvidt. Han har forsket på mirakler og mirakelkommisjonen ved «Helbred, Menneske og Samfund», Syddansk Universitet.

– Det har vært snakk om at Vatikanet har et slags CIA, som undersøker angivelige mirakler. Det kan det til en viss grad være noe i.

– Mirakelkommisjonen kanoniserer helgener i den katolske kirken. Den blir sendt ut for å undersøke om en person kan kåres til helgen. Helgener er nemlig en alvorlig sak for kirken, og derfor må de undersøkes nøye, sier Hvidt.

Bruker de nyeste metodene

Når kommisjonen skal avgjøre om det kan være snakk om et mirakel, samler de inn vitneutsagn og undersøker den helbredede personen. Målingene blir foretatt etter vanlige, vitenskapelige metoder.

María Rosa Molas hadde vært død i over 100 år da hun på mirakuløst vis helbredet lillefingeren til en fem år gammel gutt. (Foto: (Illustrasjon: Vatikanet))
María Rosa Molas hadde vært død i over 100 år da hun på mirakuløst vis helbredet lillefingeren til en fem år gammel gutt. (Foto: (Illustrasjon: Vatikanet))

– Mirakelkommisjonen består av leger som bruker de mest moderne redskapene for å finne en forklaring på hvorfor en person er blitt helbredet.

– Er det snakk om en hjernesvulst som er forsvunnet etter bønn, undersøker legene pasientens journal og skanningsbilder fra før og etter at den forsvant, forteller Hvidt.

Bruker eksterne spesialister

I alt er mellom 80 og 90 leger tilknyttet Vatikanets mirakelkommisjon. Alle er dyktige vitenskapsfolk, og de er ikke nødvendigvis katolikker.

Når et mulig mirakel blir innrapportert til Vatikanet, inneholder det vitneutsagn fra lokale leger som ikke kan se en naturlig forklaring på fenomenet.

Kardinalene formidler vitneutsagnene til mirakelkommisjonen, som sender en delegasjon til stedet der det uforklarlige skjedde. Hvis ikke kommisjonen klarer å finne en tilfredsstillende vitenskapelig forklaring, kan de bruke eksterne eksperter.

– De gjør alt de kan for å komme med en forklaring. Hvis de må gi opp, blir saken overtatt av Vatikanets teologer. De undersøker om særlige religiøse forhold – for eksempel bønn – er til stede i vitnesbyrdene. I så fall kan hendelsen erklæres som et mirakel, forteller Hvidt.

Mirakler er helgenbevis

I Venezuela kunne ikke mirakelkommisjonen finne en naturlig forklaring på at Williams finger gjenvant full førlighet. Legene måtte derfor sende saken videre til Vatikanets teologer.

De vurderte om helbredelsen kunne skyldes magi eller en demon. Det var det ingenting som tydet på.

Til slutt konkluderte teologene derfor at den avdøde nonnen Maria Rosa Molas etter alt å dømme var hos Gud. Det var derfor hun kunne hjelpe den fattige familien.

– Det er en 500 år gammel tradisjon at den katolske kirken ber Gud om en bekreftelse på at et menneske faktisk er helgen. Man går ut fra at helgener befinner seg hos Gud. Derfor kan mennesker på jorden få hjelp: «Kjære Moder Teresa, kan du be for meg slik at datteren min blir frisk».

– Blir bønnen hørt, så er det uttrykk for at Moder Teresa faktisk er hos Gud. Den katolske kirken ser det som et empirisk bevis for at hun er salig og derfor kan helgenkåres av paven, forteller Hvidt.

Mørke krefter kan stå bak

Det er vanlig prosedyre at teologene først – som i historien fra Venezuela – vurderer om mørke krefter står bak det uforklarlige fenomenet.

Ifølge den katolske teologien kan ikke bare Gud, men også Djevelen, stå bak uforklarlige fenomener. Vatikanets teologer gjennomgår derfor alle vitneutsagn for å sikre at han ikke har vært involvert i de mystiske omstendighetene. Først deretter vil kirken kalle en helbredelse for et mirakel. (Foto: (Illustrasjon: Gustave Doré/Wikimedia Commons))
Ifølge den katolske teologien kan ikke bare Gud, men også Djevelen, stå bak uforklarlige fenomener. Vatikanets teologer gjennomgår derfor alle vitneutsagn for å sikre at han ikke har vært involvert i de mystiske omstendighetene. Først deretter vil kirken kalle en helbredelse for et mirakel. (Foto: (Illustrasjon: Gustave Doré/Wikimedia Commons))

– «Et mirakel» er et teologisk begrep som forutsetter at den gode Gud har grepet inn. Men som klassisk katolsk teolog kan man også tenke seg at magi eller onde krefter sørger for at det skjer usedvanlige ting. At noe er uforklarlig, gjør det ikke automatisk til et mirakel, sier Hvidt.

Teologene forholder seg altså også kritisk til de vitnesbyrdene de blir presentert for. Men ut fra noen helt andre kriterier enn legene i mirakelkommisjonen.

– Teologene kan gå med på at det er Gud som har skapt den effekten naturvitenskapen ikke kan forklare. De er åpne for at Gud kan gripe inn i denne verden – og at han i noen ganger gjør det. Det er derfor teologene kan gi en annen forklaring på mysteriet enn legene, forteller Hvidt.

Bruker vitenskapen utradisjonelt

Vatikanet forsøker å skille vitenskap og religion i helgenkåringsprosessen. Men man kan likevel kritisere arbeidet deres. De har en nokså utradisjonell bruk av vitenskapens metoder.

– Mirakelkommisjonens arbeid kan være kontroversielt fordi det bygger på empiriske, vitenskapelige metoder brukt med omvendt fortegn, sier Hvidt.

Normalt forsøker vitenskapsfolk å finne belegg for at naturen er innrettet på en helt spesiell, lovmessig måte. De forsøker å finne sikker kunnskap. For eksempel at dinosaurene gjennom evolusjonen utviklet vinger og ble til fugler.

Men mirakelkommisjonen har en annen oppgave. De skal finne belegg for det motsatte. Altså at det faktisk eksisterer fenomener som man ikke kan komme med en naturlig forklaring på.

Kan bli presset av Vatikanet

Det er fare for at mirakelkommisjonen – bevisst eller ubevisst – overser naturlige forklaringer på de forbløffende helbredelsene. Simpelthen fordi vitenskapsfolkene føler seg presset av arbeidsgiveren sin, Vatikanet, som gjerne vil kunne kåre en helgen i ny og ne.

Den katolske kirken kan nemlig bare kåre helgener hvis ikke kommisjonen finner forklaringer på de mysteriene den undersøker. Og helgenkåringer spiller en stor rolle i den katolske kristendommen.

Likevel mener Hvidt at kommisjonens arbeid utføres på en nøktern måte, ut fra forutsetningene.

– De gjør et svært grundig arbeid. Det er jeg ikke i tvil om. Det er helt feil hvis man tror at de bruker middeladermetoder til å undersøke disse tingene i dag, sier han.

Nonne ble helgen

Mirakelkommisjonen og Vatikanet har – i tillegg til miraklet med lille Williams finger – også godkjent to andre mirakler for nonnen Maria Rosa Molas.

Derfor utropte pave Johannes Paul II henne til helgen 11. desember 1988.

Siden 1500-tallet har mirakelkommisjonen og Vatikanets teologer godkjent omkring 1200 tilfeller av mirakler.

Hvor mange de har avvist, er ikke kjent.

Referanse:

Bok: Niels Christian Hvidt: Mirakler – Møder mellem Himmel og Jord. Copenhagen: Gyldendal, 2001

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS