– Mange islamforskere har en religionsvitenskapelig bakgrunn. Derfor synes vi religion er spennende og setter fokus på det framfor å se på innvandrernes ikke-religiøse sider.

- Når vi uttaler oss til mediene om forskningen vår, følger denne skjevheten med, sier Garbi Schmidt som er professor ved Roskilde Universitet.

Lei av å være “muslimer”

Professoren har gjennom mange år intervjuet innvandrere og samlet inn materiale fra mediene. Slik har hun dannet seg et bilde av hvordan det er å være innvandrer og muslim i Danmark.

Flere skandinaviske studier viser at religion ikke spiller så stor rolle for de fleste danske muslimer.

– Noen grupper er svært religiøse, og det finnes radikale elementer. Men vi ser igjen og igjen at mange innvandrere er lei av å bare bli oppfattet som muslimer, sier Schmidt.

– De er lei av å bli konfrontert med de samme spørsmålene igjen og igjen om deres religion. Noen av de som var mye i mediene for ti år siden, er blitt pessimistiske. De tror ikke lenger at det nytter å delta i debatten, forteller Schmidt.

Medier og forskere går alltid til de religiøse

Det har sin naturlige årsak at både medier og forskere tegner et bilde av innvandrere som muslimer – og muslimer som særlig religiøse, mener hun.

– Det blir lett til at de religiøse blir mest synlige. Når forskere og medier vil ha fatt i en muslim eller innvandrer, går de ikke inn på kafeene.

– I stedet går man til de muslimske organisasjonene. I Danmark er det Muslimenes Fællesråd og Islamisk Trossamfund. Men på den måten skjer det en vektlegging av det religiøse; i noen tilfeller er det rimelig, andre ganger gir det et skjevt bilde, sier Schmidt.

På den måten blir det religiøse perspektivet overrepresentert i både mediene og innvandrerforskningen, mener hun.

Lite troverdig

Det er feil å oppfatte muslimer som særlig opptatt av troen sin. I hvert fall hvis man vil ha troverdig forskning.

– Det handler ikke om selvsensur, men forskningen blir forutinntatt hvis ikke vi får med flere aspekter. Vi må som forskere se muslimer i forhold til mange andre ting enn religion: ungdomskultur, utdanning, politikk og lignende, sier Schmidt.

Det unyanserte bildet fører ikke bare til dårligere forskning. Konsekvensene kan også bli personlige problemer for de innvandrerne som uttaler seg til forskerne og dermed blir eksempler som mediene trekker fram.

– Som forsker setter du ting i gang, og det kan ha konsekvenser for de menneskene du har med å gjøre. Du opplever at informantene dine blir skjelt ut i pressen – eller plutselig ikke vil mer, forteller Schmidt.

Hun mener forskere er svært oppmerksomme på at de arbeider med politisk brennbart materiale når de arbeider med muslimer og innvandrere.

Derfor mener hun at det fremover vil bli større bredde i dansk islamforskning.

Forskerne har fått øynene opp

Islamforskningen holder på å endre seg. I hvert fall er det ting som tyder på det.

– I dansk og skandinavisk forskning har vi i mange år sett på hijaber, moskeer og ritualer. Men nå er det også fokus på de ikke-organiserte muslimene.

– Det er nyttig å få med hele spekteret. Selvfølgelig er religion viktig for mange mennesker. Men det er også mange som ikke er så opptatt av det, sier Schmidt.

––––––––––––––––––—

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.