Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Muslimer som levde 200 år etter profeten Muhammeds død i år 632, kunne godt finne på å oversette den hellige teksten. Det viser et nytt tekstfunn. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
De fleste vet nok at muslimer – i motsetning til for eksempel kristne – leser sin hellige bok, Koranen, på det språket den opprinnelig ble skrevet på: arabisk.
Muslimer tror nemlig boken er diktert direkte fra Gud. Derfor kan den ikke oversettes uten at det går ut over budskapet.
Det har i århundrer stoppet mange muslimer fra å oversette boken. Men nå har en dansk forsker gjort en oppsiktsvekkende oppdagelse.
– Jeg fant en tekst som folk ikke hadde sett skikkelig på før. Teksten inneholder biter av koranen i en gresk oversettelse, og den er fra omkring år 870.
Det sier Christian Høgel, førsteamanuensis ved Klassiske studier, Syddansk Universitet.
Oppdagelsen tyder på at de muslimene som levde 200 år etter profeten Muhammeds død i år 632, ikke hadde noe problem med å oversette den hellige teksten.
Oversatte for å propagandere
Dette bildet viser den første tyske oversettelsen av koranen, som ble gjort i 1772. (Foto: Wikimedia Commons)
Datidens muslimer hadde nemlig erobret mange land. Land hvor man ikke snakket arabisk.
– I Syria og Egypt var gresk det språket fintfolk snakket. All offentlig administrasjon foregikk på gresk, forteller Høgel.
Muslimene hadde også inntatt store deler av Nord-Afrika. Der var latin standardspråk.
– Der har man funnet mynter med koransitater på latin. Muslimene forsøkte altså å komme folk i møte. De valgte å misjonere på et språk som alle kunne forstå, sier Høgel.
Plutselig ble oversettelser tabu
Man kjenner persiske oversettelser av Koranen fra omkring år 1000. Men stort sett slutten man ganske plutselig å oversette Koranen.
– Man fikk et tabu. Men vi vet faktisk svært lite om den tidlige perioden fordi det skjedde en intern sensur innen arabisk kultur i tiden etter.
– Mye tyder på at oversettelsen er fra den tidlige perioden hvor umayyadene styrte Damaskus fra år 661 til 750, forteller Høgel.
Etter umayyadenes regjeringstid mente mange intellektuelle muslimer at de utsvevende kalifene hadde levd for luksuriøst.
For å rense ut i de ekstravagante vanene, sensurerte de intellektuelle en rekke tekster. Tekstene kunne i dag ha vist hvorfor oversettelsesforbudet oppsto. Men de er tapt, forteller Høgel.
I dag må man oversette igjen
Annonse
Til gjengjeld er han ikke i tvil om at forbudet er noe som har kommet lenge etter Muhammed.
– Det er ikke noe belegg for å tro at muslimene forbød oversettelser helt fra starten. Det kom senere, sier Høgel.
Han forteller at det først de siste årene er blitt rokket ved oversettelsestabuet.
– Nå har det ellers svært konservative Saudi-Arabia begynt å spytte ut oversettelser på forskjellige språk. Det viser at de viser en ny holdning, forteller Høgel.
Oversettelser kan føre til Koran-forskning
Han mener at det til syvende og sist kan bety at mange muslimer får et annet forhold til Koranen. At de ikke bare vil lese den entydig religiøst.
Med tiden kan det bety at man kan gjøre den hellige boken til gjenstand for historisk forskning. Også på universitetene i den muslimske verden. Slik religionshistorikere i dag forsker på Bibelen.
