Jacobsen er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Han har skrevet flere bøker om hinduismen, og var forfatter av Norges første fagbok om sikhismen.

Nå gir han ut Hyllest til gudinnen, som tar for seg hinduismens gudinnedyrking. Boken inneholder også en oversettelse av den hinduistiske teksten Devi-Mahatmya.

Faderguden

I vesten er vi vant til å forestille oss Gud som mann. Dette har sine logiske grunner - i de to hellige tekstene som har preget vår kultur sterkest, bibelens nye og gamle testamenter, er Gud mannlig.

Det samme gjelder selvfølgelig for en religion som begynner å påvirke det norske samfunnet, islam.

Innen nyere, feministpåvirket teologi har man de siste årene begynt å eksperimentere ved å se for seg Gud som kvinne. Dette er ikke noe helt nytt innen kristenheten.

Særlig har mystikere som Hildegard av Bingen åpnet for feminine aspekter ved det guddommelige. Det kan også være fristende å se det sterke kvinnelige innslaget i forskjellige former for nyåndelighet og new age som en søken etter feminine gudsbegreper.

Men mens tanken om at Gud kan være kvinne er ny og uvant i vesten, har den i tusenvis av år vært en selvfølge i India.

Det er viktig å huske på at hinduismen ikke er én religion slik vi er vant til å tenke på det i vesten. I stedet utgjøres hinduismen av et vell av forskjellige religiøse retninger som ofte kan ha ekstremt forskjellige oppfattninger om liv og lære.

Guder og gudinner

Hinduismen er berømt for sine titusenvis av guder, men flesteparten av disse er lokale landsbyguder. De som faktisk dyrkes i organiserte former er langt færre. Og påfallende mange av dem er gudinner.

- Gudinner er allestedsnærværende i India. Det finnes forskere som mener at mer enn halvparten av all hinduistisk tilbedelse i India er til gudinner.

- Det er ikke tvil om at det er veldig utbredt. Flere av de største religiøse festivalene er tilegnet gudinner, forklarer Jacobsen.

I tillegg til disse populære gudinnene dyrkes den kvinnelige guddommen på en litt indirekte måte, sier han.

- De mannlige gudene har veldig ofte en gudinne ved siden av seg, så når man tilber det guddommelige tilber man det som et par.

- Altså får man en forestilling om at guddommen har både en maskulin og feminin pol, sier Jacobsen.

Guddommelige nivåer

Det er nå det begynner å bli komplisert. For i tillegg til alle disse kvinnelige gudene, som tilbes alene eller sammen med sine ektemenn, har man innen den hinduistiske gudinnetradisjonen en idé om at all guddommelighet til syvende og sist er kvinnelig.

Et viktig aspekt ved hindustisk gudelære er at guder gjerne er aspekter - sider - av andre guder.

For eksempel er den blåhudede og fløytespillende guden Krishna, som mange nordmenn har møtt gjennom Hare Krishna-bevegelsens misjonering, ofte sett på som et aspekt (en “avatar”) av guden Vishnu.

Til syvende og sist er disse gudene igjen gjerne del av en guddommelig kraft som gjennomsyrer universet, slik guden Vishnu ofte ses som del av den guddommelige kraften Brahman.

Dersom du synes dette høres merkelig ut, så husk på at dette på mange måter minner om den kristne treenigheten med Gud, Kristus og Den hellige ånd - der de tre er ett men også forskjellige fra hverandre.

Mange har da også pekt på likheter mellom Krishna og Kristus, der begge er Gud som fødes som gutt med mirakuløse evner.

Gudinnen Durga

Deler av Jacobsens nye bok Hyllest til gudinnen er en oversettelse av Devi-Mahatmya, en tekst på det hellige språket sanskrit som skildrer gudinnen Durgas liv og bedrifter.

Durga er lett å kjenne igjen ved at hun rir på en løve, og hun er en populær gudinne i India. I teksten er det Durga som ses på som den øverste gudinnen.

For første gang i indisk historie kommer til uttrykk en forestilling om Mahadevi, den store Gudinnen, Gudinnen som den ytterste virkelighet, det vil si at Brahman er et aspekt av henne

- Durga er en omsorgsfull modergudinne man kan be til om hjelp, men hun er også en beskytter. Faktisk er hun en som gudene kaller på når de kjemper mot demoner som er for mektige til at de mannlige gudene skal kunne beseire dem.

- Durga er både en kriger og en som beskytter mot de verste fiender, forteller Jacobsen.

For dem som følger denne gudinnetradisjonen er Durga også kraftkilden til alle de andre gudene. Altså henter også de mannlige gudene, som Vishnu og Shiva, i ytterste konsekvens sin kraft fra det kvinnelige.

Den ødeleggende gudinnen

Mange hinduistiske myter forteller om et annet aspekt av Durga. Det er Kali, som med sitt grusomme sinne, utstrakte tunge og halskjede av avhogde menneskehoder er en temmelig nifs dame.

I Kalidyrkingen kan det forekomme ofring av offerdyr, og et Kalitempel kan være et skremmende syn med sine blodstenkte vegger.

- Kali er en spesielt destruktiv, heslig gudinne. Men i Bengal, der Kali-tilbedelsen er mest utbredt, ses Kali også på som en omsorgsfull mor.

- Dette passer ikke helt med hvordan hun fremstilles gjennom statuer og bilder, men i tilbedernes øyne er hun også kjærlig. På 1800-tallet ble det sterkere fokus på Kali som en moderlig figur, forteller Jacobsen.

Feministiske guddommer?

- Hva har denne dyrkingen av kvinnelige guder har å si for kvinners stilling i samfunnet?

- Vestlige feminister har ofte tenkt at dersom Gud ble kvinne, vil det indirekte kunne øke kvinners makt i samfunnet. Men gudinnedyrkingen i India får ikke nødvendigvis disse konsekvensene, selv om muligheten nok ligger der.

- Det kan godt være at det er en psykologisk styrke for kvinner at det også finnes gudinner, noe som kan brukes feministisk. Det har da også flere moderne hinduer og feminister har gjort, sier Jacobsen.

- Nye gudinnetempler har tatt opp i seg samtidens feminisme og prestene, som her også kan være kvinner, insisterer på likhet mellom kjønnene. Her kan Gudinnen nettopp få den positive konsekvens som forestillingen tilsier, mener han.

Jacobsen minner om at flere av gudinnene har problematiske sider som så kan projiseres over på kvinner.

- Som at de, som Kali, går berserk i en rus av ødeleggelse?

- Ja. Nettopp fordi gudinnene er så sterke blir de også noe farlig som må kontrolleres. Den store Gudinnen kan selvfølgelig ingen kontrollere, men kraften hennes må kanaliseres med varsomhet.

- Gudinnen identifiseres gjerne også med skapelsen, men i hinduismen har skapelsen også en negativt side fordi den identifiseres med karma, gjenfødsel og det man skal frelses fra, understreker Jacobsen.