Tempel eller ikke tempel?

Ruiner i Tyrkia som anses som verdens eldste templer, var i stedet husvære for høyst dødelige mennesker, mener canadisk arkeolog.

Publisert
Göbekli Tepe. (Cc-lisens: Attribution-ShareAlike 3.0 Unported Foto: WikimediaCommons/Rolfcosar)
Göbekli Tepe. (Cc-lisens: Attribution-ShareAlike 3.0 Unported Foto: WikimediaCommons/Rolfcosar)

Restene av staselige bygninger befinner seg på høyden Göbekli utenfor byen Urfa i kurdisk område. De ble avdekket på midten av 1990-tallet av tyske og tyrkiske arkelologer.

I en ny artikkel i Current Anthropology argumenterer Ted Banning for at bygningene blant annet ble brukt som vanlige boliger, selv om de var av den rikt utsmykkede sorten.

- Antakelsen om at kunst, eller monumental kunst, utelukkende kan assosieres med helligdom eller andre ikke-huslige plasser, kommer til kort ved nøyere undersøkelser, mener Banning i artikkelen.

Mye har pekt mot templer

Strukturene på stedet vitner om det som en gang var gedigne byggverk med store stensøyler. På mange av dem var det hogd ut skulpturer av dyr, som slanger og skorpioner.

I 1995 avdekket Klaus Schmidt ruinene sammen med tyske og tyrkiske kolleger. De slo fast at Göbekli må ha vært et hellig sted pilgrimer valfartet til, på linje med byen Delfi og fjellet Olympos i Hellas.

Kunstverkene i Göbekli, den store innsats som lå bak, samt mangel på dokumentasjon på permanente bosettinger i området, har pekt i klar retning av templer.

Skulptur av katteaktig dyr på stensøyle i Göbekli Tepe. (Foto: (Foto fra Wikimedia Commons))
Skulptur av katteaktig dyr på stensøyle i Göbekli Tepe. (Foto: (Foto fra Wikimedia Commons))

Med dette som rådende oppfatning framstår ruinene som de eldste kjente templer i verden. De er trolig mer enn 10 000 år gamle, fra tidlig steinalder.

Alternativ tolkning

Canadieren har imidlertid en alternativ tolkning, som utfordrer oppfatningen om at bygningene var gudshus og intet annet.

Banning påpeker at dokumentasjon som tilsier daglige gjøremål på stedet har økt, og trekker fram matlaging og produksjon av flintverktøy.

- Forekomsten av slik dokumentasjon antyder at stedet ikke var blottet for beboere. Sannsynligvis rommet det en stor populasjon, sier han i en pressemelding fra University of Chicago Press Journals.

Ulike typer aktivitet

Banning mener at det bodde folk bodde inni det andre forskere sier var selve templene, og at bygningene var åsted for mange forskjellig typer aktivitet.

- Det er sannsynlig at noen av husene ble brukt til ritualer, til fest og begravelser, magi og innføringer/opptaksriter.

- Likevel er det, i det store og hele, ingen grunn til å ha en forhåndsantakelse om at bygningene ved Göbekli Tepe ikke også var hus for folk, sier arkeologen, som er tilknyttet University of Toronto..

Nye utgravninger, endelig svar? 

Kanskje kan nye utgravinger på stedet gi et endelig svar på hvordan bygningene ble brukt?

I mellomtiden håper Banning at forskere ikke automatisk vil anta at forekomster av kunst på strukturene i Göbekli, eller andre steder i verden, kun kan bety at man har med bygg for religionsutøvelse å gjøre.

Banning opplyser at det finnes store mengder etnografisk dokumentasjon for at folk har lagt mye arbeid i å dekorere hjemmene sine og plasser omkring dem.

- Det har vært gjort blant annet for å feire forfedres heltedåder, fortelle historier og beskrive ritualer, ifølge Banning.

Referanse:

E. B. Banning, So Fair a House: Göbekli Tepe and the Identification of Temples in the Pre-Pottery Neolithic of the Near East. Current Anthropology 52:5 Oktober 2011. Sammendrag og første side her.