Ånden i laboratoriet

To tredeler av amerikanske forskere kaller seg spirituelle. Mellom bruddflater der ateister står steilt mot dogmatikere, finnes et mørkt kontinent, der tro diskuterer med viten.

Publisert
Elaine Howard Ecklund (Foto: Tommy LaVergne)
Elaine Howard Ecklund (Foto: Tommy LaVergne)

Dette mørke kontinentet kaster forskningen til Elaine Howard Ecklund delvis lys over. Den amerikanske sosiologen skildrer hvordan folkereligiøsitet og forskning sammen frambringer en ny spiritualitet.

Spiritualiteten er frikoblet fra tradisjonelle religiøse dogmer og institusjoner, og trives altså godt i amerikanske labotatorier og seminarrom, ifølge Ecklund.

- I det store og hele er forskere mer spirituelle enn vi hadde ventet, skriver hun i en nylig publisert artikkel i tidsskriftet Journal for the Scientific Study of Religion.

Hun har kartlagt religiøse holdninger hos nesten 1700 forskere ved 21 amerikanske eliteuniversiteter. 275 av disse forskerne gjennomgikk dybdeintervjuer.

Buddhisme var den religionen som flest blant de ambivalente forskerne kom godt ut av det med. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Buddhisme var den religionen som flest blant de ambivalente forskerne kom godt ut av det med. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Utfordrer stereotypier

- Det faglig interessante i artikkelen dreier seg om de mange mellomposisjonene, der forskerne omtaler grensene mellom vitenskap og religiøsitet som porøse, sier Terje Stordalen, professor ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Han kjenner noe til de amerikanske forholdene, og mener at artikkelen er forfriskende, fordi den utfordrer de stereotype motsetningene mellom forskning og religion.

God og dårlig religion

70 prosent av forskerne mente altså at forskning og religion bare av og til var i konflikt. Blant disse forskerne var det klare meninger om hva slags religion som var god og dårlig religion:

- God religion .. lar seg endre i møtet med ny kunnskap, den er ”tilpasningsdyktig”, mens dårlig religion er ”rigid”, stivnet. God religion er basert på ”moralske prinsipper”, mens religion som beskrives i negative ordelag er basert hovedsakelig på ”moralske bud”, heter det i artikkelen til Ecklund og kollegene hennes.

- God religion oppmuntrer til ”et mangfold av trossyn”; dårlig religion innfører ”ensrettende trosstrukturer”, skriver Ecklund videre at forskerne mente.

Omdefinerer religion

Hun viser til hvordan denne store ambivalente gruppen er med på å omdefinere selve begrepet religion. 68 prosent i gruppen betegnet seg selv som spirituelle til en viss grad.

Denne spiritualiteten ga en vekselvirkning mellom religion og forskning, som en av forskerne uttrykte på denne måten i artikkelen:

Jeg tror at på det aller viktigste nivået er [forskning] mer likt et kunstnerisk uttrykk. Ofte er det ikke noe logisk eller rasjonelt som fører til ny innsikt … Noen ganger beskriver folk det som et ”troens sprang”.

- Idéer om religion bidrar til spiritualiteten, og gir forskere et annet språk for å snakke om vitenskapelige oppdagelser. (…)Spiritualitet flyter fra vitenskap, men også inn i vitenskap, og gir faktisk vitenskapelig innsikt, skriver Ecklund i artikkelen.

Buddhisme var den religionen som disse forskere hadde det beste forholdet til, mens evangelisk kristendom og fundamentalisme kom dårligst ut.

Ignorans eller kamp

Slik var det også i den mindre gruppen av forskere som var entydig negative til religion.

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

De fleste antireligiøse forskerne definerer religion på en avgrenset, fundamentalistisk måte, ifølge Ecklund.

Både naturforskere og forskere fra humaniora og samfunnsvitenskap har disse holdningene. Motstanden deres får to uttrykk.

Noen velger å ignorere religion fullstendig, fordi de anser religiøse som håpløse. Ecklund siterer en av disse forskerne:

Jeg kunne diskutere med dem til jeg ble blå i ansiktet, men det kommer ikke til å forandre troen og religionen deres. Så jeg lar dem bare tro hva de vil.

Andre tar opp kampen. De ser en uunngåelig konflikt mellom forskning og religion, på samme måte som den profilerte antireligiøse forskeren Richard Dawkins.

En av de intervjuede forskerne uttrykker det slik: Dogmene som religion holder fast ved, står i motsetning til vitenskap. De kommer til å tape til slutt, tror jeg. Jorda er ikke lenger flat …

Religiøse med godt ry

Men selv om disse forskerne avviste tradisjonell religion, så hadde de gode erfaringer med kolleger som hadde en slik tro.

Ecklund bruker Francis Collins som eksempel. Han har ledet The Human Genome Project, som første gang kartla hele det menneskelige arvestoffet.

Collins er også en frittalende evangelisk kristen, men nyter likevel stor respekt blant antireligiøse, slik dette sitatet viser:

Det er er noen mennesker med svært dyp religiøs tro som ikke lar disse tingene føre til konflikt. Et av de herlige eksemplene jeg har hørt om er denne fyren, Francis Collins ..

Troende studenter

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Slike prominente modellfigurer kunne altså slå en kile inn i muren av religiøs motstand. En annen utfordring kom nedenfra, fra studentene.

Disse hadde noen ganger med seg barnetroen inn i forelesningssalene, og det merket professorene.

En biolog fortalte til Ecklund at hun var ”ganske overrasket over hvor mange av studentene våre som er svært religiøse”.

Denne biologen var selv ateist, men forklarte at hun gjorde et ærlig forsøk på å formidle forskningen slik at studentene ikke trengte å inngå kompromiss med livssynet sitt.

Utenkelig i Norge

- Her er nok USA ganske forskjellig fra Europa og Norge, kommenterer Terje Stordalen.

- I USA er religion en kulturell kraft i befolkningen som undervisningsinstitusjonene må ta hensyn til, blant annet av markedsmessige årsaker.

- Det er i USA en sterk generell gudstro, såkalt theisme, der Islam også passer inn, slik kristendommen gjør.

Kombinert med et ønske om å unngå stereotype konfrontasjoner mellom religion og vitenskap, fører dette altså til at religion trekkes inn i forelesninger i naturfag. I Norge ville det vært utenkelig, mener Stordalen.

- I Norge ville det vært politisk og faglig umulig å skulle anerkjenne den kulturelle verdien i noen form for religiøs ”naturvitenskap”, sier han.

Ikke-tema

Terje Stordalen (Foto: Universitetet i Oslo)
Terje Stordalen (Foto: Universitetet i Oslo)

Dette kan virke paradoksalt. I Norge og Europa er jo striden mellom kristne fundamentalister og forskere mye mindre hissig enn i USA.

- Når forholdet mellom religion og vitenskap så sjelden tematiseres i Norge, kan det skyldes den sterke koblingen mellom stat og kirke som fortsatt foreligger, mener Stordalen.

- I Norge og mange andre europeiske land har institusjonell religion fortsatt en så sterk formell og symbolsk binding til staten, at vitenskapene fortsatt ser seg nødt til å avvise enhver form for religiøs tale om vitenskapelige tema, sier han.

Den samme motviljen mot å trekke religion inn i forskningen kan være årsaken til at det ikke har vært forsket på religiøse holdninger i akademia i Norge. Ingen som forskning.no har snakket med, kjenner til slik forskning.

Sponset av Templeton Foundation

Nå er heller ikke forskningen til Elaine Ecklund helt ukontroversiell. Den amerikanske matematikeren Jason Rosenhouse har i en blogg kritisert hennes tolkning av resultatene, og mener at den inkluderer alt for mange forskere i gruppen religiøse.

John Templeton Foundation har støttet prosjektet hennes med i underkant av 300 000 dollar.

Denne amerikanske organisasjonen arbeider i utgangspunktet blant annet for å forene religiøse tanker med den innsikt som forskningen gir.

- Støtter ikke intelligent design

Den har vært anklaget for å støtte blant annet idéen om intelligent design.

Denne teorien hevder at evolusjonen ikke er nok til å forklare livets utvikling, men at det må en ytre skapende intelligens til. Templeton Foundation benekter selv at de støtter dette.

- Vi støtter ikke den politiske bevegelsen kjent som ”intelligent design”, heter det på en nettside med ofte stilte spørsmål fra organisasjonen.

- Strenge retningslinjer

- The Templeton Foundation har strenge retningslinjer for hva slags forskning de støtter, skriver Elaine Ecklund i en e-post til forskning.no.

Hun forteller videre at hun flere ganger har søkt Templeton Foundation og fått avslag, men altså ikke denne gangen.

- De går nesten i spagaten for ikke å påvirke forskningen i det hele tatt, og er kanskje til og med overivrige etter å møte anklager om at det kan være annerledes, skriver Ecklund.

- Noen amerikanske forskere er nok engstelige for at studien til Ecklund skal brukes til å gi kreasjonisme og intelligent design legitimitet og plass i amerikanske skoler, sier Stordalen.

Skjult agenda?

- Det er for øvriig påfallende at Ecklund har gjennomført et så stort forskningsprogram for å spørre forskere hva de mener om religion, men uten å si noe om sin egen religiøse posisjon og dens betydning for hennes egen forskning. Hvis hun har en agenda, så skjuler hun den i artikkelen, fortsetter han.

Ecklund forklarer sin motivasjon for forskning.no:

- Jeg begynte med denne forskningen fordi den rett og slett er sosiologisk interessant for meg. (…) Etter at jeg fant de resultatene jeg gjorde fra studien, ble jeg mer motivert for å se forskere og religiøse mennesker som bryter ned misforståelser om hverandre, skriver hun i en e-post.

Resultatene ble første gang lagt fram i boka Science vs. Religion: What Scientists Really Think i 2010.

Referanse og lenker:

Elaine Howard Ecklund, Jerry Z. Park og Katherine L. Sorrell: Scientists Negotiate Boundaries Between Religion and Science, Journal for the Scientific Study of Religion (2011) 50(3):552–569

Religious Scientists: Faith in the American University, innlegg av Elaine Ecklund i Huffington Post

Scientists in the pews, innlegg av Elaine Ecklund i The Washington Post

Can Atheists be Spiritual? Scientists Say ‘Yes’, artikkel i Templeton Report, fra John Templeton Foundation

Prosjektbeskrivelse fra John Templeton Foundation, med økonomisk støtte

Science and Religion, kritisk blogginnlegg mot boka til Elaine Ecklund fra matematikeren Jason Rosenhouse