Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lumbini i Nepal har lenge vært et viktig sted for buddhistene. Det var nemlig her prins Siddharta Gautama – som senere ble selveste Buddha – skal ha blitt født i 563 f. Kr. eller deromkring.
Ifølge legendene holdt den fødende dronninga seg til et tre i Lumbinihagen da godklumpen kom til verden.
Og arkeologene har tidligere oppdaget rester etter Buddha-templer fra så tidlig som 200-tallet f. Kr, nettopp i Lumbini. Men ikke før det. Derfor har noen forskere spekulert på om ikke det egentlige fødselstidspunktet for den berømte prinsen også var nærmere disse tidene.
Men nå har forskerne funnet hittil ukjente rester etter tømmerbygg, under andre mursteinstempler på stedet.
Rom med trerøtter
Trestrukturene ser ut til å ha samme form som templene over, og forskerne har klart å datere dem til 500-tallet f. Kr, ifølge en pressemelding fra National Geographic Society.
Arkelogene tror vi rett og slett kan ha funnet verdens aller første Buddha-helligdom.
Foruten plasseringa, er det formen som hinter om at tømmerbygget handler om Buddha. Som templene over, har konstruksjonen et takløst rom i midten. Der inne finnes det spor etter eldgamle trerøtter.
Forsker Robin Coningham fra Durham University og kollegaene hans mener helligdommen kan være bygd rundt det selvsamme treet i fødselshistorien til prins Siddharta.
Slukt av jungelen
Ifølge buddhistiske historier skal Buddhaen selv på dødsleie ha anbefalt alle buddhister å besøke Lumbini. Og det har mange troende også gjort.
Fem århundrer etter Kristus var stedet fortsatt et populært pilegrimsmål, og kinesiske kilder forteller om en helligdom ved siden av et tre. Så ble Lumbini glemt og slukt av jungelen i middelalderen, bare for å dukke opp igjen på kartet i 1896.
Da ble stedet gjenoppdaget etter at nepalske arkeologer snublet over en pilar fra 200-tallet f. Kr, med navnet Lumbini og beskrivelser av et besøk av keiser Ashoka den store.
I dag besøker flere hundre tusen buddhister helligdommen i Lumbini hvert år, og stedet har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1997.
Det kommer vel neppe til å endre seg etter denne oppdagelsen.
Referanse:
Forskningen er publisert i Antiquity. Forskerne bak funnet er R. Coningham, K. P. Acharya, K.M. Strickland, C.E. Davis, M.J. Manuel, I. A. Simpson, K. Gilliland, J. Tremblay, T.C. Kinnaird & D.C.W. Sanderson.