Mange pasienter med depresjon og bipolar lidelse får også problemer med hukommelsen. Selv når sykdommen er borte, kan de kognitive problemene fortsatt gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
Mange pasienter med depresjon og bipolar lidelse får også problemer med hukommelsen. Selv når sykdommen er borte, kan de kognitive problemene fortsatt gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Vil forebygge psykiske lidelser med vitaminer

Med en storstilt studie av sammenhengen mellom gener, D-vitamin-nivåer og schizofreni hos 80 000 nyfødte håper danske og australske forskere å bidra til å forebygge psykiske sykdommer.

Publisert

Schizofreni og depresjon

Hvert år konstateres det i Danmark 3500 nye tilfeller av schizofreni, og 43 000 personer lever med sykdommen.

I Danmark er det årlig 11 000 nye tilfeller av depresjon, og 32 000 menn og 59 000 kvinner lever med sykdommen.

Kilde: Sykdomsbyrden i Danmark 2015, Sundhedsstyrelsen.

Hva er schizofreni?

Schizofreni er en alvorlig psykisk sykdom som er karakterisert av forvrengt virkelighetsoppfatning, ofte i form av vrangforestillinger (som regel forestillinger om forfølgelse) og hallusinasjoner (ofte i form at stemmer).

Schizofreni er ikke bare én diagnose, men kan gi seg til uttrykk i flere former for symptomer.

Kilde: Sykdomsbyrden i Danmark 2015, Sundhedsstyrelsen.

Hvorfor får noen schizofreni?

Schizofreni debuterer ofte i ungdommen og kan i noen tilfeller utløses av narkotikabruk, traumatiske opplevelser eller stress.

En stor del av forklaringen ligger i genene, men også psykiske, sosiale og miljømessige påvirkninger har en betydning, som infeksjoner under graviditet og sosiale belastninger.

Færre kvinner enn menn får schizofreni, og forløpet er ofte mildere hos kvinner.

Kilde: Sykdomsbyrden i Danmark 2015, Sundhedsstyrelsen.

Et lavt nivå av D-vitamin i kroppen hos gravide og nyfødte kan påvirke hjernens utvikling. Det kan føre til økt risiko for schizofreni senere i livet.

Det er de foreløpige resultatene fra et forskningssamarbeid mellom Aarhus Universitet i Danmark og University of Queensland i Australia.

En av verdens ledende schizofreniforskere, den australske psykiateren og professoren John McGrath, skal delta i et forskningsprogram for å kartlegge de miljømessige og genetiske årsakene til schizofreni og andre psykiske sykdommer. Det danske Grunnforskningsfondet har gitt 30 millioner kroner til prosjektet.

– Vi skal undersøke 80 000 blodprøver fra nyfødte. Hvis resultatene støtter våre foreløpige funn, er det veldig spennende. Et D-vitamin-tilskudd til gravide kan kanskje forebygge schizofreni og andre psykiske sykdommer. Ryggmargsbrokk blir for eksempel i dag forebygget av folinsyre, forklarer John McGrath.

Han understreker at vitamintilskudd bare vil forebygge noen tilfeller, for mentale sykdommer oppstår på bakgrunn av mange faktorer, både genetiske og miljømessige.       

Blodprøver fra nyfødte kan gi svar

Den australske forskeren vil undersøke schizofreni, depresjon, bipolar lidelse, ADHD og autisme sammen med professor Preben Bo Mortensen fra Center for Registerforskning ved Aarhus Universitet i Danmark.

Ved hjelp av data fra danske myndigheter har de funnet fram til 50 000 personer som senere i livet er diagnostisert med én eller flere av sykdommene. Nivået av D-vitamin ved fødselen skal sammenlignes 30 000 friske personer.

– Vi vil måle nivået av D-vitamin i blodprøver fra 80 000 nyfødte og se på hva det betyr for risikoen for schizofreni, bipolar lidelse, depresjon, ADHD og autisme senere i livet, utdyper Mortensen.

Statens Serum Institut har blodprøver fra alle nyfødte i Danmark.

Gen kan påvirke D-vitamin-nivå

Forskerne vil også undersøke hvordan de genene spiller sammen med miljøfaktorer, blant annet D-vitamin. De danske dataene er unike fordi genprofiler og miljøfaktorer kan kombineres.

– Vi vil for eksempel undersøke om det er økt risiko for mentale sykdommer hvis bestemte gener påvirker D-vitamin-stoffskiftet eller kalsiumstoffskiftet, forklarer Mortensen.

Kalsium er viktig for hjernens utvikling, og D-vitamin er viktig for regulering av kalsiumnivået.

– Hvor mye kalsium som flyter inn og ut av nervecellene, er relevant for utvikling av flere mentale sykdommer. Vi kan se nærmere på sammenhengen fordi vi både har D-vitamin-nivået og genetiske analyser fra personer med sykdommene, forteller Mortensen.

– Vi har også forsket på de molekylære mekanismene som kan ligge bak hvordan D-vitamin påvirker hjernen. Dyreforsøk tyder på at D-vitamin spiller en viktig rolle, men de er ikke blitt publisert enda, supplerer McGrath.

Avslørt viktig kunnskap om selvmord

Prosjektet vil gi et enormt løft på schizofreniområdet, mener Poul Videbech, som er professor og overlege ved Psykiatrisk Center Glostrup i Danmark.

– Slik grunnforskning er inspirerende for hele psykiatrien, og det er veldig dyktige mennesker som har fått bevilgningen, sier han.

– Vi vet at personer med psykiske lidelser i gjennomsnitt lever 20 år kortere enn andre. Det er det veldig mange grunner til, og de årsakene har vi muligheter for å kartlegge ved hjelp av de danske registrene og den enestående ekspertisen ved Center for Registerforskning, sier Videbech.

Han mener at analyser av registerdata har vært veldig nyttig.

– Det har vist selvmord ofte skjer i dagene etter at en pasient er skrevet ut fra en psykiatrisk avdeling. Det er viktig kunnskap, sier Videbech.

– Vi kan også se hvilke kroppslige sykdommer schizofreni-pasienter typisk får. Risikoen for hjertesykdom er for eksempel dobbelt så høy. Det er også viktig å være klar over, forklarer Videbech.

Den nye forskningen kan også peke videre mot områder som bør undersøkes ved dyrestudier eller hjerneskanning. Det kan være hvordan hjernen utvikler seg og hvilken rolle for eksempel D-vitamin spiller for utviklingen.

Depresjon og angst

Det er ikke bare D-vitamin som er i søkelyset i det femårige prosjektet.

McGrath arbeider tett sammen med andre forskere ved University of Washington om det verdensomspennende prosjektet Global Burden of Disease, som han vil koble de danske tallene til.

– Vi vil se på sykdomsbyrden for psykiske sykdommer basert på de danske registrene. Vi vet allerede at depresjon og angst utgjør 20 prosent av den samlede sykdomsbyrden i Danmark. Hvis en person får en psykisk sykdom som 17-åring, og ikke avslutter skolen eller får en jobb, er det er en stor byrde for samfunnet, forklarer McGrath.

Depresjon og angst har så stor betydning fordi de ofte rammer tidlig og blir kronisk, i motsetning til for eksempel kreft, som ofte er dødelig, og ofte rammer senere i livet.

Å ha en psykisk sykdom gir også større risiko for andre sykdommer, og det vil forskerne se nærmere på.

– Schizofreni gir risiko for andre psykiske sykdommer eller for fedme, diabetes og høyt blodtrykk, sier McGrath.     

Ingen andre har så gode data

Også et stort prosjekt med base ved Harvard University, The WHO World Mental Health Survey, vil bli en del av det danske forskningsprosjektet. Forskerne vil se på om de tendensene man ser i resten av verden, også avspeiler seg i de danske dataene.

– Er det for eksempel en sammenheng mellom depresjon og kreft, mellom schizofreni og hjerteanfall og mellom alkoholmisbruk og angst? Ved Aarhus Universitet har de allerede sett på noen av de sammenhengene, og vi vil sammenligne sykdomsbildet med det i andre land, forteller McGrath.

Det er en helt spesiell grunn til at det er interessant å få de danske dataene koblet til det globale prosjektet.

– Det er ingen andre land som har så gode data. I andre land har man samlet inn data ved spørreskjema. De danske dataene er basert ved opplysninger fra sykehuset og er derfor av mye bedre kvalitet, sier McGrath.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.