Annonse

Vil banke vekk problemer

Norske psykologer tror de kan banke vekk følelsesmessige problemer. Enkelte bruker såkalt tankefeltterapi på alle sine pasienter.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Forfatter Solveig Bøhle og psykolog Gunnar Sørbotten snakker om tankefeltterapi og energipsykologi foran en fullsatt sal på Bekkesteua Bibliotek tidligere i år (Foto: Bærum Bibliotek)"

Hva er tankefeltterapi?

Tankefeltterapi (TFT) er en behandlingsform som er sammensatt av elementer fra tradisjonell kinesisk medisin, akupressur, kinesiologi og kognitiv terapi.

TFT ble utviklet av den amerikanske psykologen Roger J. Callahan på slutten av syttitallet.

Behandlingsmetoden bygger på en teori om at kroppen inneholder en type energifelt som kalles tankefelt.

Tankefeltet antas å styre underbevissthet, bevissthet og følelser.

Metoden benyttes for å behandle traumer, angst, fobier, avhengighet, tvangslidelser og psykosomatiske lidelser.

I behandlingen stimulerer man såkalte aku-punkter ved å banke på dem samtidig som man tenker på det aktuelle følelsesmessige problemet.

Problematiske tanker, følelser og smerter forstås som blokkeringer i tankefeltene. I starten får klienten behandling av terapeut, men læres etter hvert opp i å utføre behandlingen på seg selv.

Det finnes ingen bevis for at TFT har noen virkning.  

Kilde: NIFAB

Psykologene Gunnar Sørbotten og Birger Kristiansen driver Norsk Institutt for Energipsykologi. Begge to driver praksis og har driftsavtaler med kommunen, noe som betyr at pasienter blir henvist til dem fra fastlege. Siden 2002 har de to dessuten holdt kurs i energipsykologi for til sammen rundt 300 psykologer.

Banker på punkter

Tankefeltterapi og energipsykologi er alternative psykologiske metoder som er basert på at man kan bruke det såkalte bioenergetiske systemet til å diagnostisere og behandle psykiske problemer.

I praksis går behandlingen blant annet ut på at man skal tenke rolig på det problemet man har, og så stimulere de valgte behandlingspunktene med 7-8 lette fingerbank.

Ifølge energipsykologien er kroppene våre fulle av slike ulike behandlingspunkt, og man kan banke på dem slik at man “løser opp de blokkeringene som finnes i nervesystemet”. For eksempel skal behandlingspunktene for skam ligge på siden av hånda, på haken og oppe på brystet.

"Tankefeltterapi og energipsykologi er basert på de samme energibanene, eller meridianene, som brukes i akupunktur. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at disse banene finnes. (Illustrasjon: iStockphoto)"

Krav om dokumentert virkning

Psykologer som er medlemmer av Norsk Psykologforening er underlagt en prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Evidensbasert praksis betyr at behandlingsmetodene har en dokumentert virking.

I denne står det at hensikten med erklæringen er å ”…fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk underbygde prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon.”

Gunnar Sørbotten er både medlem av Psykologforeningen og har driftsavtale. Han sier at han integrerer tankefeltterapi i all behandlingen han gjør.

- For min del er dette en metode jeg bruker for å effektivisere all behandling jeg holder på med, sier han til forskning.no.

Hvordan stiller energipsykologi og tankefeltterapi i forhold til kravet om evidensbasert behandling?

- Jeg mener disse behandlingsformene er mer overbevisende enn andre, og det mener jeg ut fra det jeg ser selv, og ut fra en del forskning, sier han.

Ingen bevis

På nettsidene til Norsk Institutt for Energipsykologi refereres det til en rekke forskningsartikler og bøker som omtaler energibaner.

Studien som refereres til når det skal bevises at energisystemet i det hele tatt finnes er et forsøk gjort i Paris i 1985, hvor forskere med professor Vernejoul i spissen injiserte radioaktive isotoper (Technetium 99) inn i pasienter og fulgte isotopenes bane i kroppen med et spesialkamera.

Forskerne konkluderte med at energisystemet fantes fordi de mente isotopene fulgte kroppens meridianlinjer som er kjent fra akupunktur.

Funnet fikk stor oppmerksomhet og det var i utgangspunktet ingen grunn til å tro at de franske forskerne hadde gjort dårlig arbeid. Problemet er at ingen har greid å gjenta forsøket.

Ifølge Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (Nifab), som er etablert og finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, finnes det per i dag ingen vitenskapelige studier som kan påvise at meridianer faktisk eksisterer.

Likevel er teorien om disse energibanene sentral i energipsykologien og andre former for alternativ behandling. Nifab skriver også at det foreløpig ikke finnes noen vitenskapelige studier som kan dokumentere at tankefeltterapi har effekt på psykiske lidelser. 

- Vet det fungerer, men vet ikke hvordan

Sørbotten forteller at tankefeltterapi i utgangspunktet virker på samme måte som akupunktur - vi vet at det fungerer, men vi forstår ikke helt hvordan.

- Jeg oppfatter det slik at energipsykologi er relativt teoriløst, men at vi befinner oss i et område som kanskje svever litt mellom den klassiske energitenkningen fra kinesisk medisin på den ene siden og kvantefysikk på den andre.

- Det som er viktig for meg som klinisk psykolog er at jeg ser at jeg får helt andre resultater i psykologisk behandling nå enn jeg har fått før.

- Ser ganske harmløst ut

Arnulf Kolstad, professor i psykologi ved NTNU, mener det ikke skader at psykologer tenker utradisjonelt, og sier at energipsykologi og tankefeltterapi ser ganske harmløst ut.

Han sier han har tatt en titt på nettsidene til Norsk Institutt for Energipsykologi, men er ikke særlig overbevist om at de har funnet det endelige svaret.

- Et par av artiklene de refererer til har ikke vært fagfellevurdert, ifølge tidsskriftredaktøren, og det gjør det jo litt spesielt.

Han trekker frem at tradisjonelle kinesiske leger i Kina, der ideen om energistrømmer er særlig utviklet, praktisk talt ikke behandler psykiske lidelser, fordi de mener det er lite de kan gjøre.

- Psykologi er en vitenskap

Tim Brennen, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har en annen oppfatning. Han vil gjerne støtte flerfoldighet i psykologifaget, men mener man må være forsiktig med å åpne opp for hva som helst.

- Psykologi er en vitenskap, og psykologisk behandling og terapi skal ha empirisk støtte, sier Brennen til forskning.no.

Han sier også at det å bruke feil terapi kan forårsake store skader hos mennesker, og trekker frem et eksempel fra USA hvor terapeuter ble dømt for å ha plantet falske minner hos pasienter om blant annet overgrep i barndommen.

- Hva er grunnen til å kaste seg ut i energipsykologien? Er det bedre enn godkjente metoder? Ut i fra det jeg leser er det ingen grunn til å droppe etablerte behandlinger og løpe etter energipsykologien, avslutter han.

"Teorien om "energitoxiner" er sentral i energipsykologien. Ifølge toksikolog Kari Espolin Fladmark er dette fjas. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Teorien om “energitoxiner”

Det andre teorietiske grunnlaget som nevnes på nettsidene til de to psykologene er ideen om såkalte energitoxiner, som defineres som alle stoffer med en energetisk frekvens som svekker kroppens eget energisystem.

- I prinsippet kan enhver substans med sin iboende energi fungere toxisk. Hva som hos en person gir slike reaksjoner gjelder ikke nødvendigvis for andre, står det på instituttets temaside for energitoxiner

- Energitoxiner er ikke det samme som det vi allment kaller allergier. De igangsetter ikke histaminreaksjon, ei heller kan de påvises via sine antistoffer eller ved tradisjonell hudtesting, står det videre.

- Dette er bare fjas

Kari Espolin Fladmark, førsteamanuensis ved molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, mener bruken av ordet energi i denne sammenheng er meningsløs, og sier hun synes det høres horribelt ut at psykologer som driver med energipsykologi kan ha driftsavtale med staten.

- Dette er bare fjas. Toksiner er én ting, også blander de det med andre begreper og kaller det energitoxiner. Energi kan måles, og man kan ikke bruke dette begrepet med mindre det man omtaler kan måles.

- De bare kaster ut ordet fordi det høres vitenskapelig ut, og fordi det er et ord folk kjenner igjen. Hvorfor kan de ikke bruke et annet ord? De lurer bare folk ved å bruke ordet energi, sier hun til forskning.no.

Powered by Labrador CMS