Utgiftene til psykisk helsevern økte mer enn kostnadene til fysiske sykdommer og skader i fjor. Økningen er i tråd med helsemyndighetenes ønske om å satse på psykisk helsevern. (Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix)
Utgiftene til psykisk helsevern økte mer enn kostnadene til fysiske sykdommer og skader i fjor. Økningen er i tråd med helsemyndighetenes ønske om å satse på psykisk helsevern. (Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix)

Utgiftene til psykisk helse økte i 2017

Utgiftene til psykisk helsevern økte mer enn kostnadene til fysiske sykdommer og skader i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Published

Utgiftene til psykisk helsevern hadde størst prosentvis vekst fra året før med en økning på 3,61 prosent for helsevern rettet mot barn og ungdom, og på 2,99 prosent i psykisk helsevern for voksne.

For somatiske tjenester (fysiske sykdommer og skader) var økningen på 1,96 prosent og for rusbehandling kun 0,96 prosent. At driftskostnadene øker for psykisk helsevern, er i tråd med helsemyndighetenes satsing på dette området.

Myndighetene ønsker at psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal ha en prosentmessig sterkere vekst enn somatiske tjenester. Mens målet for satsingen på psykisk helse ble nådd i fjor, lyktes dette ikke når det gjaldt rusbehandlingsfeltet.

Noe av forklaringen på dette kan være at det er vanskelig å skille mellom psykiatri og rusbehandling. For styring og statistikkformål blir TSB og psykisk helsevern for voksne sett på som to isolerte helsetjenester. Mange har imidlertid, samtidig, eller over tid, både rusrelaterte og psykiatriske diagnoser. Dermed behandles pasienter med rusproblematikk ofte på institusjoner for psykisk helsevern, skriver SSB.

Over tid viser det seg at kostnader til rusbehandling er det området som har økt mest siden 2005. Også kostnadene til psykisk helsevern for barn og ungdom har økt mer enn utgiftene til psykisk helsevern for voksne og til somatiske tjenester.