Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vincent van Gogh, som malte noen av sine vakreste bilder mens han oppholdt seg på sinnssykeasylet i Saint-Remy i Provence.
Virginia Woolf, som til slutt ga opp kampen mot depresjonen, og fylte frakkelommene med stein før hun gikk i elva.
Den paranoid schizofrene nobelprisvinneren John Nash, som har gitt inspirasjonen til filmen Et vakkert sinn.
Forestillingen om det gærne geniet er slett ikke ny. Men nå antyder en svensk kjempestudie at mytene faktisk har solide røtter i virkeligheten.
Kunstnere, forfattere og forskere
Resultatene viser at bipolar lidelse er vanligere i alle grupper mennesker med kunstneriske eller vitenskapelige yrker: fra dansere og fotografer til forskere og forfattere.
Selv pasientenes slektninger har oftere kreative yrker, står det i en pressemelding fra Karolinska institutet, hvor forskningen er gjort.
Sammenhengen er spesielt sterk for forfattere. De ser ut til å ha økt risiko for de fleste psykiske sykdommer.
Forfattere blir oftere rammet av bipolar lidelse, schizofreni, depresjon, angstlidelser og misbruk. De har også en 50 prosent høyere risiko for å begå selvmord, sammenlignet med resten av befolkningen.
Fordelaktige trekk ved sykdom
Dette vekker tanker om hvordan vi skal se på psykisk sykdom, mener mannen bak rapporten, Simon Kyaga fra Karolinska institutet i Sverige.
- Om man har det synet at visse ting forbundet med pasientens sykdom faktisk er fordelaktige, da åpner det for en ny måte å forholde seg til behandlingen, sier han i pressemeldingen.
- Da må legen og pasienten i samråd bli enige om hva som skal behandles og i så fall på bekostning av hva.
- Innen psykiatrien og medisinen generelt har det vært en tradisjon for å se sykdom i et svart-hvitt-perspektiv, der man har strebet etter å kurere pasienten og få bort alle innslag som er ansett som syke.
Nesten hele Sverige med
Kyagas resultater er basert på data fra nesten 1,2 millioner pasienter, og deres slektninger helt ut til tremenningnivå.
Alle ble sammenlignet med friske kontrollpersoner, og dermed er altså størsteparten av den svenske befolkningen de siste tiåra inkludert i studien.
Annonse
Undersøkelsen omfattet mange psykiske diagnoser, som schizoaffektiv lidelse, depresjon, angstlidelse, alkoholmisbruk, stoffmisbruk, autisme, ADHD, anoreksi og selvmord.
Dette er dermed den største undersøkelsen som har dokumentert en sammenheng mellom kreativitet og psykisk sykdom.